Her kan du lese om:

1. Klimaendringer skjer, men klimahandling uteblir
2. Klimaendringer skader naturen og mennesker, særlig de mest utsatte
3. Vi kan fortsatt unngå de mest katastrofale klimaendringene, men det haster
4. DU kan gjøre mye for økt klimahandling!
5. Lenker og fotnotater

1. Klimaendringer skjer – nå og overalt – men klimahandling og omstillingen uteblir

FNs klimapanel slår fast at det er hevet over enhver tvil at forbrenning av fossil energi og arealendringer som avskoging, fører til menneskeskapte klimaendringer. Verdens gjennomsnittstemperatur har allerede økt med ca. 1,1 grader.¹ Det siste tiåret var det varmeste på 125.000 år² – men mye mer penger brukes fortsatt på fossilt enn fornybart og klimatilpasning.³ Sterke interesser har sådd tvil om menneskeskapte klimaendringer og klimatiltak, særlig i Nord-Amerika.⁴

2. Klimaendringer skader naturen og mennesker – særlig de som allerede er mest utsatte, men har minst ansvar for klimagassutslipp – og truer livsgrunnlaget vårt

Klimaendringer er allerede store⁵ og i flere tilfeller irreversible.⁶ 3,3-3.6 milliarder mennesker bor i områder eller på måter som gjør dem svært sårbare.⁷ Klimaendringene er komplekse, vanskelig å spå, slår til samtidig og kan skape kjedereaksjoner og enorme ringvirkninger i samfunnets infrastruktur og økonomi.⁸ FNs klimapanel har oppsummert:

• Ekstremvær: Ekstremvær, tropiske stormer, hetebølger, heftig regnskyll, tørke og skogbrann blir mer intense og hyppigere.⁹
• Vannmangel: Omtrent halvparten av verdens befolkning lider av alvorlig vannmangel i deler av året på grunn av kombinasjonen av klimaendringene og andre årsaker.¹⁰ Global oppvarming gjør vanns globale kretsløp mer variabel.¹¹ Kommer vi over 1,5 grader vil små øystater og regionene som avhenger av vann fra isbreer, oppleve begrenset ferskvann ressurser som potensielt ikke kan tilpasses.¹²
• Matmangel: Millioner av mennesker er allerede utsatt for akutt matmangel på grunn av klimaendringene, særlig i fattige land.¹³ Klimaendringer har bremset produktivitetsveksten i jordbruket.¹⁴ Ytterligere oppvarming av bare noen få tiendedeler av en grad, vil ha store konsekvenser: Over 1,5 graders oppvarming, øker risikoene for samtidige uår i maisproduserende regioner.¹⁵ Ved 2 graders oppvarming, uten endringer i tilpasningsmuligheter, vil flere basismatvarer ikke kunne produseres i flere områder, særlig i tropene.¹⁶ Stadig større klimaendringer vil skade pollinering, øke skadedyr og plantesykdommer og redusere liv i havet.¹⁷
• Fysisk og psykisk helse, og død: Klimaendringene skader menneskers fysiske og psykiske helse. Ekstremvær øker dødsfall og smitte fra vann- og luftbårne og sykdommer.¹⁸ Mental helse trues allerede av angst og stress for verre og hyppigere ekstremvær, ødeleggelse av livsgrunnlag og kultur, og traumer fra katastrofer. Det forventes at disse utfordringene vil bli større, særlig for barn, unge voksne, eldre og de med underliggende sykdommer.¹⁹
• Smeltende is og havstigning: Økte temperaturer fører til oppvarming i dyphavet og smeltende is i polare områder over hele verden, som forårsaker havstigning.²⁰ Havstigning vil ødelegge kystnatur, og føre til salinisering av grunnvann og større flom og stormflo.²¹ Havet er i snitt 20cm høyere enn siden 1901 og stiger tre ganger raskere enn den gang.²² Havstigningen vil fortsette å stige i opptil 2000 år og vil uansett forbli høye i flere tusen år på grunn av irreversible endringer, men det avhenger av hvor mye klimagass som slippes ut fremover.²³
• Havene: Klimaendringer forsurer havene (som gjør vannet mindre oksygenholdig) og fører til oppvarming av dyphavet, som negativt påvirker matproduksjon i noen områder.²⁴
• Flukt og konflikt: Klimaendringer bidrar til humanitære kriser i kombinasjon med høy sårbarhet, og tvinger folk på flukt i alle regioner.²⁵
• Arbeid og økonomi: Klimaendringer skader særlig land- og skogbruk, fiskeri, turisme og arbeidsproduktivitet til de som jobber utendørs,²⁶ og har påvirket forsyningskjeder²⁷ og redusert økonomisk vekst i forbindelse med ekstremvær.²⁸ Helse, levekår, arbeidsvilkår og kritisk infrastruktur i byene er allerede påvirket av flere klimaendringer og andre faktorer som slår til samtidig. Hetebølger i byene har blitt mer intensive og forverret luftforurensing, mens infrastruktur undergraves av både langsiktige klimaendringer og ekstreme hendelser. Disse skadene går mest utover marginaliserte folk som bor i byene.²⁹

Skader på naturen fra klimaendringer er ifølge forskningen som FNs klimapanel oppsummerer større enn tidligere antatt, fordi naturen er sårbar for små temperaturendringer:³⁰

• Arter: Hundrevis av arter har allerede opplevd lokale tap, med massedød-hendelser på land og til havs, inkludert de første utryddelsene på grunn av klimaendringene.³¹ Halvparten av alle arter har måttet flytte sine utbredelsesområder.³² Utryddingsrisikoen for utsatte og unike arter er 10 ganger høyere ved 3 graders oppvarming enn 1,5 grader.³³
• Økosystemer: Noen økosystemer vil oppleve irreversible endringer etter 1,5 graders oppvarming.³⁴ De mest utsatte økosystemene er polarområder, fjell, kyst, korallrev, (særlig kystnære) våtmarksområder og regnskog.³⁵ Det blir irreversibele og alvorlige tap av naturmangfold i Amazonas og flere fjellområder ved 2 graders oppvarming.³⁶

Klimaendringene påvirker alle, viser FNs klimapanel, men ekstremvær, tørke og flom var (i perioden 2010-2020) 15 ganger mer dødelig i de mest utsatte områdene,³⁷ som også har de laveste utslippene. De rikeste 10 % i verden bidrar med opptil 45 % av de globale utslippene.³⁸

Draco Zlat

3. Vi kan fortsatt unngå de mest katastrofale og irreversible klimaendringene, men det haster med en rettferdig omstilling vekk fra all fossil energi

FNs klimapanel viser at alle lands nasjonale mål ikke engang er i nærheten av nok. Om alle land når målene de har satt seg, ender vi på nærmere 3 graders oppvarming. Samtidig styrer den faktiske politikken oss mot over 3 graders oppvarming.³⁹ 1,5 gradersmålet vil overskrides i 2030-tallet uten handling.⁴⁰ Hver 0,1 grader oppvarming fører til større tap og skader på mennesker og natur, som blir stadig vanskeligere å tilpasse eller å reversere.⁴¹ Klimapanelet slår fast at globale utslipp må nå toppen før 2025⁴² og nærmere halveres innen 2030 for å holde oss innen 1,5 gradersmålet.⁴³ Vi har funnet mye mer kull, olje og gass enn vi kan forbrenne hvis vi vil unngå større klimaendringer ved 1,5 graders oppvarming.⁴⁴ Samtidig er ikke tilpasningsarbeidet tilstrekkelig. Det har også blitt gjort på en måte som forverrer andre kriser og problemer (såkalt mistilpasning).⁴⁵

FNs klimapanel er tydelig på at vi allerede har teknologiene til å kunne begynne utfasing av kull, olje og gass på en rask, men rettferdig, måte.⁴⁶

Noen teknologier for negativt utslipp som fjerner klimagasser fra atmosfæren (som karbonfangst og -lagring, også kjent som CCS), vil være nødvendig fordi enkelte aktiviteter i visse sektorer skaper utslipp det er vanskelig å erstatte. I tillegg er det behov for økt opptak fra naturlige karbonlagre, som skog. samtidig kan vi ikke lene oss på slike løsninger, og la temperaturene overstige 1,5 grader. Opptak fra land og hav blir mindre jo høyere temperaturene stiger.⁴⁷ Mange skader som slår inn ved 1,5 eller 2 graders oppvarming, vil ikke kunne reverseres, selv med bruk av opptak fra naturen eller teknologi senere.⁴⁸ Flere klimaendringer kan ikke tilpasses og tilpasningen blir dyrere hvis vi utsetter omstillingen.⁴⁹

Halsetrønning, Steve

Uten storskala CCS-bruk, må kull, olje og gass kuttes henholdsvis 100 %, 60 % og 70 % innen 2050 fra 2019-nivåer om vi skal ha over 50 % sjanse for å nå 1,5 gradersmålet (med ingen/lite overskridelse).⁵⁰ Samtidig viser klimarapporten at det trengs 30-50 % effektiv, rettferdig vern av jordens land-, ferskvanns- og havområder for klimavennlig utvikling.⁵¹ Mange teknologier for fangst og lagring av klimagasser, særlig bioenergi med CCS (BECCS) og direkte CCS fra lufta (DACCS), avhenger av teknologier som ennå ikke er brukt i stor skala. Disse er også svært dyre og krever store mengder vann, kjemikalier og landarealer, som kan føre til skader på natur, matjord og utsatte menneskegrupper.⁵²

Fornybar energi er allerede like billig eller billigere enn fossile energikilder i flere regioner.⁵³ Det er også langt billigere enn CCS,⁵⁴ og har vokst fortere enn man først antok. Mange land får allerede mesteparten av sin energi fra fornybare kilder.⁵⁵ El-bilmarkedet vokser fortere enn andre deler av bilindustrien, mens offentlig transport elektrifiseres.⁵⁶ Energieffektivisering har fått mye større fokus i mange regioner.⁵⁷ Det finnes mange tiltak som både fremmer utslippskutt, naturvern og bærekraftig utvikling.⁵⁸ Mange land, inkludert Norges naboland i EU, har vedtatt ambisiøse klimamål og klimatiltak som kan nå disse målene. Klimapanelet er tydelig på at klimatiltak er billigere enn tapene og skadene fra eventuelle katastrofale klimaendringer.⁵⁹ Viktige tiltak omfatter fjerning av subsidier til kull, olje og gass, samt å sette en høy pris på karbon. Det finnes ingen klare bevis for at eksisterende klimakvotehandel har ført til betydelige utslippskutt. Det trengs internasjonal handling, inkludert at rike land i nord følger sine tidligere lovnader om å gi mer klimafinansiering til klimatiltak i land i sør.⁶⁰

4. DU kan gjøre mye for å øke klimahandling i tråd med Klimapanelets anbefalinger!

Norge eksporterer olje og gass til EU, som har svært ambisiøse klimaplaner. Disse har blitt enda mer ambisiøse etter energikrisen i 2021-2022, og har blitt fulgt opp av store investeringer og mange klimatiltak. Hvis Norge fortsetter å lete etter og produsere store mengder petroleum, er det et stadig mer risikabelt veddemål mot Europas klimaplaner – med norsk økonomi og norske arbeidsplasser som innsats.

Naturvernforbundet jobber for at Norges klimamål skal nås med rettferdige klimakutt i Norge. Det innebærer en rettferdig omstilling av petroleumsnæringen, som skaper klimajobber, grønne arbeidsplasser og bærekraftige lokalsamfunn over hele landet.

Endre samtykke

• Bli med i Naturvernforbundet og delta i vårt Klimanettverk
• Del denne nettsiden og videoen overfor
• Bruk denne lesebrevmalen og send et lesebrev/en kronikk til din lokale/regionale avis
• Skriv under på vår underskriftskampanjen: Nei til nye oljefelt
• Se opptak fra rapportlanseringen Er norsk olje bra for klima?
• Bli med på årets Broen til framtiden-konferanse og bygg broer med andre organisasjoner og bevegelsen – Torsdag 30. mars, kl. 14, på Rebel Oslo og nettet

Lenker til Klimapanelets rapport og mer om Klimapanelet

• Synteserapport (2023)
• Working Group 3 om utslippsreduksjon, opptak og virkemidler (2022)
• Working Group 2 om virkninger av, sårbarhet for og tilpasning til klimaendringer (2022)
• Working Group 1 om fysiske klimaendringer – det naturvitenskapelige grunnlaget (2021)
• Miljødirektoratets norske nettsider om Klimapanelet

Fotnotater

1. Synteserapport, Summary for Policymakers, A.1
2. Working Group 1, Summary for Policymakers, A.1 og A2.2
3. Synteserapport, Summary for Policymakers A.4.5; Synteserapporten, Longer Report, 2.3.3; Working Group 3, Summary for Policymakers, B.5.4
4. Working Group 2, Full Report, 18.4.3.2; Working Group 2, Full Report, 14.3.1
5. Synteserapport, Summary for Policymakers, A.2
6. Synteserapport, Summary for Policymakers, A.2.3
7. Synteserapport, Summary for Policymakers, A.2.2; Working Group 2, Summary for Policymakers, B.2
8. Synteserapport, Summary for Policymakers, B.2; Working Group 2, Summary for Policymakers, B.5
9. Synteserapport, Summary for Policymakers, A.2.1; Working Group 2, Summary for Policymakers, B.1.1
10. Synteserapport, Summary for Policymakers, A.2.4; Working Group 2, Summary for Policymakers, B.1.3
11. Synteserapport, Summary for Policymakers, B.1.3
12. Synteserapport, Summary for Policymakers, B.4.2; Working Group 2, Summary for Policymakers, C.3.4
13. Working Group 2, Summary for Policymakers, B.1.3
14. Synteserapport, Summary for Policymakers, A.2.4; Working Group 2, Summary for Policymakers, B.1.3
15. Working Group 2, Summary for Policymakers, B.5.1; Synteserapport, Summary for Policymakers, Figur SPM.3
16. Synteserapport, Longer Report, 3.2; Working Group 2, Summary for Policymakers, C.3.4
17. Working Group 2, Summary for Policymakers, B.4.3
18. Synteserapport, Summary for Policymakers, A.2.5; Working Group 2, Summary for Policymakers, B.1.2
19. Synteserapport, Summary for Policymakers, A.2.5 og B.2.1; Working Group 2, Summary for Policymakers, B.1.4 og B.4.4
20. Synteserapport, Summary for Policymakers, B.3.1
21. Working Group 2, Summary for Policymakers, B.5.1 og B.5.2; Synteserapport, Summary for Policymakers, Figur SPM.4
22. Synteserapport, Summary for Policymakers, A.2.1, Working Group 1, Summary for Policymakers, A.1.4, A.1.6 og B.5.A
23. Synteserapport, Summary for Policymakers, B.3.1; Working Group 1, Summary for Policymakers, A.1.4, A.1.6 og B.5.A
24. Synteserapport, Summary for Policymakers, A.2.4; Working Group 1, Summary for Policymakers, A.1.4, A.1.6 og B.5.A; Working Group 2, Summary for Policymakers, B.1, B4 og C2
25. Working Group 2, Summary for Policymakers, B.1.7; Synteserapport, Summary for Policymakers, A.2.5
26. Working Group 2, Summary for Policymakers, B.1.6; Synteserapport, Summary for Policymakers, A.2.5
27. Working Group 2, Summary for Policymakers, B.5.3
28. Working Group 2, Summary for Policymakers, C.1.6
29. Working Group 2, Summary for Policymakers, B.1.5; Synteserapport, Summary for Policymakers, A.2.7
30. Synteserapport, Summary for Policymakers, A.2.1 og A.2.2; Working Group 2, Summary for Policymakers, B.1, B.1.2, B.2.3, B4, B.4.1, C2
31. Working Group 2, Summary for Policymakers, B.1.2; Synteserapport, Summary for Policymakers, B.2.3
32. Working Group 2, Summary for Policymakers, B.1.2
33. Working Group 2, Summary for Policymakers, B.4.1
34. Working Group 2, Summary for Policymakers, B.6.1
35. Working Group 2, Summary for Policymakers, B6.1. og C.3.3
36. Working Group 2, Summary for Policymakers, B.5.2
37. Synteserapport, Summary for Policymakers, A.2.2; Working Group 2, Summary for Policymakers, B2.4
38. Synteserapport, Summary for Policymakers, A.1.5; Working Group 3, Full Report, B.3.4
39. Working Group 3, Summary for Policymakers, C.1
40. Synteserapport, Summary for Policymakers, B.1.1; Working Group 1, Summary for Policymakers, Table SPM1; Working Group 3, Summary for Policymakers, Table SPM2
41. Synteserapport, Summary for Policymakers, B.1
42. Synteserapport, Summary for Policymakers, B.6.1; Working Group 3, Summary for Policymakers, C1, C3 og C.3.1
43. Synteserapport, Summary for Policymakers, B.6; Working Group 3, Summary for Policymakers, C1.1 og C.1.2
44. Synteserapport, Summary for Policymakers, B.5; Working Group 3, Summary for Policymakers, B.7
45. Synteserapport, Summary for Policymakers, A.3; Working Group 2, Summary for Policymakers, C.4 og C.4.3
46. Working Group 3, Kapittel 17, 17.5; Synteserapport, Summary for Policymakers, C.3
47. Synteserapport, Summary for Policymakers, B.1.2; Working Group 1, Summary for Policymakers, Figure SPM.7
48. Synteserapport, Summary for Policymakers, B.7.2; Working Group 2, Summary for Policymakers, B.6.1
49. Synteserapport, Summary for Policymakers, A.3 og C.2
50. Working Group 3, Summary for Policymakers, C.3.2
51. Synteserapport, Summary for Policymakers, C.3.6; Working Group 2, Summary for Policymakers, D.4
52. Working Group 3, Summary for Policymakers, C.11.2, C.11.3, D.2.3, E1.1; Working Group 3, Full Report, 12.3.1
53. Working Group 3, Summary for Policymakers, Figure SPM.3, C.4 og C.4.3
54. Synteserapport, Summary for Policymakers, SPM.7; Working Group 3, Technical Summary, TS.3
55. Working Group 3, Summary for Policymakers, Figure SPM.3 og C.4.3
56. Working Group 3, Summary for Policymakers, Table TS.1
57. Working Group 3, Summary for Policymakers, B.3.5; Working Group 3, Technical Summary, Table TS.1
58. Synteserapport, Summary for Policymakers, C.1
59. Working Group 3, Summary for Policymakers, C.12 og C.12.1
60. Working Group 3, Summary for Policymakers, E.4 og E.5