Frontene i forhandlingene om en ny klimaavtale har blitt hardere den siste måneden. Både når det gjelder hvor store utslippsreduksjoner rike land skal binde seg til å gjennomføre og hvordan nødvendige klimatiltak i utviklingslandene skal finansieres, er det stor avstand mellom hva de fattigste og mest klimautsatte landene krever og hva de rike landene så langt har lagt på bordet. Stemningen har derfor blitt stadig dårligere mellom de rike og fattige landene.

En rekke møter på høyt politisk nivå de siste dagene har imidlertid gitt nye forventninger om framgang i forhandlingene:

• Den 22. september inviterte FNs generalsekretær Ban Ki-Moon statsledere til et København-forberedende toppmøte i forbindelse med åpningen av FNs generalforsamling i New York.
• Senere samme uke møttes G20-landene til toppmøte i Pittsburgh, og også der sto klima på dagsorden. Les Naturvernforbundets oppsummering av toppmøtene i New York og Pittsburgh.

Hvis det fortsatt skal være mulig å håpe på enighet om en sterk og rettferdig klimaavtale i København, må disse forventningene innfris i Bangkok. Etter Bangkok-møtet er det bare fem dager med forhandlinger igjen før COP 15 i København. Dermed vil det bli svært vanskelig å få gjort den nødvendige jobben med innholdet i en ny avtale hvis ikke møtet i Bangkok utnyttes godt.

Følg Naturvernforbundets Bård Lahn i Bangkok på Twitter

Offisiell nettside for møtet i Bangkok

Seminar, fredag 23. oktober:
Status i de internasjonale klimaforhandlingene etter Bangkok. Program og påmelding

Hva skjer på forhandlingsmøtet i Bangkok?
Mens møtene i New York og Pittsburgh var møter på høyeste politisk nivå, er Bangkok-forhandlingene et arbeidsmøte for byråkrater og diplomater som arbeider med det konkrete innholdet i en ny klimaavtale. Møtet skjer i regi av FNs klimakonvensjon (UNFCCC), som også arrangerer COP 15 i København. Det er to forhandlingsgrupper som møtes: Arbeidsgruppa som diskuterer nye utslippsforpliktelser for landene som allerede har forpliktelser i Kyoto-protokollen (forkortet AWG-KP) og arbeidsgruppa som diskuterer en sterkere klimainnsats fra alle land (forkortet AWG-LCA).

Den viktigste oppgaven for forhandlerne som møtes i Bangkok vil være å arbeide videre på teksten i en ny klimaavtale. Tekstforslaget som ligger på bordet er på to hundre sider, og bygger på en rekke til dels svært motstridende forslag som landene har lagt fram så langt i forhandlingene. Under et uformelt møte i Bonn i august begynte arbeidet med å kutte teksten ned gjennom å slå sammen eller luke ut forslag. Dette vil fortsette helt fram til København, der sannsynligvis bare et titalls sider skal vedtas.

Konkret framgang i løpet av de to ukene i Bangkok er svært viktig for mulighetene for å få på plass en ny klimaavtale i København. Hvis man ikke kommer et godt stykke videre i arbeidet med å samle forhandlingene om færre og mer konkrete forslag, vil det bli vanskelig å komme langt nok i arbeidet med teksten i en ny avtale før København-møtet begynner. Etter Bangkok er det bare fem dager med forhandlinger igjen (i Barcelona i november) før det to uker lange København-møtet starter.

Viktige spørsmål i forhandlingene
De to vanskeligste og mest avgjørende spørsmålene i forhandlingene er fortsatt hvor store utslippsreduksjoner rike land skal binde seg til å gjennomføre, og hvordan nødvendige klimatiltak i utviklingslandene skal finansieres. På begge disse områdene er det stor avstand mellom hva de fattigste og mest klimautsatte landene krever, og hva de rike landene så langt har lagt på bordet. Etter at de fleste rike land nå har satt seg utslippsmål for 2020, viser beregninger fra FNs klimasekretariat at de totale reduksjonene i disse landene kan bli så lite som 13 prosent fra 1990-nivå. FNs klimapanel sier at reduksjoner på opp mot 40 prosent er nødvendig for å stoppe temperaturstigningen under 2°C.

På toppen av de svake ambisjonene for utslippsreduksjoner, har de rike landene vært svært lite villige til å diskutere hvor mye penger de vil legge på bordet for å finansiere utslippsreduksjoner og tilpasning til klimaendringene i utviklingsland. EU-kommisjonen la fram et forslag i begynnelsen av september som innebærer at opp til 40 prosent av disse kostnadene må betales av utviklingslandene selv. Dette har ført til at fattige land har blitt enda mindre villige til å diskutere hvilke klimatiltak de kan påta seg i en ny avtale.

I tillegg til disse to avgjørende spørsmålene for innholdet i en ny avtale, vil det i Bangkok bli økende oppmerksomhet på spørsmålet om hva slags form den nye avtalen skal ha. Klimatoppmøtet på Bali bestemte at man i København skal komme fram til en «agreed outcome» – et omforent resultat – uten at det er klart hva det innebærer. Enkelte land ser for seg en ny protokoll til erstatning for Kyoto-protokollen, mens andre vil beholde Kyoto og legge til nye elementer ved siden av den eksisterende protokollen. Det kan være snakk om en ny protokoll i tillegg til Kyoto, eller enkeltvedtak fra toppmøtet som vil være langt mindre juridisk bindende.

USA har foreslått å vedta en «implementing agreement», som blant annet EU er skeptiske til fordi de frykter at en slik avtaleform vil være mindre bindende enn Kyoto-avtalen var. Diskusjonen om den juridiske formen på en ny avtale har imidlertid ikke kommet langt, og vil neppe konkluderes før i siste liten på COP 15 i København.