Her er listen over saker hvor naturvernmorganisasjonene frykter at naturen vi tape for nærings- og utbyggingsinteresser i tiden som kommer. Listen gjengis med organisasjonenes egne formuleringer:

1) ROVDYR – Ulv blir i praksis utryddet fra Norge
Dagens bestandsmål for ulv er på tre valpekull i året. Det gjør at ulven er oppført som kritisk truet av utryddelse i Norge, av Artsdatabanken. Vi frykter at dette svært lave målet kan bli ytterligere redusert.

2) ROVDYR – Jakt på kongeørn blir tillatt
Vi frykter at regjeringen vil åpne for lisensjakt på kongeørn. Norge har i dag en livskraftig bestand av kongeørn etter mange års hardt arbeid for å redde bestanden. Så langt vi vet er det ingen andre land som tillater jakt på kongeørn. Vi frykter også at regjeringen vil senke terskelen for skadefelling av kongeørn. Representanter fra Høyre har tatt til orde for utrydding av kongeørn i Sør-Norge.

3) OLJE – Oljeboring i iskanten
Vi frykter at regjeringen, på tross av at Stortinget sendte stortingsmeldingen om iskanten tilbake til regjeringen, vil utlyse nye konsesjoner i iskanten i 24. konsesjonsrunde.

4) MARKA – Svekking eller opphevelse av Markaloven og markagrensa
Klima- og miljødepartementet har varslet at de vil gå til Stortinget med endringer i Markaloven for å flytte Markagrensa. Vi frykter at klima- og miljøministeren kan velge å gå til Stortinget med forslag om endringer i markaloven som vil svekke den dramatisk, eller i relativeten oppheve loven som sådan. Hovedhensikten med Markaloven er den lovfestede grensen, og at Marka skal brukes til naturvern, friluftsliv og idrett som naturlig hører hjemme i Marka.

5) VILLREIN – Villreinen kan miste viktige leveområder
Som følge av at arealpolitikken forvaltes av Kommunal- og moderniseringsdepartementet og at regjeringen vil innskrenke bruken av innsigelser frykter vi en arealpolitikk som innebærer at leveområder for villrein vil gå tapt. Villrein er en arealkrevende art som er presset, og antall villrein vi har i Norge begrenses av tilgangen på areal. Per i dag finnes det ikke noen statistikk over inngrep som gjøres i villreinens leveområder, men det planlegges store inngrep flere steder som vindkraftverket i Åseral, som i sin helhet er foreslått lokalisert innenfor villreinens leveområde.

6) NASJONALPARKER I – Full stans i nye nasjonalparker
Det har ikke blitt opprettet en eneste ny nasjonalpark siden 2013. Flere nasjonalparker har vært under arbeid lenge, men ingen av disse er foreløpig vedtatt opprettet. Det er ikke satt av midler til å etablere nye nasjonalparker i 2015.

7) NASJONALPARKER II – Forvaltningen av nasjonalparker splittes opp og fragmenteres.Nasjonalparkene forvaltes i dag statlig av verneområdestyrer som består av representanter fra aktuelle kommuner, fylker og sametinget. Nasjonalparkstyrene har en statlig ansatt nasjonalparkforvalter som fylkesmannens miljøvernavdeling har ansvaret for. Vi frykter at regjeringen vil gjøre nasjonalparkstyrene kommunale og overføre nasjonalparkforvalteren til kommunene. Skjer dette har vi ikke lenger en nasjonal forvaltning av våre nasjonalparker.

8) NASJONALPARKER III – Nasjonalparkplanen skrinlegges
Vi frykter at Klima- og miljødepartementet vil skrinlegge siste del av nasjonalparkplanen. Det vil innebære at svært verdifull natur ikke vil bli vernet. Det gjelder utvidelsen av Øvre Anarjokha nasjonalpark i Finnmark, opprettelsen av Treriksrøysa nasjonalpark i Troms, opprettelsen av Tysfjord/Hellemobotn nasjonalpark i Nordland og opprettelsen av Goahteluoppal nasjonalpark i Finnmark.

9) VERN I – Myrverneplanen i Finnmark blir ikke gjennomført
Finnmark står i en særstilling, både med tanke på å mangle myrvern samtidig som mange verdifull myrer har blitt ødelagt. Det er en aldri så liten forvaltningsmessig skandale at dette arbeidet bare har stoppet opp.

10) VERN II – Flyplass ønskes bygd i Gimsøymyrene naturreservat
Avinor ser på mulighetene for å bygge en ny flyplass i Lofoten, og de mener at en bra plassering vil være området hvor Gimsøymyrene naturreservat, det største myrområdet i Lofoten, ligger. Om dette skulle skje, vil det ikke bare ødelegge et verdifullt naturområde, men også vise at verneområdestatus ikke har stor betydning imot ønsker om utbygging og slik skape presedens for at det samme kan skje med andre reservater.

11) VINDKRAFT – Naturverdier kan tape for vindkraft
a) NVE avslo å gi konsesjon til Siragrunnen vindkraftverk, i tråd med faglige anbefalinger. Avgjørelsen ble påklaget og saken ligger på OEDs bord. Siragrunnen har et enestående fugletrekk, det ligger i Norges viktigste ferdselskorridor for trekkende fugl, inkludert en rekke rødlista arter. I tillegg er Siragrunnen er et unikt gyte- og leveområde for en rekke fiskearter, viktig for friluftsliv og ligger nære en rekke verneområder.
b) NVE anbefalte å gi konsesjon til Kalvvatnan vindkraftverk i Bindal kommune. Vindkraftutbygging på Kalvvatnan vil ødelegge et stort natur- og kulturlandskap som svært viktig for reindrifta i området. Miljødirektoratet, Riksantikvaren, Sametinget og Fylkesmannen i både Nordland og Nord Trøndelag frarådet utbygging fordi det betyr en rasering av et stort natur- og kulturlandskap, utestengelse av friluftsinteresser og det vil ødelegge viktige kalvings- og beiteområder for reindrifta.
c) Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har gitt tillatelse til tre vindkraftverk i Hedmark. Utbygging av disse vil gi store inngrep i urørt natur og komme i konflikt med truede fuglearter og viktige gammelskogsområder. Bygging av Kvitvola vindkraftanlegg (Engerdal), Raskiftet (Trysil og Åmot) og Songkjølen/Engerfjellet (Nord-Odal, Nes og Eidsvoll) innebærer alle inngrep i områder som så langt har vært spart for utbygging.

12) VASSDRAG I: Vernet av vassdrag kan stå for fall
I forbindelse med regjeringens energimelding, som kommer neste år, frykter vi at det kan komme endringer i vassdragsvernet. Vi har i dag nærmere 400 vassdrag som for all fremtid er vernet mot kraftutbygging. Norske vassdrag er unike i verdenssammenheng som følge av landskapets store høydeforskjeller, og Norge har et spesielt ansvar for å ta vare på denne naturtypen. I et brev fra olje- og energiministeren til Naturvernforbundet i sommer åpnes det for endringer i vassdragsvernet. I brevet står det: «… det jeg har gitt uttrykk for er at det ikke er gitt at vassdragsvernet i et slikt langsiktig perspektiv skal bestå akkurat slik det er i dag.» Vi tolker dette som at regjeringen kan foreslå å oppheve vernet av enkelte vassdrag og/eller tillate større kraftutbygginger i vernede vassdrag enn det som er tillatt i dag. I dag er det tillatt å bygge småkraftverk på inntil 1 MW.

13) VASSDRAG II – Forverret situasjon for truet elvemusling i norske vassdrag
Dersom Sauland vannkraftverk får konsesjon vil dette true Telemarks største forekomst avelvemusling, en truet art som Norge har et særskilt internasjonalt ansvar for. NVE har godkjent konsesjonen med noen endringer i planforslaget, og saken ligger nå hos OED.

14) VASSDRAG III – Unik laks kan gå tapt
Den siste store fossen i Namsenvassdraget kan gå tapt, og det samme kan den unike lille laksen som bare lever i vassdraget og aldri svømmer ut i havet. Namsblanken og Trongfossen er truet av en vassdragsutbygging som NVE har sagt nei til og NT-Energi har klaget inn til Olje- og Energidepartementet. Vi frykter at olje- og energiminister Tord Lien vil ta mindre hensyn til natur, enn det NVE gjorde i sin behandling av saken.

15) VASSDRAG IV – Elv med store natur- og friluftsverdier kan gå tapt i Gudbrandsdalen
En utbygging av Nedre Otta vil ramme en av Europas beste elver for rafting og fritidsfiske, en unik natur som er rik på både fisk og fugl, og områder med fantastiske naturopplevelser. Elva er det viktigste lavlandsvassdraget i Sør-Norge og en av få uberørte elvestrekninger av denne typen. Her finnes store og relativt intakte flommarkssystemer, viktige våtmarksområder for fugl og vandrende fisk, samt en mengde truede arter som er avhengige av et fuktig miljø for å overleve og står i fare for å forsvinne om elva blir tørrlagt. Det er også fylkets viktigste overvintringsområde for vår nasjonalfugl fossekallen. NVE har godkjent at utbyggingen kan skje.

16) GRUVEAVFALL – Svakere internasjonal regulering mot dumping av gruveavfall i sjø
På verdensbasis har utviklinga de senere årene gått mot færre sjødeponi og strengere regulering av dumping av gruveavfall i sjø. Nå ser vi at den norske regjeringa, godt hjulpet av mineralnæringen, aktivt jobber for å snu denne utviklinga og skape internasjonal aksept for å bruke sjø og fjorder som avfallsplass for gruveindustrien. De jobber også for at andre land skal sette i gang med de samme ødeleggelsene av sine fjord- og havområder. Regjeringen prøver blant annet å hindre Londonkonvensjonen mot forurensning av havet i å vedta strengere regulering av dumping fra land, og å få sjødeponi inn på EU sin liste over Best Available Technology for gruveindustrien. Dersom den norske regjeringa klarer å hindre internasjonale konvensjoner/ traktater i å gjøre vedtak som kan stanse/ regulere dumping av gruveavfall i sjø er dette et kraftig tilbakeslag for internasjonal miljøforvaltning.

17) NATURMANGFOLDLOVEN – Full stans i prioritering av nye arter
Etter regjeringsskiftet er det ikke igangsatt arbeid med utarbeidelse nye prioriterte arter. Fem arter som det ble igangsatt arbeid med i forrige stortingsperiode har blitt prioritert, men det er ikke igangsatt noe nytt arbeid. Arbeidet med prioriterte arter ble stanset i forbindelse med at naturmangfoldloven skulle evalueres, noe som ble sluttført i 2014. Regjeringen vil i stortingsmeldingen komme til Stortinget med en strategi for bruk av prioriterte arter. Vi frykter at denne strategien blir defensiv og at regjeringen vil minimere bruken av virkemiddelet prioriterte arter.

18) NATURMANGFOLDLOVEN – Full stans i utvelgelse av nye naturtyper
Etter regjeringsskiftet er det ikke igangsatt arbeid med utarbeidelse nye utvalgte naturtyper. Kystlynghei har blitt utvalgt naturtype, men arbeidet med denne ble igangsatt i forrige stortingsperiode. Arbeidet med utvalgte naturtyper ble stanset i forbindelse med at naturmangfoldloven skulle evalueres, noe som ble sluttført i 2014. Regjeringen vil i stortingsmeldingen komme til Stortinget med en strategi for bruk av utvalgte naturtyper. Vi frykter at denne strategien blir defensiv og at regjeringen vil minimere bruken av virkemiddelet utvalgte naturtyper.

19) PLAN- OG BYGNINGSLOVEN – Endringer i plan- og bygningsloven som svekker miljøhensyn
Som blant annet svekker beskyttelsen av strandsonen, gjør det enklere å få dispensasjon til å bygge i områder som er regulert til for eksempel friluftsformål. Blir disse vedtatt, svekkes hensynet til miljø i plan- og bygningsloven.