Mulig gjennombrudd for energisparing
Energikommisjonen viser til strømsparing som det viktigste tiltaket for å frigjøre energien Norge trenger. Stortingets energikomité krever bedre støtteordninger, og til høsten kommer regjeringen med en plan. Blir 2023 stående som det endelige gjennomslaget for energisparing i Norge?
I alle år har Naturvernforbundet kjempet for at vi skal gjøre tiltak for å bruke den strømmen vi allerede produserer på en mer effektiv måte. Det vil spare natur, ved at vi slipper å bygge ut nye kraftverk, og samtidig frigi strøm som vi kan bruke til å fase ut fossil energi, noe som vil minske våre klimagassutslipp. Et miljøpolitisk kinderegg, altså.
Støtte fra flere hold
Nå får forbundets synspunkter støtte både i Energikommisjonens rapport og av en enstemmig stortingskomité. Energikommisjonen viser til strømsparing som det tiltaket som har størst potensial til å frigjøre strøm i Norge. I tillegg vil Stortinget pålegge regjeringen å utvide støtteordningen for energieffektivisering i husholdningene. Målet er at husholdninger skal få støtte til å installere varmepumper, etterisolere, skifte vinduer og lignende. Tiltak som er ganske enkle å utføre, men som til sammen vil kunne spare mye strøm.
– Energisparing i bygg kan gi store mengder strøm uten konflikter med utbygging i
naturen. Det er mulig å halvere energibruken i byggsektoren i løpet av 30 år ved å
bygge bedre og gjøre de rette tiltakene i forbindelse med vedlikehold og modernisering. Derfor er det veldig gledelig at Stortinget endelig presser på for å få dette gjennomført, sier Dag Arne Høystad, energirådgiver og avdelingsleder i Naturvernforbundet.
Slik kan Norge bli best på strømsparing
- Naturvernforbundets forslag til tiltak:
- 1. Krav om energimerking av alle bygg, gjort av fagfolk.
- 2. Energiutnyttelseskrav for eksisterende bygg.
- 3. Energikrav ved fornyelse av komponenter.
- 4. Krav om energioppfølging.
- 5. Strengere energikrav til nybygg.
- 6. Lønnsomme ENØK-investeringer nedbetales over nettleie.
- 7. ENØK-påslaget i nettariffen tilbakebetales som tilskudd.
- 8. ENOVA-tilskudd til forbildeprosjekter.
- 9. Grønne lån i Husbanken og Kommunalbanken.
- 10. Etterprøvbare mål for energifrigjøring.
Tiltakspakke
Naturvernforbundet har laget en tiltakspakke med 10 nye virkemidler som skal bidra til å frigjøre strøm. Dette spilles nå inn til Olje- og energidepartementet, som nå skal lage en plan. Det første tiltaket etablerer energimerking som et informasjonsgrunnlag som kan brukes både av byggeiere, myndighetene og finansieringsinstitusjonene til å måle forbedringer. De neste fire tiltakene er «pisk» i form av nye krav. Dette omfatter både minstekrav til energistandard i eksisterende bygg og strengere energikrav for nybygg. De siste tiltakene er «gulrøtter» som i hovedsak kan være selvfinansierende med påslaget i nettariffen
til Klima- og energifondet i Enova.
Naturvernforbundet vil pålegge nettselskapene å betale for lønnsomme enøktiltak
med nedbetaling over nettleie. Om noen vil skifte vinduer og etterisolere loftet kan nettselskapet dekke regningen på opptil 100 000 kroner. Det ville økt nettleien med fire hundre kroner, men størrelsen på strømregningen vil reduseres mer enn det.
– Dette tror vi vil få fart på enøkarbeidet. Det vil også bidra til å gjøre det lønnsomt med energisparetiltak i utleieboliger, forteller Høystad. Når man flytter ut, vil både energitiltaket med lavere strømkostnader og betaling over nettleie overføres til de nye beboerne. Det siste punktet på tiltakslista er å sette konkret mål og korrigere kursen om de ikke nås.
Eneste land uten plan
– Norge er det eneste landet i Europa uten en plan for energieffektivisering. Det er bra, og på høy tid, at Regjeringen nå vil lage en slik plan, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.
Frem mot 2030 skal Norge kutte klimagassutslippene med 55 prosent, men til nå har Norge bare kuttet i underkant av 5 prosent av utslippene sine sammenlignet med basisåret 1990.
– Det vil kreve mye utslippsfri strøm. Jo mer av denne som kan komme av at vi bruker den strømmen vi allerede produserer på en mer effektiv måte, jo mindre ny vind- og vannkraft trenger vi å bygge ut. Det redder natur, sier Høystad.