Vil ikke plante «pøbelgran» for klimaet
Klima- og miljøminister Tine Sundtoft vil ikke tillate bruk av risikoarter som siktagran i det kommende pilotprosjektet for å plante «klimaskog». – Flott at regjeringen har to tanker i hodet på en gang, mener Lars Haltbrekken i Naturvernforbundet.
Lørdag deltok Tine Sundtoft på en tur til Hove leir utenfor Arendal i forbindelse med Arendalsuka. Der fikk hun se et område med siktkagran. «Pøbelgrana», som den har blitt kalt, er i dag forbudt å innføre og plante i Norge, fordi den fortrenger norske arter og svekker naturmangfoldet. Nina Jensen fra WWF, Christian Steel fra Samarbeidsrådet for biologisk mangfold (Sabima) og Lars Haltbrekken fra Naturvernforbundet deltok også på turen, sammen med Roar Linjord fra Norsk Botanisk Forening og Arild Pfaff fra Statens Naturoppsyn.
– Vi vil legge fram flere tiltak som skal redusere trusselen fra fremmede arter. Vi har mye på dette, og er oppmerksomme på problemet. Også i det pilotprosjektet vi setter i gang med nå, har vi sagt at det ikke skal være lov med fremmede arter, sa Sundtoft, med henvisning til planene om å plante trær for å binde opp mer CO2 fra atmosfæren, såkalt «klimaskog».
Sundtoft lover at hverken utelandsk eller norsk gran som kan fortrenge stedsegne planters kal brukes til «klimaskog»-pilotprosjektet. Lars Haltbrekken fra Naturvernforbundet er glad for meldingen.
– For 30-40 år siden ble det plantet ut sitkagran som en nasjonal dugnad for å bygge opp landet og dekke kysten med skog. Dessverre fikk det store uforutsette konsekvenser for skogen. Derfor er det avgjørende at vi ikke setter i gang en ny storstilt planting av «pøbelgran» og andre fremmede arter for å binde CO2, men holder oss til norske treslag. Nå som vi vet hvordan sitkagrana sprer seg og fortrenge andre arter, trenger vi en ny nasjonal dugnad for å bli kvitt sitkagrana.
Det er særlig langs kysten at siktagrana har spredd seg. Store arealer som tidligere var åpen kystlynghei og gode beitearealer er nå dekket tett sitkaskog, til plage både for natur og friluftsliv.
Sundtoft påpekte at det var stor forskjell på kunnskapsnivået om siktagran før og nå.
– Min bestefar var i god tro da han plantet sitkagran på 50- og 60-tallet. De ble vanvittig store 50 år etter. Jeg har bygd mye muskler på å felle de store beista av noen trær. Det er ikke noe vakkert syn å ha det ute i skjærgården. Vi har en felles jobb å gjøre for å fjerne det.
Christian Steel fra Sabima påpekte at det er et stort arbeid å redusere spredningen av siktagran.
– Det krever store ressurser og mange år med systematisk arbeid. Slik vi ser her på Hove i Aust-Agder. Statens naturoppsyn har gjort bare for å fjerne oppslag av sitkagran på et lite areal. Dette må gjøres i hele landet.
Sundtoft fikk overlevert en liste med krav fra miljøorganisasjonene:
• Forbud bruk av sitktagran og treslag med stor spredningsevne og/eller stor negativ økologisk effekt
• Det må bevilges mer midler til fjerning av sitkagran og andre utenlandske treslag fra norsk natur både i og utenfor verneområder
• Det må ikke gis statlige tilskudd til utplanting av utenlandske treslag
• Sitkagran og andre treslag utenfor sitt naturlige utbredelsesområde må heller ikke brukes i klimaskogprosjekt