– Om planene endres i tråd med våre forslag, vil vi kunne spare 20 000–25 000 dekar areal og 210–225 milliarder kroner i utbyggingskostnader, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.

• Les rapporten her!

– Motorveier for høy fart var Fremskrittspartiets medisin, og nå får vi smake bivirkningene i form av høye kostnader og store naturødeleggelser, understreker Gulowsen.

Stadig flere tar nå til orde for å endre veipolitikken, i form av å satse mer på å vedlikeholde og utbedre de veiene vi har, med fokus på trafikksikkerhet, framfor å bygge overdimensjonerte motorveier for høy fart, med store negative konsekvenser for natur, matjord og klima.

– Denne rapporten er et innspill til arbeidet med å endre veiplanene. Den peker på generelle forutsetninger for å få til god veiplanlegging og ser konkret på de 23 strekningene, med en analyse av status, utfordringer og våre alternative løsninger, påpeker Holger Schlaupitz, som er forfatter av rapporten og fagsjef i Naturvernforbundet.

Motorveinettet er stadig blitt større, og med ny standard fra 2015 om at motorveier skal bygges for 110 km/t blir konsekvensene enda større.

– Høyere fart krever rettere vei, som gjør det enda vanskeligere å bygge uten store inngrep i natur og matjord. Høyere fart gir også høyere energiforbruk, mer støy, mer utslipp av svevestøv og mikroplast og høyere klimagassutslipp, forteller Schlaupitz.

Naturvernforbundet er opptatt av at veiplanene må endres nå, for å unngå at det settes i gang utbygginger som vil kreve store beløp i framtida.

– Det verste er naturligvis at miljøet blir taperen, men det vil også binde opp så mye penger at vi frykter at det vil bli vanskelig å prioritere rassikring og andre trafikksikkerhetstiltak og å vedlikeholde det veinettet vi har – i hele landet, forteller Gulowsen.

– Vi ser også at kostnadene med veibygging øker dramatisk som følge av økte råvarepriser og press i økonomien. Det er grunn til å anta at de reelle kostnadene vil bli enda større.

Naturvernforbundet vil at noen prosjekter droppes helt, mens andre nedskaleres.

– Av de 23 strekningene er det noen som bør droppes helt, sånn som Hordfast sør for Bergen. Andre steder kan dagens vei utbedres til en langt lavere pris og med mindre miljøskade enn om det bygges nye. Noen steder aksepterer vi ny vei, men da bør den bygges mer skånsomt enn det dagens planer legger opp til, påpeker Schlaupitz.

Mens noen veiutbygginger er i en tidlig planleggingsfase, er andre nær byggestart.

– Stortinget kom før jul med klare signaler om at veiene må bygges mer skånsomt utbygginger revurderes. Stortinget må nå følge opp med konkrete endringer, der store motorveier nedprioriteres og vedlikehold av dagens veinett prioriteres. Regjeringen har en gyllen sjanse til å endre kurs i revidert statsbudsjett, som legges frem 12. mai, avslutter Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.

De 23 veistrekningene er vist på kartet nederst i saken. Veiutbygginger som krever ekstra fokus i 2022 fordi planene er i en kritisk fase, er vist i punktlisten under.