– Vern Børgin og Skarnsundet nå!
– Norge er en viktig havnasjon, og norske havområder er seks ganger større enn landarealet vårt. Likevel ligger vi langt etter med det marine vernet. Nå trenger vi fortgang i arbeidet med å verne verdifulle områder i havet og langs kysten, sier Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet.
Jelena SafronovaNorge har gjennom Konvensjonen om biologisk mangfold og FNs bærekraftmål forpliktet seg til å verne minst 10 prosent av kyst- og havområdene innen 2020, men arbeidet har gått sent. Så langt er bare 3,1 prosent av slike områder vernet innenfor territorialfarvannene. Tar vi med hele den økonomiske sonen, blir vernet langt mindre.
– Regjeringen er veldig villig til å legge til rette for næringsvirksomhet, oljeleting og oppdrett. Den har til og med åpnet for gruvevirksomhet på havbunnen. Da er det utrolig flaut at Regjeringen har satt hele den marine verneplanen på vent, sier Ask Lundberg.
Marin verneplan
Et bredt sammensatt rådgivende utvalg anbefalte i 2004 vern av 36 marine områder langs kysten vår. Til nå er bare seks av disse områder vernet. 13 områder er ferdig behandlet og ligger klare for vernevedtak i Klima- og miljødepartementet (KLD). Tolv av dem skulle vært klare i 2019: I Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2020 står det at «Vernevedtak for områda Innervisten, Nordfjorden, Karlsøyvær, Kaldvågfjorden og Innhavet, Ytre Karlsøy, Rossfjordstraumen, Rystraumen, Ytre Hardangerfjorden, Lurefjorden og Lindåsosane, Krossfjorden, Børgin, og Skarnsundet er planlagt hausten 2019». I tillegg ligger verneforslaget for Lopphavet klart for vernevedtak i KLD.
Biologiske oaser i Trøndelag
Blant områdene som ligger klare for vern finner vi Børgin og Skarnsundet i Trondheimsfjorden.
– Dette er to svært verdifulle marine områder med særegent artsmangfold av nasjonal og internasjonal verdi. Vernet vil ikke være til hinder for dagens aktiviteter, men det er viktig at vi nå får vernet disse biologiske oasene mot framtidige inngrep. Børgin og Skarnsundet har blitt brukt i undervisning og forskning siden 1870, og er viktige referanseområder for forskning og overvåking. Vernet vil også bidra til å sikre verdifulle økosystemtjenester, blant annet store rekreasjonsverdier for lokalbefolkningen, et rikt fritidsfiske, samt unike og intakte naturområder i turismesammenheng, sier Ingerid Angell-Petersen i Naturvernforbundet i Trøndelag.
Verdens grunneste kaldtvannskorallrev
Skarnsundet er et trangt sund med sterk tidevannsstrøm i indre del av Trondheimsfjorden. Den sterke strømmen vasker bort fine partikler og etterlater fjell som gir godt feste for korallarter, forskjellige arter av svamper og annen godt intakt marin hardbunnsfauna. Her finner vi også verdens grunneste forekomst av den revbyggende, kaldtvannskorallen øyekorall.
Børgin er en grunn fjordarm (poll) med et indre og et ytre basseng, som er forbundet med Trondheimsfjorden gjennom et smalt sund med en sterk tidevannsstrøm. Den sterke strømmen gir stor utskifting av vann og gode oppvekst- og levevilkår for mange plante- og dyrearter både i sundet og i det ytre bassenget. Strandsonen har strandsumper og et godt utviklet tangbelte. Børgin er derfor svært viktig oppvekst- og leveområde for en mengde planter, krepsdyr, fisk og fugl. Det er blant annet registrert 86 forskjellige makroalger, 78 forskjellige flerbørstemarker, 45 muslingarter, 15 sjøpunger og 22 forskjellige pigghuder i fjorden. I det indre bassenget er det på grunn av dårlig vannutskifting oksygenfritt bunnvann med en helt spesiell artssammensetning.
Norge har et særlig ansvar
Menneskelig aktivitet har medført omfattende endringer på 66 prosent av det marine miljøet. Kun 3 prosent av havområdene i verden er fri fra menneskelig påvirkning. Rundt en tredel av korallrev, og rundt en tredel av de marine artene, er truet. Norge er en viktig havnasjon, og norske havområder er seks ganger større enn landarealet vårt. Vi har derfor et særlig ansvar for å ta vare på marine miljøer.
I 2015 kom Stortingsmelding 14 (2015-2016) «Natur for livet – Norsk handlingsplan for naturmangfold». Her står det blant annet at «Regjeringen viser til at marine verneområder kan ivareta flere mål samtidig. I tillegg til å beskytte viktig natur mot negativ påvirkning, kan disse områdene også være viktige som referanseområder for forskning og overvåking.»
Territorialgrensen går kun 12 nautiske mil utenfor Norges grunnlinje («kystlinje»). Den økonomiske sonen strekker seg ut til 200 nautiske mil fra grunnlinja. Territorialfarvann utgjør kun 23 prosent av den økonomiske sonen (og kun tolv prosent dersom man regner med Svalbard og Jan Mayen). I dag gjelder Naturmangfoldloven kun i territorialfarvann. Naturvernforbundet har derfor bedt om at den også skal gjelde i hele den økonomiske sonen.