Valgfriheten vi ikke vil ha!

Vi vil ikke være «frie» til å forurense kroppen med miljøgifter! Miljøgifter er funnet i barneklær i mange butikker. Dette er en av mange skremmende nyheter den siste uken om miljøgiftene vi får i oss. Fram til vi har forbud mot hormonforstyrrende og skadelige kjemikalier på plass, må varene med giftig innhold merkes tydelig.

Forbrukerrådet har vært på miljøgiftjakt i barneklær butikkene. De fant hormonforstyrrende kjemikalier i klærne til Hennes og Mauritz, Cubus og KappAhl. Barna våre dør neppe av å ha på seg ei t-skjorte fra en av disse butikkene, men daglig utsettes de og vi for en kjemisk cocktail fra en lang rekke produkter, som utgjør et stadig større helseproblem. I tillegg til skadene disse miljøgiftene gjør på naturen når de tilslutt havner der.

For ett år siden ble det gjort undersøkelser av barnerommene til Arbeiderpartiets nestleder Helga Pedersen og Høyres miljøpolitiske talsmann Nikolai Astrup. Jakta ga nedslående resultat – det ble avdekket en rekke skadelige kjemikalier fra leker, klær og andre produkter.

Jeg tror hverken Pedersen eller Astrup er spesielt dårlige foreldre som bevisst har foret sine barn med giftige leker og klær. For å være ærlig tror jeg en tilsvarende undersøkelse hjemme hos meg ville gitt nøyaktig samme resultat.

For oss som forbrukere er det umulig å skulle holde oversikten over hva som er giftig og ikke. I alle fall er det de færreste av oss som leser innholdsdeklarasjonen på leketøy, sjampoer, klær og annet vi kjøper inn. Og skulle vi gjøre det, er det en ganske lang liste med navn på rare kjemikalier vi måtte ha på harddisken for å finne ut om varen vi holdt i hånda var tilsatt miljøgifter. Dessuten er det mange produkter som ikke har innholdsfortegnelse heller.

Valgfrihet er bra, men jeg tror de fleste vil være enige i at det er noen valg vi forbrukere ikke trenger. Vi trenger for eksempel ikke valget mellom en t-skjorte som inneholder miljøgifter og en som ikke gjør det. Det er neppe noen som ville valgt t-skjorta med miljøgifter, dersom de ble gjort klar over det gjennom en svær advarselstrekant festet til dressen.

Når vi går i butikken vil vi helst at det vi kjøper skal være trygt. Vi kan ikke overlate til den enkelte forbruker å få bort de giftige produktene ved å la være å kjøpe dem. Vi må forby bruken av giftige stoffer. For som Helga Pedersen sa til NRK i fjor – jeg er jo ikke kjemiker. Nei, og så lenge vi ikke vil at alle skal være det, må det være industriens ansvar å sørge for at varene de selger oss ikke er giftige for naturen eller helsa vår. Og siden kjemikalieindustrien åpenbart ikke tar ansvaret sjøl, må politikerne Astrup og Pedersen trå til og tvinge dem til å slutte å bruke giftstoffer.

Fram til vi har forbud på plass må varene med giftig innhold merkes tydelig så forbrukerne enkelt kan styre unna. Det holder ikke, som Miljødirektoratet har gjort, å lage nettstedet www.erdetfarlig.no hvor de lister opp en rekke stoffer vi bør styre unna – da forutsetter vi igjen at folk enten er kjemikere eller lærer seg navnene arsen, bisfenol, siloksan, muskxylen og en rekke andre kjemiske forbindelser som er skadelige. Det holder heller ikke å si at disse stoffene kan finnes i maling, fugemasse, plast, kosmetikk eller CD-plater. Ingen av oss studerer varedeklarasjonen. Miljødirektoratet burde i det minste ha laga en liste over navnet på produktene vi burde styre unna.

I stedet gis vi valget. Valget vi ikke er klar over at vi tar, og som vi helt sikkert ikke ønsker å ta hvis vi fikk velge.

Lars Haltbrekken, Leder i Naturvernforbundet