Derfor monner klesbytte

Det er hyggelig med klesbyttedag, men har det noen effekt på klimautslippene våre? Svaret er ja, og her kan du lese hvorfor.

Janne Melbye Gillgren – Fagrådgiver

16.05.2023 11:23 | Sist oppdatert: 17.04.2024 15:03

Den store klesbyttedagen er Naturvernforbundets handlingsalternativ for å få ned klimautslippene fra klærne våre.

Alle plagg har et avtrykk, det koster både naturen og klimaet vårt at vi har klær. Men vi trenger klær, derfor vil vi med klesbyttedagen bidra til at klærne våre kan ha et mindre avtrykk.

Klærne våre har mange ulike typer slags avtrykk, og det begynner allerede i valget av fiber. Det er det klærne er laget av. Vi deler fibrene opp i naturfiber som bomull, hamp og lin, eller naturfiber som kommer fra dyr (proteinbaserte) som ull, silke, kashmir, alpakka og lignende.

Andre fiber er laget av kunstfiber, det vil si cellulosebaserte fibre som er kjemisk behandlet og omdannet til tekstilfibre. Disse omtaler vi med produsentnavn som viskose, rayon, modal og tencel.

Den siste typen fibre vi har er er de syntetiske, laget av plastmaterialer, som igjen er laget av olje, gass eller kull. Dette er de stoffene vi kjenner som polyester, polyamid, polypropylen, elastan og akryl, er de vanligste.

Den store klesbyttedagen 2023:

Antall byttede plagg i 2023 (avrundet til nærmeste 100): 75 000

Gir en miljøbesparelse tilsvarende:

450 000 kilo CO2
94 687 500 liter vann
48 750 kilo kjemikalier

Fibrene står for 16 %[1] av CO2-utslippene knyttet til et plagg, avhengig av hvilken fiber de er laget av. Naturvernforbundet anbefaler bruken av naturfiber til daglig tøy, og at man forbeholder de syntetiske materialene til bruk hvor man virkelig trenger det; i gummistøvler, badetøy og yttertøy. Dette er både fordi det er store CO2-utslipp knyttet til å hente ut olje, kull og gass til syntetfiber, men også fordi syntetiske fibre avgir mikroplast i bruk og vask. Mikroplast vet vi utgjør en stor miljøtrussel, og så mye som 30 %[2] av mikroplasten i havet kommer fra tekstiler.

I tillegg er det andre fordeler med klær laget av naturfibre; De er lettere å reparere, trenger sjeldnere vask (ull), og vi er flinkere til å vaske de riktig (bomull).

Utslipp fra produksjon

Men en stor andel av utslippene til klærne våre kommer fra selve produksjonen, fra energiforbruk under veving og klipping, kjemikalieforbruk ved farging og overflatebehandling, samt transport til butikkene. Faktisk er så mye som 84 % av utslippene til et plagg fra tiden før det ankommer butikken. Og om man skulle velge et nytt plagg av resirkulert materiale, er dette stort sett kun resirkulert polyester. Dette kommer fra flasker, som heller burde vært flasker, og fortsatt kun utgjør 16 % av utslippene til plagget. De andre 70 %[3] vil måtte lages nytt. Det vil si at når et plagg først er laget, bør vi holde plagget i bruk lengst mulig.

For om et plagg brukes dobbelt så lenge, det vil si at du ikke kjøper et nytt, men bruker et du allerede har, så vet vi at man reduserer utslippet med faktisk hele 49 %[4].

1: klesbyttedag Oppsal Foto: Kristian Aas

1: klesbyttedag Oppsal Foto: Kristian Aas

Vi vet også at de volumene med klær som finnes på markedet i dag, hadde ikke vært mulig uten tilgangen på billige råvarer. Produksjonen og forbruket av ull og bomull, de to vanligste materialene til klærne våre, er tilnærmet lik som for 20 år siden[5]. Det er tilgangen på syntetiske materialer, og der står polyesteren for 78 %[6] som har tillatt den eksplosjonsartede utviklingen. Vi skaffer oss i dag cirka 13 kilo klær i året, og kaster tilsvarende[7], så forbruket er enormt. Faktisk skaffer vi oss i dag dobbelt så mange klær som for 15 år siden og bruker klærne halvparten så kort. Men ved å bruke klærne våre dobbelt så lenge, så halverer vi altså utslippene[8].

Faktisk skaffer vi oss i dag dobbelt så mange klær som for 15 år siden og bruker klærne halvparten så kort.
Janne Gillgren, fagrådgiver Naturvernforbundet

En ny undersøkelse viser at grunnen til at vi kvitter oss med klær, kan deles inn i tre kategorier; utslitt, lei av, eller feil passform[9]. Det vil si at av de klærne vi kvitter oss med så burde 2/3 kunne finne seg et nytt liv i et annet klesskap.

Derfor bytter vi klær. Vi hjelper klær som du ikke lenger bruker, til å få et nytt liv i et nytt klesskap. Forskning viser at det er mer miljøvennlig å finne et nytt klesskap til klærne, enn å levere det inn til tekstilinnsamlere, for da sparer vi blant annet masse transport[10]. Og så håper vi at det erstatter nykjøp, og at klær som allerede er produsert kan få være i bruk litt til.