8 grunner til å si nei til endring av plan- og bygningsloven #valg21
Naturvernforbundet har sammen med ni andre organisasjoner, bedt kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup og regjeringen legge bort planene om endring i plan- og bygningsloven.
Våren 2020 sendte regjeringen ut et høringsutkast om endring i Plan- og bygningslovens §19-2. I forslaget åpnes det for en uthuling av kommunenes areal -og reguleringsplaner. Naturvernforbundet har sammen med ni andre organisasjoner, som representerer over én million mennesker, bedt kommunal -og moderniseringsminister Nikolai Astrup og regjerningen legge bort planene.
8 negative konsekvenser #valg21
- Flere naturområder kan forsvinne. Arealendringer utgjør den største trusselen mot norsk natur, planter og dyr. Endringene vil svekke styringen av arealbruk og muligheten til å se sumeffekten, og dermed forverre situasjonen for naturen i Norge.
- Flere friluftsområder kan forsvinne. Mer utbygging, spesielt når den er dårlig planlagt, ødelegger folks nærnatur, små skogholt der barn leker, og ferdselsmuligheter i strandsonen. Tall fra SSB viser at 64 prosent av søknadene om dispensasjon til bygging i strandsonen innvilges.
- Mer matjord kan forsvinne. Nedbygging av norsk matjord kan bli enklere, og på samme måte som med naturen ses ikke sumeffekten når en dispensasjon vurderes. Med den konsekvens at selvforsyningsgraden kan svekkes.
- Mindre demokrati og mer konflikt. Lovendringen vil innskrenke den direkte demokratiske rettigheten folk har til å bli hørt, da de ikke har slike rettigheter i dispensasjonsbehandling. Konsekvensen vil bli mer konflikt mellom innbyggere og utbyggere, da utbyggerne får fortrinn når de får tillatelse gjennom dispensasjon. Planprosesser hvert fjerde år der alle får delta sidestilt gir forutsigbarhet, mens økt mulighet for dispensasjon gir konstant unntakstilstand.
- Et svekket kunnskapsgrunnlag for beslutning. I forkant av en ordinær planprosess får politikerne et godt kunnskapsgrunnlag fra administrasjonen og gjennom innspill fra innbyggere og organisasjoner. Ved dispensasjon tar politikerne beslutninger basert på et mye tynnere kunnskapsgrunnlag, uten bred involvering.
- Folks, naturens og matjordas rettsvern i fare. Med de foreslåtte endringene blir det vanskeligere for statsforvalteren å fremme innsigelse, og domstolen nektes å prøve kommunenes skjønn i dispensasjonssaker. Dette gjør at rettigheter som folk har i dag blir borte, og at fagmyndigheters mulighet til å sikre viktig natur og matjord svekkes.
- Plan- og bygningslovens intensjon i fare. Loven er tydelig på at arealendringer skal skje gjennom plan. Dersom muligheten til å gi dispensasjon blir utvidet og ikke lenger kun blir et unntak, vil dette undergrave arealplanenes legitimitet.
- Fagfolks klare råd lyttes ikke til. Regjeringens forslag kommer på tross av at Riksrevisjonen i flere rapporter de siste årene har pekt på at dispensasjoner undergraver nasjonale målsettinger. Rådet fra Riksrevisjonen og forskere (EVAPLAN) er derimot å styre gjennom plan, ved å styrke plankompetansen i kommunene.