Hvem har forsøpla? – En guide til hvordan stoppe kilder til forsøpling
Naturvernforbundet har lang erfaring med å spore og stoppe punktkilder til forsøpling. Her deler vi noen tips og triks om hvordan gå frem for å stoppe forsøpling i ditt lokalmiljø.
En del av plastavfallet vi finner som strandsøppel på kysten kan komme langveisfra. Men jo nærmere du kommer bynære strøk og ulike lokale forsøplingskilder, desto større blir andelen lokalt plastavfall. Dermed vil det å stoppe lokal forsøpling være nøkkelen til å raskt få en reinere kyst. I vassdrag og innlandet er det ikke tvil om at mye av forsøplingen er vår egen.
Hva slags forsøpling finner vi i norsk natur?
Folkeforskning utført av frivillige strandryddere har bidratt med viktig kunnskap om sammensetningen av marin forsøpling langs norskekysten. I Naturvernforbundets strandryddegruppe på Facebook har frivillige delt over 10.000 bilder som dokumenterer vanlige gjenstander blant forsøplinga i norsk natur. Mange større strandryddeaksjoner rapporterer inn funnene sine i ryddeportalen. Et annet populært folkeforskningsverktøy for skoleungdom er Miljølære sitt registreringsskjema.
Hold Norge Rent produserer den årlige strandrydderapporten. Statistikken bygger på innrapporterte funn fra strandryddere over hele Norge.
Kragerø, Bamble og Porsgrunn kommuner ved Skagerrakkysten har i samarbeid med Naturvernforbundets fagrådgiver jaktet på kildene til strandsøppelet der. Vi fant at det driver i land om lag 10 nye plastbiter hver eneste dag på 100 meter kystlinje, og at en rekke punktkilder lot seg identifisere, både lokale (bygg avfall, forbruksavfall, plastindustriavfall) og regionale (dollyrope fra
trålfiske i Skagerrak, dumping av husholdningsavfall fra skip). Se brosjyre.
Hva sier forskning om hvor forsøplinga kommer fra?
Enda grundigere til verks går avfalls-konsulentene i MEPEX. På oppdrag fra Miljødirektoratet gjennomførte de en detaljert kartlegging av marint avfall langs norske strender. Prosjektet gikk over 3 år, den spennende presentasjonen av funnene kan du dykke inn i her.
Strandrydderapportene viser at det er en viss forskjell på forsøplingskildene i innlandet og langs kysten, men at den største kilde-kategorien i begge tilfeller er «personlig forbruk». Dersom man måler i vekt er kategorien «fiskeri og maritimt» den største kilden. En tommelfingerregel er at det ofte er mer fiskeri og næringsavfall, større enheter og tyngre avfall jo lengre nord man kommer. Tettbefolkede strøk har som regel mer avfall fra personlig forbruk. En annen stor kilde er kategorien bygg, næring og industri.
OSPAR (Nordsjø-landenes felles miljøorgan) organiserer overvåking av strandsøppel på et utvalg faste strender i Norge og de andre Nordsjølandene. Her plukkes og telles strandsøppelet etter en standardisert metode, og relativt hyppig, noe som gir sikrere data og sammenlikninger mellom landene.
Hvordan jakte opp lokale plastsøppelkilder?
Det sier nesten seg selv, men finner du ekstra mye av en bestemt type forurensning eller forsøpling et bestemt sted, er du på sporet av en lokal forurenser. Ofte vil kilden være åpenbar ved nærmere sjekk:
- Blir det mer og mer av samme forsøpling i en bestemt retning, hva slags virksomhet finner du der? Er det ikke virksomhet er det kanskje en villfylling?
- Hvilken retning kommer dominerende strøm og vind i fjorden fra? Hva slags virksomhet ligger der?
- Hvor oppstrøms i vassdraget er nærmeste mulige utslippspunkt for avfallet du finner mye av?
- Kan du se spor av samme type forsøpling inne på et bedriftsområde?
- Finnes det logoer, adresselapper eller andre kjennetegn på avfallet?
- Om ikke du ser noen åpenbar kilde, kan det være et utslippsrør eller en lasteplass involvert?
Mange forsøplingsjegere har god erfaring med bruk av flyfoto fra den åpne karttjenesten «Norge i Bilder» eller satelittfoto for å dokumentere både forsøpling og forsøplingskilder. Bildet under er en faksimile fra Nationen 7 November, 2018. Her kan man se hvordan rundballeplastansamling i Glomma etter flom ble dokumentert ved hjelp av satelittbilder. På Norge i bilder kan du også se historiske bilder og dermed se utvikling over tid, samt hvor ulike bedrifter har lagret avfall.
Les også «Gå ut og finn villfyllinger».
Flere av Naturvernforbundets fylkes og lokallag har jobbet med forsøplingssaker før og deler villig erfaringer. Vi viser her et eksempel med mystiske «spagettihjul». Vil du lese mer om forsøplingssaker Naturvernforbundet har avslørt kan du lese mer her:
I Halden har man funnet biofilmbærere på strendene i flere år. Ved å gå systematisk til verks og registrere funn, satt Naturvernforbundet i Halden på et datagrunnlag og kunne fastslå at dette var et problem. Etter å ha funnet ut hva de små plast-dingsene var, kunne man raskt anslå at dette stammet fra kommunens renseanlegg. Det er innberetningsplikt på biofilmbærere, så i Halden gikk de videre med saken til Fylkesmannen i Østfold. Fylkesmannen opprettet sak på utslipp-stedet og har pålagt kommunen å iverksette tiltak.
Ved et tidligere søl lenger opp i Glommavassdraget var også Naturvernforbundets lokallag sentralt i å dokumentere utslippet og ansvarliggjøre forurenser. 16 m3 biofilmbærere hadde lekket ut fra Sørum kommunalteknikk sitt renseanlegg ved et enkelttilfelle. Plasthjulene var en størrelse på 7.2mm X 9, 1mm, altså nær mikroplast. Denne ene hendelsen spredte 16 millioner plastbiter nedover Glomma, viste en senere nærmere gjennomgang fra kommunen.
Les også artiklene:
Bli med å identifisere kildene – Registrer bilder av strandsøppelfunn