I en ny rapport er det samlet eksempler på at skogbruket hogger skoger som burde vært bevart. Flere av hogstene er rene lovbrudd, og mange av dem bryter med bransjens egen miljøsertifisering, ifølge rapporten Toppen av isfjellet som Naturvernforbundets skogutvalg står bak. Den avdekker også manglende kjennskap til naturverdiene i skogene som avvirkes.

– De hogger i blinde, ofte uten å vite hva de ødelegger, sier Andersen.

«Næringens unnlatelse av å registrere naturverdier fører til at store deler av våre
siste naturskoger snauhogges. Dette er på grensen til grov miljøkriminalitet, og et tillitsbrudd i forholdet til enkeltskogeiere, kunder, beslutningstakere og allmennheten. Og det er en trussel mot den skognaturen de har tilkjempet seg forvaltningsretten til» står det lese i rapporten.

Bare toppen av isfjellet

Skogutvalget har samlet hele hundre eksempler på hogster av skoger med store naturverdier. De er registrert av Naturvernforbundets lokallag, aktive og andre støttespillere.

– Vi har ikke gjort noen systematisk undersøkelse, og resultatene er bare toppen av isfjellet. Daglig ser vi hogster som ikke er «bærekraftige» eller innenfor naturens tålegrenser, sier Andersen.

Han påpeker at den største utfordringen for å redde skogens mangfold består i å ta vare på de siste naturskogene.

Naturskogene krymper

Og det har gått hardt utover norske naturskoger de siste årene. Tall som Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) la fram i januar 2023 viser at andelen naturskog på landsbasis er gått ned fra 33 til 24 prosent på 25 år. I lavlandet østafjells er andelen enda lavere. Der er det bare 15 prosent naturskog igjen. I den såkalt høyproduktive skogen er det kun rester igjen, bare 5 prosent, ifølge rapporten.

– Vi står nå i fare for å miste de aller siste artsrike naturskogene våre, sier Andersen.

Lovbrudd i Røsdalen

Blant de hundre hogstene Naturvernforbundets skogutvalg har dokumentert finner vi en hogst som ble gjennomført i Røsdalen i Orkland kommune. Der ble det i 2019 og 2020 gjort en omfattende flatehogst i strid med lover, forskrifter og skogsertifiseringen, ifølge rapporten. Naturvernforbundet har anmeldt saken for følgende forhold:

■ Hogst i fire nøkkelbiotoper, der i alt halvparten av arealet (cirka 20 dekar) er snauhogd.
■ Bygging av driftsvei gjennom nøkkelbiotop etter trasé som ikke var godkjent av
kommunen.
■ Bygging av cirka 2000 meter driftsvei uten tillatelse.
■ Hogst av cirka 500 meter med kantsoner
ved vassdrag.

Flatehogst i biologisk skattkammer

Vinteren 2019 ble skogen på Vikåsen i Notodden kommune hogd. Dette var en helt unik skog, trolig med internasjonale verneverdier. Da vegetasjonsøkologen Sigve Reiso fra stiftelsen Biofokus undersøkte hogstavfallet fant han ikke mindre enn seks rødlistearter, blant dem barkbillen Orthotomicus longicollis, som
fram til nylig var antatt utdødd i Norge. Denne og andre rødlistede arter som trolig fantes før flatehogsten er nå borte, ifølge rapporten.

Sigve Reiso

Flatehogst av gammel sandfuruskog

På Labro ved Kongsberg ble det i 2020 hogd flere ganger i svært gammel sandfuruskog. Hogsten har berørt både rødlistefunn og sårbare naturtyper. Skogen var mer enn 120 år gammel med enkelttrær på opptil 200 år. Dette er svært uvanlig i lavlandet, og spesielt i sandområder, står det i rapporten.

Hogst av nasjonalt verneverdig skog

I Øvre Eiker ble det i perioden 2013 til 2018 gjort flere hogstinngrep i en verneverdig
skog med ulike livsmiljøer som lavlandsnaturskog, gammel kalkbarskog og rik sumpskog. Rapporten dokumenterer ulovlig hogst av nøkkelbiotoper, manglende kartlegging av livsmiljøer, brudd på skogsertifiseringen, ødeleggelse av en forekomst med truet art, samt hogst uten spesielle miljøhensyn i en
stor andel livsmiljøer.

– Dette er den tette mosaikken av livsmiljøer og naturtyper som er med på å gjøre
området nasjonalt verneverdig, står det i rapporten.

Naturvernforbundet

30 prosent skal vernes

– I en tid der FN går inn for å bevare 30 prosent av all natur, er det et stort problem at skognæringen får fortsette på denne måten, sier Andersen.

Mangelfull registrering av naturmangfold, kombinert med flatehogst og planting av granplantasjer, har vist seg å være svært skadelig for norsk skogsnatur. Etter mange årtier med industrielt skogbruk er det svært lite gamle naturskoger igjen. Hele 48 prosent av artene på den norske rødlisten lever i skogen, 1132 av dem er truet av skogbruk, ifølge Artsdatabanken.

Søknadsplikt og hogstforbud

Naturvernforbundet krever nå full gjennomgang av skogforvaltningen. Forbundet
mener at all skog eldre enn 100 år må registreres på nytt av biologer som er uavhengige av næringen, med etterprøvbar dokumentasjon. Videre må det innføres søknadsplikt for hogst i skog eldre enn 100 år. Det må også nedlegges et midlertidig forbud mot hogst i de siste naturskogene inntil registreringene er fullført og skogvernprosessen avsluttet, mener Naturvernforbundet.

• Les også: Toppen av isfjellet, Naturvernforbundets skogutvalg 2023