– Gruvedumpingen må stanses
– Vi ønsker nå å få satt en stopper for gruvedumping i Førdefjorden. Prosjektet har blitt så endret at tillatelsene må trekkes tilbake, sier Truls Gulowsen, nyvalgt leder i Naturvernforbundet. Etter varsel om ytterligere endringer i gruveprosjektet går Naturvernforbundet nå ut og ber om hastemøte med næringsminister Iselin Nybø og klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn.
Gruveselskapet Nordic Rutile, som står bak Engebøprosjektet, har varslet at de vil legge fram nye og endrede planer for gruvedriften i morgen tirsdag 11. mai. I tillegg ligger Naturvernforbundets klager på utslippstillatelse og driftstillatelse på statsrådenes bord. Naturvernforbundet mener at tiden nå er inne for å skrinlegge hele dette prosjektet og vil ta dette opp i møte med statsrådene.
Norge står nå alene sammen med Papua Ny-Guinea om å tillate nye prosjekter med gruvedumping i sjøen. Samtidig har Norge inntatt en lederrolle i arbeidet med å holde havet rent gjennom statsminister Erna Solbergs verv som leder av Det internasjonale havpanelet.
– Hvis man ikke nå trekker tillatelsene tilbake, vil det gi Norge et veldig omdømmetap. Fjelltoppkapping med dumping av gruveavfall i sjøen er så miljøskadelig at det rett og slett ikke kan tillates, sier Gulowsen.
I januar i år utstedte Miljødirektoratet en endret utslippstillatelse til Nordic Rutile. Tillatelsen åpner for dumping av totalt 250 millioner tonn gruveavfall i Førdefjorden. Selskapet har også fått tillatelse til å slippe stoffet SIBX ut i den artsrike fjorden, et stoff som er svært giftig for vannlevende organismer, og som det er lite kunnskap om hvordan stoffet vil brytes ned i fjorden.
Naturvernforbundet har påklaget dette vedtaket, samt vedtaket om driftstillatelse som kom i fjor. Begge sakene ligger nå til behandling henholdsvis hos statsrådene Rotevatn og Nybø, begge fra partiet Venstre, og det er disse som nå har det siste ordet i saken.
– Spørsmålet er om Førdefjorden skal være full av liv, eller full av gruveavfall, sier Gulowsen.
– Naturvernforbundet mener at vedtaket fra Miljødirektoratet er feil, blant annet fordi det baserer seg på vurderinger knyttet til et prosjekt som er sterkt endret. Her ble utslippstillatelsen gitt med begrunnelse i at samfunnsnytten av tiltaket overskrider ulempene forurensningen har for mennesker og natur. I løpet av de siste årene har vi sett prosjektet i Engebøfjellet skrumpe i samfunnsmessig nytte, mens konsekvensene for det hardt pressede livet i havet fremstår som stadig tydeligere og alarmerende, påpeker Gulowsen.
Nordic Rutile fikk sin første utslippstillatelse i 2015. I søknadsgrunnlaget for denne utslippstillatelsen ble det anslått at Nordic Rutile skulle ansette 170 personer i 50 år. I Nordic Rutiles «Definitive feasibility study» fra 2020 er dette blitt kraftig redusert, til å kun innebære 105 ansatte i 29 år. Dette utgjør en reduksjon i årsverk på 64 prosent.
– Selskapet har nå varslet at ytterligere endrede planer vil legges frem tirsdag 11.mai. Prosjektet er kapitalkrevende, og manglende investeringsvilje sammen med bruken av begrepet «optimalisering» tyder på at tiltakshaver vil prøve å redusere kostnader. Det endelige prosjektet vil da potensielt ha langt færre årsverk enn selv dagens reduserte tall, med tilsvarende redusert verdiskapning og økte kostnader for natur og samfunn, sier Gulowsen.
I tillegg har utvinningsvolumet blitt kraftig redusert. Da utslippstillatelsen ble gitt, var det regnet med at Nordic Rutile skulle ta ut 4 millioner tonn masse i året for utvinning av rutil, mens det nå bare skal tas ut 1,5 millioner tonn, og samtidig skal det tas ut granat. Denne reduksjonen legger til rette for andre løsninger som innebærer alternativ bruk av restmassen, tilbakefylling i lukkede gruver eller andre avfallsreduserende tiltak. Ved å bruke slike metoder og lukkede gruver fra start, kan man unngå de miljøskadelige metodene fjelltopplapping og dumping av gruveavfall i Førdefjorden.