Halvér klimagassutslippene innen 2030

Norges nåværende klimamål og -politikk peker mot over 3 graders global oppvarming. Denne oppvarmingen er et resultat av både nåværende og tidligere utslipp, siden CO2 i stor grad blir værende i atmosfæren.

Norge må derfor kutte sine utslipp i tråd med sitt historiske ansvar. Vi må øke vårt nåværende mål om å kutte utslippene med 40 prosent innen 2030 til minst 55 prosent. Disse kuttene må tas nasjonalt. Samtidig må Norge bidra til kutt i klimagassutslipp i andre tilsvarende 430 prosent av våre nasjonale utslipp innen 2030. Dette gjenspeiler vårt historiske ansvar som stor olje- og gasseksportør, og vår økonomiske kapasitet. Dette skal oppfylles ved å finansiere utslippsreduksjoner og klimatilpasning i andre land, og må komme i tillegg til kuttene her hjemme.

En krisepakke for klima og natur

Men mål er ikke nok – vi trenger tiltak. Jo større kutt tidlig i perioden, jo større sjanse for å nå klimamålene. Derfor trenger vi en krisepakke for klima og natur med følgende umiddelbare tiltak:

• En grønn, rettferdig omstilling: Skap 100 000 klimajobber og grønne arbeidsplasser. Reduser olje- og gassproduksjonen, stans all leting etter nye reserver og trekk tilbake lisensene i 23. og 24. konsesjonsrunde.
• Vern av naturen: Forby nedbygging og ødeleggelse av myr, våtmarker, gammelskog og annen verdifull natur og intakte økosystemer, og forby dumping av gruveavfall i sjø. Opprett flere nasjonalparker, marine verneområder og naturreservater. Skog- og jordbruk må utvikles til å ivareta naturmangfoldet, inkludert insekter, lav og moser.
• Forurensere må betale: Øk CO2-avgiften, elavgift og flypassasjeravgift, og avvikle taxfree-ordningen. Innføre karbonavgift til fordeling.
• Utarbeid et «naturregnskap»: Regnskapet må vise hvor mye natur ødelegges og påvirkes av alle vedtatte utbyggingsplaner av veier, flyplasser, næring, industri, hyttefelt, vassdrags- og vindkraftutbygging. Gjennomgå utbyggingsprosjekter som er under planlegging i lys av FNs naturpanels rapport.
• Bærekraftig transport: Storstilt satsning på kollektivtransport, og stans i bygging av nye motorveier og flere rullebaner. Godstransport må flyttes fra vei til bane og sjø.
• Storstilt energieffektivisering: Forpliktende mål om energisparing i alle sektorer, med tiltak og virkemidler.
• Beskyttelse av utvalgte naturtyper og prioriterte arter: En betydelig økning i antall utvalgte naturtyper og prioriterte arter.
• Klimatiltak i alle sektorer: Sektorvise, forpliktende mål om utslippsreduksjoner og årlige klimabudsjetter i alle sektorer.
• Økt støtte til gjenbruk: Frita reparasjoner for merverdiavgift, og innfør et forbud mot spesielt forsøplende engangsemballasje innen 2021 og en avgift på bruk av ny plast.
• Klima- og natursolidaritet: Trapp opp Norges bidrag internasjonalt til utslippskutt, tilpasning og regnskogbevaring i Sør. Arbeid for en forpliktende, ambisiøs internasjonal naturavtale når det skal forhandles i Kina i 2020, og bidra med ny finansiering.

Les mer om hva vi mener om forskjellige sektorer og klimatiltak:

La olja ligge

Olje og gass er ikke-fornybare ressurser. De vil ta slutt uansett. Men de må ta slutt på grunn av klimaendringer. Jo fortere vi begynner omstillingen, jo lettere, billigere og mer rettferdig vil den bli for arbeidere og lokalsamfunn som lever av industrien i dag. Oljesektoren er i dag den viktigste årsaken til våre høye klimagassutslipp, samtidig som vår olje og gass bidrar til enda langt høyere utslipp i utlandet. Norsk olje og gass forsinker det grønne skiftet i andre land.

Et første skritt i en rettferdig omstilling, som trapper ned og gradvis faser ut oljeindustrien, er å sette noen grenser for oljevirksomheten vår og verne de mest sårbare havområdene. Områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, Skagerrak, Jan Mayen, Mørebankene, Skagerrak, langt nord og langs kysten bør sikres mot oljevirksomhet både av hensyn til klimaet og av hensyn til svært viktige fiskeressurser og andre naturverdier i havet.

Bygg opp grønne næringer

Samtidig må vi bygge opp ny fornybar energi, som bio- og solenergi, bølge- og vindkraft og geovarme. Vi må også omstille transportsektoren slik at kollektive løsninger prioriteres og miljøvennlige teknologier slippes til.

Milliardsubsidiene som i dag går til oljeleting og nye oljeplattformer må i stedet brukes i fastlands-Norge til å skape nye klimajobber og grønne arbeidsplasser og foreta energieffektivisering.

Reduser energiforbruket

Skal vi ta vare på naturen og redusere klimagassutslippene, er det viktigste vi kan gjøre å redusere energiforbruket. Da kan vi unngå energiprosjekter med store naturødeleggelser, og vi kan frigjøre fornybar energi fra for eksempel bygg som kan erstatte fossil energi. Potensialet for mer effektiv bruk av energien er stort, og FNs klimapanel peker på det som helt nødvendig om vi skal nå våre klimamål.

Naturvernforbundet har lenge arbeidet for egne mål og økt satsning på energieffektivisering i Norge. Flere studier har vist at det totale energiforbruket i norske bygninger kan halveres frem mot 2040. Stortinget har vedtatt at vi skal redusere energibruken i eksisterende bygg med 10 TWh til 2030. I tillegg kan det gjøres mye for å bruke mindre energi i industri, transport og andre sektorer.

Ikke flere motorveier som øker trafikken

Trafikkveksten er en stor trussel mot miljøet, både lokalt og globalt. Økt trafikk gir økte utslipp av klimagasser og lokalt forurensende gasser og partikler. Det er en klar sammenheng mellom nye motorveier og økt trafikkvekst, særlig i tettbygde deler av landet og i randsonene til våre byer. Tross satsningen på elektriske biler selges det fortsatt flere fossildrevne enn el-drevne biler i Norge. Trafikkvekst og nye veier utgjør også en trussel på andre områder som naturmangfold, jordvern, støy og trafikksikkerhet, og veksten på de største veiene forplanter seg også utover i andre deler av veinettet.

Samferdselssektoren bidrar med mer enn en firedel av Norges klimagassutslipp. Nye veier bidrar til mer trafikk. Det er derfor viktig at klimakonsekvensene av nye veier er kjent, før det gjøres vedtak om eventuell videre detaljplanlegging. Veimidlene må vris over til å prioritere trafikksikkerhetstiltak som midtrekkverk framfor utbygging av nye motorveier. Utslippskutt fra biler kan ikke basere seg på innblanding av palmeolje i drivstoff, som gir økte utslipp i andre deler av verden.

Det må være et mål for regjeringen å redusere trafikkmengden. Da trengs det satsing på et bedre kollektivtilbud samt restriksjoner på bilbruk gjennom rushtidsavgift i de store byene og en strengere parkeringspolitikk. Belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk må styrkes, og i enda sterkere grad stimulere kommunene til å ta i bruk restriktive virkemidler som parkeringsavgift, parkeringsbegrensninger og rushtidsavgift (køprising). Redusert trafikk vil også gi mindre utslipp av mikroplast fra dekkslitasje, som er den største kilden til plast i naturen.

Karbonavgift til folket

Vi er helt avhengig av folkelig støtte for å få til så store utslippskutt. Derfor mener Naturvernforbundet at det må tenkes nytt: Norge bør utrede Karbonavgift til fordeling (KAF). Inntektene fra avgiften kan deles ut jevnt til befolkningen. Dermed vil de som har et forbruk som gir lave utslipp sitte igjen med en økonomisk gevinst, mens de som har et høyt forbruk og forårsaker mye forurensning, vil sitte igjen med et tap. Les mer om Karbonavgift til fordeling.