– Dramatisk, sier Naturvernforbundet.

Åkersvika ble vernet i 1974 og ble med det Norges første våtmarksområde som ble gitt internasjonal vernestatus gjennom Ramsar-konvensjonen. Naturvernforbundet mener regjeringen heller burde ruste opp dagens vei. Det ville ikke gitt nye inngrep i naturreservatet.

– Det er et svært alvorlig tilbakeslag for naturvernet når regjeringen opphever vernet av et internasjonalt vernet område for å gi plass til en fire felts motorvei. Vi frykter de dramatiske konsekvensene dette kan få for andre verneområder i Norge, sier leder i Naturvernforbundet, Lars Haltbrekken. – Ekstra ille blir det når det finnes alternativer som ikke kommer i konflikt med det naturreservatet.

I et brev fra Ramsar-konvensjonens sekretariat i Sveits til Miljøverndepartementet sies det klart at motorveien vil skade verneverdiene. Direktoratet for naturforvaltning sa i sitt brev til Miljøverndepartementet i 2009 Byggingen av en ny firefelts E 6 gjennom Hamar kan true naturverdiene i Åkersvika naturreservat. Direktoratet advarte også mot at området kan miste sin internasjonale vernestatus hvis det bygges en fire felts motorvei her.  

– Vi frykter at dette skjer fordi noen politikere tror de kan gjøre seg populære ved å ødelegge natur. Vi tror det vil ha motsatt effekt, sier Haltbrekken.

Fakta om Åkersvika naturreservat
Åkersvika naturreservat ble opprettet i 1974 og utvidet i 1984 og 1992. Det ble vårt første internasjonalt vernede våtmarksområde gjennom Ramsarkonvensjonen. Naturreservatet er på 3,25 km². Reservatet ligger i Hamar og Stange kommuner

Åkersvika naturreservat er et viktig trekk- og hekkeområde for ande-, sump- og vadefugler. I alt 222 fuglearter er påvist her, hvorav flere er trua og sårbare arter. Omkring 300 plantearter er påvist innenfor naturreservatet. Fem av disse er sterkt truet. 16 av Mjøsas 19 fiskearter bruker Åkersvika som gyte-, nærings- og overvintringsområde. Også ferskvannsfaunaen er rik, med forekomst av flere rødlistearter.

Åkersvika består av flere rødlista naturtyper, som flommarkskog, innlandsdelta og sjeldne sump-, eng-, kratt- og skogsamfunn.

Av fugl er brushane, gluttsnipe, grønnstilk, enkeltbekkasin, temmincksnipe og myrsnipe de mest tallrike. Under høsttrekket kan enkelte arktiske vadefugler påtreffes, f.eks. tundralo, polarsnipe, sandløper og lappspove.

Generelt er våtmarker naturens egne «supersystemer» med et stort mangfold av planter, fugler og insekter. Intakte, store og velfungerende våtmarker er viktige som fordi de bidrar til å rense vann, demper flommer og er verdifulle i rekreasjonssammenheng.

Fakta om Ramsar-konvensjonen
Norge var i 1974 et av de første landene som ratifiserte våtmarkskonvensjonen. Norge har i dag 37 Ramsar-områder på fastlandet. Ramsar-konvensjonen er en internasjonal miljøvernavtale som ble inngått i byen Ramsar i Iran i 1971. Avtalen fikk navnet Convention on Wetlands of International Importance, men kalles som oftest kun for Ramsar-konvensjonen.

159 land har ratifisert avtalen, og den omfatter 1 880 verneområder. Landene forplikter seg til å vektlegge bevaring av våtmark, samarbeide om vern av våtmark, og å opprette minst ett såkalt Ramsarområde hver. Disse områdene skal være viktige i internasjonal målestokk og skal gis et spesielt vern.

Opprinnelig konsentrerte konvensjonen seg om å ivareta våtmarker som leveområde for spesielt våtmarksfugler. I dag har den et bredere perspektiv, noe som betyr at vannressursforvaltning og fattigdomsproblematikk er blitt integrert i konvensjonen.