Kampen om Alta-Kautokeinovassdraget er  ved siden av kampen om Mardøla sommeren 1970 blitt selve symbolet på folkelig motstand mot en kraftutbygging.  Saken fikk stor betydning for behandlingen av kratutbyggingssaker som kom i etterkant, og ikke minst for arbeidet med samiske rettigheter.

Omkring 10 000 mennesker deltok til sammen i leirene i Detsika og Stilla i årene fra 1979 til -81, i Stillamarsjen som fant sted i 1980 og aksjonene som tettet seg til i 1981. Det ble også arrangert store demonstrasjoner i Alta og i Oslo.

Mer enn 1000 demonstranter fikk til sammen 5 millioner kroner i bøter. En rekke personer ble også varetektsfengslet høsten 1081, eller måtte i fengsel på grunn av bøter som ikke ble betalt.

4 av lederne – Tore Bongo, Per Flatberg, Alfred Nilsen og Svein Suhr, ble i mars 1983 dømt etter oppviglerparagrafen til betinget fengsel og høye bøter.

Per Flatberg fulgte Altasaken som generalsekretær i Norges Naturvernforbund på 1970-tallet, og senere som informasjonsleder i Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget. Han mener det er mye positivt å trekke fram fra Altakampen når historien skal skrives.

– Alta har styrket Naturvernet og miljøbevegelsen og hatt en rekke positive effekter som gjør at vi som engasjerer oss i Altakampen føler at vi har fått en oppreisning i årene etterpå, sier han.

– ”Aldri mer Alta” har vært et viktig slagord for miljøbevegelsen, og myndighetene har ikke ønsket en ny konflikt som den i Alta. Alta har hatt stor betydning for utviklingen av holdninger i folket til vern av norsk  vassdragsnatur, påpeker Flatberg og påpeker at Altasaken også bidro til økt oppmerksomhet rundt og forståelse for  samenes situasjon og sak.

Tidslinje:

– Folkeaksjon dannes i juli 1978. På det meste ca. 20000 medlemmer og 85 lokallag

– Utbyggingsvedtak november 1978 (15000 underskrifter mot utbyggingen)

– Folkemøte i Alta 16.1.79 varsler om sivil ulydighet

– Stortinget gjentar utbyggingsvedtaket i juni 1979

– Sommeren 1979: Detsikaleiren med 6.500 deltagere opprettes

– Anleggsarbeidene igangsettes i Stilla 5. juli 1979. Folkeaksjonen blokkerer anleggsveien på ”nullpunktet” i Stilla

– Nytt forsøk på å igangsette anleggsarbeidene 17.september 1979. 40 polititjenestemenn stanses av ca. 150 demonstranter. 92 demonstranter arresteres og bøtlegges.

– Samisk sultestreik på Eidsvolls plass.

– Daværende statsminister Oddvar Nordli 15. oktober: Arbeidet på anleggsveien videreføres ikke før Stortinget har behandlet ny melding

– Stortinget behandler den nye meldingen 30. mai 1980 og opprettholder utbyggingsvedtaket

– Stillamarsjen fra Alta til Masi juli 1980 finner sted med ca. 800 deltagere

– Nyttår 1981: Stillaleiren etableres. Ryddes av 600 politifolk.

– 14. januar 1981 ca. 800 demonstranter aresteres.

– Januar – februar -81: Nålestikksaksjoner. Ny samisk sultestreik

24. februar -81: delvis anleggstans – manglende kulturminneunders.

– 5. oktober -81: Anleggsarbeidene gjenoppras ved Tverrelva. 300 politifolk og ny politibåt i Alta

– Høsten -81: En rekke nålestikksaksjoner og det hardner seg til kravene fra reindrifta om anleggstans avvises. Siste aksjon 8.12.81.

– Folkeaksjonen oppløses 24. januar 1982.

– Alta kraftverk settes i drift i 1987. Finnmark Energiverk ønsker i 1992 å selge sin eierandel: Strømmen for dyr.

*