Selv om vi har naturmangfoldloven, er det plan- og bygningsloven som gjerne kalles «naturens viktigste lov». Plan- og bygningsloven er den viktigste loven for forvaltning og bruk av arealer i Norge, og nettopp arealbruk er den største trusselen mot naturmangfold.

I Norge er det kommunene som i svært stor grad bestemmer hvordan arealene skal benyttes, og plan- og bygningsloven regulerer hvordan det foregår. Hvilke områder som skal brukes til hva i årene som kommer blir bestemt gjennom grundige prosesser rundt arbeidet med kommuneplanen. Kommuneplanen er i dag et resultat av åpenhet og lokaldemokrati, og den gir forutsigbarhet – vi vet hvordan arealene er tenkt brukt i flere år fremover. Nå foreslår regjeringen en lovendring som vil få konsekvenser for din og vår rett til å bli hørt når natur foreslås ødelagt. Lovendringen vil svekke lokaldemokratiet og føre til tap av mer naturmangfold.

Lovendringen er på høring frem til 1. september. Send gjerne din mening til Regjeringen!

Les forslaget til lovendring, og send inn ditt høringssvar, her!

I dag er loven utformet slik at kommunene bare kan gi dispensasjon dersom fordelene ved å gi dispensasjon er klart større enn ulempene. Regjeringen vil nå gjøre det lettere for kommunene å gi dispensasjoner. En slik endring vil være dramatisk for din og vår mulighet til å medvirke, og for kommunenes mulighet til å styre arealbruken på en måte som ivaretar fellesskapets interesser.

Når noen søker om dispensasjon, betyr det at de ber kommunen gjøre unntak fra den forutsigbare planen som har blitt til gjennom grundige lokaldemokratiske prosesser. Prosessen rundt dispensasjonssøknader er – i motsetning til prosessene rundt kommuneplanene – svært begrenset og lukket. Bare de som er direkte part i saken gis mulighet til å påvirke. Miljøorganisasjoner og andre som gjerne skulle snakket naturens sak, blir ikke invitert inn. Vi mister muligheten til å gi naturmangfoldet en stemme når arealbruk endres etter dispensasjonssøknader.

Vi sier NEI til lovendringen, fordi forslaget kan få følgende konsekvenser:

1. Naturområder vil forsvinne. Arealendringer utgjør den største trusselen mot norsk natur, planter og dyr. Endringene vil svekke styringen av arealbruk og muligheten til å se totaleffekten for naturen, og dermed forverre situasjonen for naturen i Norge.

2. Friluftsområder vil forsvinne. Mer utbygging, spesielt når den er dårlig planlagt, ødelegger folks nærnatur, små skogholt der barn leker og ferdselsmuligheter i strandsonen.

3. Matjord vil forsvinne. Nedbygging av norsk matjord vil bli enklere, og på samme måte som med naturen, ses ikke effektene i sammenheng når en dispensasjon vurderes.

4. Mindre demokrati og mer konflikt. Lovendringen vil innskrenke den direkte demokratiske rettigheten folk har til å bli hørt, da de ikke har den rettigheten i behandlingen av dispensasjoner. Økt mulighet for dispensasjoner, uten mulighet for å bli hørt, vil gi konstant unntakstilstand og potensiale for konflikt.

5. Tilliten til lokaldemokratiet i fare. En ny rapport fra Telemarksforskning viser at inhabilitet var opplevd som problem i 50 prosent av kommunestyrene, i kommuner under 3000 innbyggere. Flere unntak og mindre involvering vil svekke tilliten til lokaldemokratiet.

6. En kunnskapsbasert forvaltning i fare. Før en ordinær planprosess får politikerne et godt kunnskapsgrunnlag fra administrasjonen, samt gjennom innspill fra innbyggere og organisasjoner. Ved behandling av dispensasjoner tar politikerne beslutninger basert på et mye tynnere kunnskapsgrunnlag, uten bred involvering.

7. Folkets, naturens og matjordas rettsvern i fare. Med de foreslåtte endringene blir det vanskeligere for Fylkesmannen å fremme innsigelse, og domstolen nektes å prøve kommunenes skjønn i dispensasjonssaker. Dette gjør at rettigheter som folk har i dag blir borte, og at fagmyndigheters mulighet til å sikre viktig natur og matjord svekkes.

8. Lovens intensjon i fare. Plan- og bygningsloven er tydelig på at arealendringer skal skje gjennom plan. Dersom muligheten til å gi dispensasjon ikke lenger blir et unntak, vil dette undergrave arealplanenes legitimitet.

9. Fagfolks klare råd lyttes ikke til. I tre store rapporter siden 2016 har Riksrevisjonen pekt på at dispensasjoner undergraver nasjonale målsettinger. Riksrevisjonen og forskere (EVAPLAN) tilrår i stedet å styrke plankompetansen i kommunene. Lovendringen styrker ikke kompetansen i kommunen.