– Vi mener vi har gode argumenter i denne saken. Klarer vi å nå frem med disse argumentene, er muligheten der for å vinne frem, sier advokat Emanuel Feinberg.

Sammen med advokat Cathrine Hambro og advokatfullmektig Dagny Ås Hovind utgjør han advokatteamet som skal prosedere på vegne av saksøkerne Greenpeace og Natur og Ungdom, og partshjelpene Naturvernforbundet og Besteforeldrenes Klimaaksjon.

Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten.

Borgerne har rett til kunnskap om naturmiljøets tilstand og om virkningene av planlagte og iverksatte inngrep i naturen, slik at de kan ivareta den rett de har etter foregående ledd. Statens myndigheter skal iverksette tiltak som gjennomfører disse grunnsetninger. Slik heter det i Grunnlovens paragraf 112, den såkalte miljøparagrafen. Natur og Ungdom og Greenpeace saksøkte Staten for brudd på denne paragrafen, etter at 23. konsesjonsrunde i 2016 ga tillatelser til oljeutvinning i ti områder i Barentshavet.

Oljeleting i sårbare områder
Disse tillatelsene åpner tidligere uberørte deler av Barentshavet, lenger nord enn man har drevet oljevirksomhet før. Her finnes det både isfritt og isdekket hav, der overgangsområdet kalles iskantsonen. Dette er et sårbart område som er hjem for mange ulike arter, og en god del av dem er rødlistede arter og ansvarsarter. Over 1000 arter er avhengige av iskanten, og mange andre arter er igjen avhengige av disse.

Iskantsonen har unike forhold for dyre- og planteliv, og biomangfoldet i området er høyt. Sonen er et viktig område for alt fra isalger til sjøfugl, sel, isbjørn og hval, fordi det er et næringsrikt møtepunkt mellom åpent hav og arktisk havis. Å drive oljeboring i et slikt område vil være i strid med miljøparagrafen i Grunnloven, mener saksøkerne.

Runde to i retten
Runde to i klimasøksmålet er nå i gang i lagmannsretten. I november 2017 var saken oppe til behandling i tingretten. Staten vant frem, men retten slo fast at §112 er en rettighetsgivende paragraf som dermed er mulig å bryte. De anså imidlertid ikke utslippene i Norge som store nok til å gå over grensen. Det er fordi mesteparten av det fossile brennstoffet som skal utvinnes i Barentshavet vil eksporteres til utlandet, og dermed ikke regnes som en del av Norges klimaregnskap.

– Men klimapåvirkningen er den samme, selv om oljen brennes her eller der. Vi kan ikke utvide oljenæringen stadig lenger nord, til sårbare, unike og viktige naturområder, når vi allerede har funnet langt mer olje enn vi bør utvinne av hensyn til klimaet. Norge har et ansvar for hvilke miljøproblemer vi eksporterer. Det er vi som tjener penger på oljen. Oljeindustrien må få klare rammer for sin virksomhet. Istedenfor å pushe oljevirksomheten lenger nord, i stadig mer sårbare områder, bør vi legge en plan for hvordan vi skal redusere, og på sikt fase ut, hele oljeindustrien. Her ligger nøkkelen til å få kontroll over klimaendringene, sier Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet.

– Alle utslippene er forbrenningsutslipp, og disse er en direkte konsekvens av at vi utvinner oljen. Her mener vi tingrettens konklusjon er ulogisk, sier prosessfullmektig Cathrine Hambro.

Naturvernforbundet deltar
Naturvernforbundet deltar nå som partshjelp til klimasøksmålet. Det vil si at man trer inn i rettsaken til støtte for en av partene. Som partshjelp kan Naturvernforbundet anvende forsvars- og angrepsmidler og føre bevis i rettsaken, men vi kan ikke tilpliktes eller tilkjennes noe.

– For første gang i norsk historie må staten stå til ansvar for brudd på Grunnlovens paragraf 112. Selv om staten ble frikjent i første runde har vi stor tro på at det er mulig å vinne frem, og vi håper vi nå kan bidra til det, sier Lundberg.

Det var Naturvernforbundet som i sin tid sørget for at miljøorganisasjoner ble anerkjent som en rettslig part i saker som omhandler miljøet. Dette skjedde ved en høyesterettsavgjørelse i 1980, da Naturvernforbundet saksøkte staten i forbindelse med utbyggingen av Alta– og Kautokeino-vassdraget. Rettsforhandlingene i Borgarting lagmannsrett er berammet fra 5. til 14. november