Tenk at du har et område i din kommune, der naturen har fått spille seg ut med så liten påvirkning som mulig. I området finner du alt fra fattige furuskoger i myrområder til produktiv granskog og frodige bekkekløfter. Dalen området ligger i er slak og vid og huser fugler som krikkand, orrfugl, spurveugle, fossekall, rødstjert, gjerdesmett, møller, munk og gulsanger. Dalen er viktig for hjort, og pattedyr som elg, hare og rødrev er vanlig her. Flere rødlistede barksopper lever i dalen.

Tenk også at det ikke finnes private eierinteresser her, at dalen allerede er vernet som naturreservat, at den største påvirkningen er enkelte fremmede trearter som kan fjernes ved nennsom skjøtsel, og at det allerede finnes et stort materiale med dokumentasjon av naturverdiene i området, som går langt tilbake.

Dagens vern er ganske strengt, men hindrer ikke jakt, fiske, motorferdsel eller kraftutbygging. I tillegg åpner verneforskriften for både militærøvelser og hogst. Et enstemmig kommunestyre, et stort fagmiljø og de aller fleste interesseorganisasjonene i kommunen ville på starten av 2010-tallet stramme inn vernet, og skape Norges første totalvernede område. Området kunne da ha tjent som referanseområde for annen natur, og være av stor betydning for naturforskningen.

– Dette et unikt naturområde, som også er en viktig del av den lokale kulturhistorien. Lenge før vi hadde noen miljøbevegelse i Norge, drev gründeren Christian Thams skjøtsel av natur og vilt i Grytdalen, fortalte daværende ordfører i det som da var Orkdal kommune, Gunnar Hoff Lysholm, til Natur og miljø i 2011.

– Fra 1978 til 1992 var faktisk et ganske stort område i Grytdalen totalvernet. Men da verneområdet ble utvidet i 1992, forsvant jaktforbudet. Det har ikke vært drevet jakt i Grytdalen siden 1952, men da det ble søkt om jakt i området i 2003-04 startet arbeidet for totalvern, forteller Steve Halsetrønning.

Han er naturfotograf, illustratør og primus motor for totalvern av Grytdalen i Orkland kommune sørøst i Trøndelag.

– Et totalvern ville ha sørget for at naturverdiene i Grytdalen ville ha blitt tatt vare på for framtida. Det hadde vært positivt både for naturen i området, regionen og Norge som land. Vi har ingen andre slike områder, forteller Halsetrønning.

STEVE HALSETRONNING

I utkanten av området ligger Songli forsøksgård. Gården har eksistert i flere hundre år, men gården og den store Songlieiendommen ble i 1907 kjøpt opp av områdets industrimagnat, Christian Thams. Staten kjøpte den store eiendommen i 1952, for at den skulle tjene som en forsøksgård for viltforskning og viltpleie samt forskning og forsøk knyttet til ferskvannsfisk. I dag eier fortsatt Staten eiendommen, gjennom Statsbygg, mens kommunen leier bygningsmassen på Songli forsøksgård.

Men til tross for at et enstemmig kommunestyre og de aller fleste interesseorganisasjonene ønsket totalvern, og det ikke var noen konflikter med næringsdrift eller bruk av natur, avviste daværende miljøvernminister Bård Vegar Solhjell (SV) verneplanene.

«Siden Songli/Grytdalen er vurdert til å være for lite som referanseområde for storvilt (hjort), samt at det er etablert gode forskningsprogram for overvåking av natur andre steder i Norge, finner jeg det på nåværende tidspunkt ikke aktuelt å ta initiativ til å endre vernereglene for Grytdalen naturreservat for å etablere et referanseområde her», skrev Solhjell i et brev til blant annet Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Direktoratet for naturforvaltning, Grytdalens venner og Naturvernforbundet i januar 2013.

Det er ingen større planer om inngrep i Grytdalen, så beveren og de andre dyrene som lever der har det relativt rolig og greit. Men det er vanskelig å tenke seg et område som er bedre egnet for totalvern, der ingen næringsinteresser truer, og nær sagt hele lokalsamfunnet støtter opp. Når man da ikke klarer å få det på plass her, hvor skal man da klare det?