Publisert 21.01.2022 av Tor Bjarne Christensen

I sitt forslag til forskrift går Miljødirektoratet inn for at skognæringen fortsatt skal få lov til å plante ut økologisk farlige treslag til skogbruksformål. Flere av de fremmede treslagene som skogbruket benytter, som sitkagran og lutzgran, representerer svært høy risiko for norsk natur, ifølge Artsdatabankens fremmedartliste. Dette er arter som sprer seg lett, presser ut stedegne arter og er en trussel mot naturmangfoldet.

– Denne forskriften mot fremmede treslag må skrotes. Miljødirektoratets forslag er direkte uansvarlig og i konflikt med våre internasjonale forpliktelser om å stanse naturtapet, sier Arnodd Håpnes, fagleder i Naturvernforbundet.

Fremmede treslag – Trussel mot naturmangfoldet

En av de fem store driverne som medfører tap av naturmangfold, både globalt og nasjonalt. Problemet er grundig dokumentert av forskning blant annet gjennom Fremmedartslisten (2018). Problemet er også satt høyt på dagsorden til FNs naturpanel (IPBES). Skadevirkningene til fremmede arter er også tydelig adressert i Biomangfoldskonvensjonen, i Aichi-mål nummer 9. Å fjerne fremmede arter og restaurere natur tilbake mot en naturtilstand er også et viktig grep i FNs restaureringstiår, som vi nå er inne i.

– Når Miljødirektoratet med en slik kunnskapsbank og internasjonalt politisk bakteppe fortsatt ønsker å tillate utsetting av fremmede høyrisikoarter i skogbruket, så framstår dette som en uakseptabel ettergivenhet for press fra skognæringen, sier Håpnes.

Han påpeker at miljømyndighetene har iverksatt storaksjoner som koster mange titalls millioner kroner årlig mot andre fremmede høyrisikoarter, som pukkellaks og lakseparasitten Gyrodactylus salaris.

– Skogens pukkellakser

– Fremmede treslag er «skogens pukkellakser». All fagkunnskap tilsier at det må innføres et totalforbud mot utplanting av økologisk fremmede risikoarter i skogbruket. Direktoratets holdning om fortsatt å tillate dette fremstår som lite kunnskapsbasert og sterkt preget av å tekkes skogbruksinteresser, sier Håpnes.

Han forteller at det dokumenteres allerede stor spredning av alle disse artene fra eksisterende plantasjer. Her har man sett opptil mange kilometer fra utplantningene, hvor disse trærne truer verneområder. I tillegg til annen verdifull natur og naturlig tilhørende artsmangfold. 

– Naturvernforbundet og andre organisasjoner har årlige granryddedager for å fjerne forurensende treslag. Det monner lite å fjerne uønsket spredning når miljømyndighetene vil tillate enda mer utplanting, sier Håpnes.

Krever totalforbud mot fremmede treslag

Naturvernforbundet krever nå et totalforbud og at miljømyndighetene raskt etablere en strategisk plan for å fjerne rømlinger. I tillegg må det fases ut alle eksisterende plantasjer med økologiske risikoarter i skog:

1. Innfør totalforbud mot all framtidig bruk av økologiske risikoarter i skogbruket.

2. Farlige treslag må fjernes, ikke plantes ut. Prioriter å fjerne spredning i og inntil verneområder, utvalgte naturtyper, rødlista naturtyper og annen verdifull natur. Her må det settes inn en planlagt, nasjonal strategi. Forurenser (skognæringen) må betale for oppryddingen.

3. Fjern forurensende plantasjer. Det må snarest startes en planlagt utfasing av allerede etablerte plantasjer og erstatte disse plantasjene med naturlig tilhørende treslag.

4. Gjenskap en levende, artsrik natur. Utfasing må suppleres med en aktiv restaurering av naturarealer som er sterkt negativt påvirket som følge av forurensing av fremmede treslag.

Plater ut høyrisikotrær

Mange av de treslagene som i dag benyttes av skogbruksnæringen er definert å ha høy til svært høy økologisk risiko og de sprer seg over store avstander. Særlig gjelder det artene som står som SE (svært høy risiko), HI (høy risiko) og PH (potensiell høy risiko) på Fremmedartslista (2018), blant annet sitkagran, lutzgran, lerke-arter, buskfuru og edelgranarter.

Biomangfoldkonvensjonen, Aichi-mål 9: «Innen 2020 er fremmede skadelige organismer og deres spredningsveier identifisert og prioritert, utvalgte organismer er kontrollert eller utryddet, og det er innført tiltak for å kontrollere spredningsveier for å hindre introduksjon og etablering».

Artikkelen ble sist oppdatert: 21.01.2022