Nordic Rutile har fått tillatelse til åpent dagbrudd i Engebøfjellet med dumping av opptil 250 millioner tonn gruveavfall i Førdefjorden. I dag 15. november stevner Natur og Ungdom og Naturvernforbundet staten for tillatelsene.

– En så voldsom forurensning av fjorden bryter klart med forbudet mot forringelse av vannkvaliteten, sier Gina Gylver, leder i Natur og Ungdom.

Organisasjonene mener at staten har oversett strenge krav i to EU-direktiver og tillatt et svært naturødeleggende prosjekt selv om det finnes bedre alternativer til gruvedrift.

– Vi tror på full seier i denne saken. Staten har brutt gjeldende lovverk og tillatt et prosjekt som aldri bør få se dagens lys. Nå står en intakt vestlandsfjord med viktige gyteområder og lakseelver i fare for å bli ødelagt av gruveslam. Det kan vi ikke tillate, sier Gylver.

Hovedpunktene i stevningen

Det er advokatfirmaet CMS Kluge som skal føre saken for miljøorganisasjonene. Søksmålet blir bygd på følgende rettslige innsigelser:

• Tillatelsene bygger på en uriktig forståelse av EØS-rettslige miljøkrav.
• Det finnes et bedre alternativ som forvaltningen var forpliktet til å utrede og vurdere.
• Miljøkonsekvensene vil bli mer alvorlige enn det som er forutsatt i tillatelsene.

Feil i oversettelsen

I stevningen fremholder organisasjonene at staten har oversett at vanndirektivet stiller strengere krav enn reglene i forurensningsloven. I dag er den økologiske tilstanden i ytre del av Førdefjorden klassifisert som god. Det vil endre seg etter dumping av gruveavfallet. I utslippstillatelsen er det lagt til grunn at sjødeponeringen vil «medføre at vann­forekomstens økologiske tilstand forringes til dårlig kvalitet». En slik forringelse av vannkvaliteten er forbudt, ifølge vanndirektivet. Skal det likevel tillates, må tiltaket være nødvending på grunn av «overriding public interests», slik det står i EU-direktivet. Men i oversettelsen av direktivet, har dette vilkåret ikke kommet med. Det endrer imidlertid ikke det faktum at norske myndigheter er bundet av det.

– Denne feilen har forplantet seg videre til selve vedtakene. Staten har ikke på noe tidspunkt vurdert om kravet til «overriding public interesst» er oppfylt, påpeker Amund Noss advokat i CMS Kluge, som fører saken for Natur og Ungdom og Naturvernforbundet. Kluges team består i tillegg av advokatene Asle Bjelland, Ina Ytterstad Bjørnrå og Sigurd Høines.

Uttrykket «overriding public interests» til «altoverveiende offentlig interesse». Terskelen er svært høy, og vilkåret må praktiseres i tråd med EØS-reglene. De momentene som har vært utslagsgivende for at tillatelsene ble gitt, er momenter som ville hatt svært liten vekt i en slik vurdering.

– Vi vil hevde at tillatelsene bygger på en uriktig forståelse av de EØS-rettslige miljøkravene. Derfor er de ugyldige, sier Noss.

Det finnes andre alternativer

Det vil bli ført bevis for at det finnes andre og langt mer miljøvennlige måter å hente mineraler enn å bruke sjødeponi. Selskapet Arctic Mineral Resources har konkrete planer om utvinning i det samme fjellet. Dette selskapet skal ta ut mineraler under bakken og uten dumping av gruveavfall i sjøen. Det legges også opp til en bedre utnyttelse av mineral­ressursene.

Ifølge vannforskriften kan tiltaket bare tillates dersom det ikke er teknisk og økonomisk mulig å utvinne mineralene uten å forringe vannforekomsten.

– Dette grunnleggende vilkåret er ikke oppfylt. Planprosessen har vært mangelfull og tillatelsene er gitt før det foreligger en godkjent avfallshåndteringsplan. Vi vil hevde at dette er i strid med mineralavfallsdirektivet, sier Noss.

Grunnleggende systemsvikt

I stevningen pekes det på en grunnleggende systemsvikt at Miljødepartementet og Næringsdepartementet ikke har samordnet sitt arbeid.

– Hele prosessen er feil. Miljødepartementet har gitt tillatelse til sjødeponering uten å vurdere om det kan gjøres uten å dumpe millioner av tonn gruveslam i sjøen. Og så har Næringsdepartementet på sin side gitt drifts­konsesjon fordi miljødepartementet har godtatt sjødeponering som miljømessig forsvarlig, noe som altså er feil, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.

Alvorlige konsekvenser for fjorden

Tillatelsene legger til grunn at tiltaket vil få svært alvorlige konsekvenser for miljøet. Vurderingene er likevel basert på beskrivelser av miljøkonsekvensene som er for optimistiske. I tillatelsene er det lagt til grunn at «sannsynligheten for spredning av partikler vurderes som lav». Det hevdes at «risikoen for partikkelspredning og derigjennom mulige konsekvenser for blant annet laks og andre marine arter […] er blitt grundig utredet». Her er departementene er på kollisjonskurs med statens viktigste fagmiljø på dette området. I høringsuttalelsen til søknad om driftskonsesjon uttalte Havforskningsinstituttet at den planlagte deponeringen av gruveavfall i Førdefjorden «vil føre til svært langvarig og betydelig økosystemforringelse og representerer etter vår vurdering ikke en bærekraftig bruk av fjorden».

– Her er vi på helt feil kurs, og dette guveprosjektet bryter også med regjeringens egne planer om en bærekraftig mineralnæring. Det er bare Norge og Papua Ny-Guinea som tillater ny gruvedumping i sjøen. Alle andre land har sluttet, og det er det en veldig god grunn til, sier Gulowsen.