Oter
Ekspertene har ikke helt oversikt over hvor mange otere som egentlig finnes i Norge, men tror at antallet individer av det sårbare pattedyret er på vei opp.
Europeisk oter, Lutra lutra, er regnet som en sårbar art i Norge, men det er usikkerhet om hvor mange otere det egentlig finnes. En beregningsmetode er basert på telling av påkjørte otere og fra preparanter som stopper ut de døde dyrene. Disse tallene skulle tilsi en sterk tilbakegang, hele 75 prosent på 15 år. Men andre observasjoner peker i motsatt retning, at den ekspanderer nordfra og reetablerer seg på stadig nye steder på Sør- og Østlandet. Både Masfjorden og Stor-Elvdal kommune har fått oteren som «ansvarsart, og dermed et spesielt ansvar for å ta vare den. Oteren ble totalfredet i Norge i 1982, mens det fra 1900-1932 var skuddpremie.
De viktigste truslene mot oteren er påkjørsler, drukning i fiskeredskaper og miljøgifter. Oterne trekkes mot fiskeredskapen på grunn av fisken, men dessverre er ruser og garn de rene dødsfeller fordi oteren kan bli hengende fast og drukne.
Oteren er et rovpattedyr i mårdyrfamlien som spiser fisk og amfibier. De er lekne og svært godt tilpasset et liv i vann. Neseborene kan lukkes, og de kan oppholde seg under vann i opptil fem minutter. I Norge har vi både otere som lever i innlandet og ved kysten. Otere i innlandet er stadig på farten og kan løpe opptil 10-20 kilometer om dagen, på jakt etter nye vassdrag hvor de kan jakte fisk. Langs kysten holder oterne seg på mindre leveområder, fordi tilgangen på fisk er bedre der.
Les mer
Les Natur & Miljø sin artikkel om oter