Ikke medlem? Trykk her for å bli medlem i Naturvernforbundet.

Kjente fuglearter som lirype og fjellrype, blåstrupe, gulspurv, taksvale og ærfugl rykker nå for første gang inn på rødlista for 2015 med status som «nær truet». En drøss med andre arter beholder sin status som truet i varierende grad, eller de får skjerpet status som ytrerligere truet. Det gjelder f eks myrhauk. Dermed kan regjeringens ferske vedtak om å demme ned Einunndalen i Hedmark, et av artens få gjenværende leveområder, være en ny spiker i myrhaukens kiste.

Klimaendringer seiler opp som en viktig trussel mot artsmangfoldet, men fortsatt er det naturinngrep og oppstykking av natur som er den suverent største trusselen og som gjør at hver femte art som er undersøkt havner på rødlista.

På Svalbard er klimaendringer angitt som påvirkningsfaktor for hele 12 av 55 truete arter, herunder isbjørn som for folk over hele verden er selve symbolet på farlige klimaendringer.

Fremgang for over 700 arter
Gledelig nok har 723 arter fått forbedret status siden forrige rødliste i 2010, men dette skyldes mest ny kunnskap eller ny tolkning av eksisterende data. Dessverre er det bare et fåtall arter som har fått reell bedring. 344 arter har blitt mer truet siden sist.

Arter som er knyttet til de mest sårbare naturområdene slår nå inn på lista for alvor. I det norske høyfjellet balanserer økosystemene hårfint innenfor ekstreme naturgitte forhold. Her gir små endringer i temperatur kombinert med storskala naturinngrep fort negative utslag for plante- og dyrelivet, selv haren er nå vurdert å være nær truet.

– Når myndighetene systematisk senker terskelen for nye inngrep gjennom endringer i forskrifter og lovverk, bidrar det til å svekke naturens egen motstandskraft mot de truende klimaendringene, sier Haltbrekken og nevner både tillatelse til fornøyelseskjøring med snøskuter, nylig foreslåtte svekkelser av plan- og bygningsloven samt en del tillatelser til kraftutbygginger som eksempler på dette.

Kritisk for sjøfuglene
I de kystnære havområdene utsettes sjøfugl for temperaturendringer, miljøgifter, plastforsøpling og inngrep i strandsonen.

– Tilstanden for våre sjøfugler er svært kritisk, sier Haltbrekken, tilbakegangen for bl a makrellterne, krykkje, alke, og havhest er dramatisk. Dette må også få konsekvenser for blant annet myndighetenes behandling av det planlagte vindkraftverket på Siragrunnen som vil plasseres midt i trekkruta for hele 45 rødlista arter, herunder flaggermus.

I kulturlandskapet og skogen er det først og fremst gjengroing, inngrep og endret bruk av områdene som slår ut. Nesten halvparten av de utsatte artene er knyttet til skog. Utfordringen er å få et skogbruk som i langt større grad tar miljøhensyn.

Mange våtmarksfugler får også forverret status i den nye rødlista, som brushane, storspove, horndykker, siv- og sothøne.

– Den økte trusselen mot våtmarksfuglene må føre til at planene om svære vei- og jernbaneinngrep i internasjonalt viktige våtmarksområder, som Kroksund på Ringerike legges bort. For jernbanen finnes det alternative steder å bygge. Hvis ikke vil presset på disse fuglene øke ytterligere, sier Haltbrekken.

Trenger fremdeles mer kunnskap
I Norge regner vi med at det finnes om lag 55 000 arter. Gjennom rødlista har vi fått kunnskap om statusen til vel 21 000 av de ca 44 000 som er kjent.

– Den nye Rødlista dokumenterer at kunnskapsgrunnlaget stadig forbedres, likevel er mindre enn halvparten av de påviste artene i Norge vurdert. Det betyr fortsatt store kunnskapshull, noe Stortinget kan gjøre noe med i de pågående statsbudsjettsforhandlingene, sier Haltbrekken. – Uten skikkelig kunnskap om naturen klarer vi heller ikke å ta vare på den.

På verdensbasis utryddelsen av arter går raskere enn kloden har vært vitne til på 65 millioner år.

– Utryddelsen er med på å rive bort selve livsgrunnlaget vårt, og når vi først har utryddet en art er det ingen angrefrist. Den gode nyheten er at vi kan gjøre noe med det, sier Haltbrekken. – Men det forutsetter at hensynet til naturen blir helt essensielt i all planlegging, og at vi slutter å se på naturvern som et luksusgode vi først kan ta oss råd til når andre utfordringer er løst. Robuste og godt fungerende økosystemer er livsforsikringen vår, vi må behandle naturen deretter.

– Myndighetene gjør ikke nok for å stanse utryddelsen
Sammen med andre land har Norge forpliktet seg til å stanse artsutryddelsen innen 2020. Dessverre er det lite som taler for at regjeringen tar dette på alvor. Det viser forslaget om å endre plan- og bygningsloven. Denne loven skal sikre en forsvarlig lokal saksbehandling der hensynet til naturen står sentralt.

– De foreslåtte endringene i lovverket er skreddersydd for utbyggere ved at frivillige organisasjoner og innbyggeres mulighet til å påvirke sakene svekkes betydelig, sier Haltbrekken. – Lovverket må tvert om forsterkes slik at det i langt større grad innrettes mot å gi naturen den beskyttelsen alt liv er avhengig av.