Å miste natur, handler ikke bare om å miste vakre blomster, storslåtte turområder og flotte dyr. Det er verre. Vi risikerer å miste goder vi i dag tar for gitt – rent vann, ren luft, ren jord som kan gi oss trygg matproduksjon, planter som kan brukes til medisiner og materialer som gir oss husly. Tjenester naturen gir oss – helt gratis. For å kunne gi oss disse godene, må naturen ha et mangfold.

Og det er ingen angrefrist. Den naturen vi ødelegger, de plantene eller dyrene som dør ut, blir borte for alltid. Vi får ikke noe fullstendig puslespill om vi har kastet noen av brikkene.

Og slik er det. Hver sommerfugl, hver mose, hubroen og fjellreven – de hører med. Å ta vare på naturrikdommen er et ansvar vi har i verden. Vi kan ikke kjøpe oss fri eller få noen andre til å gjøre jobben for oss. India må ta vare på sine tigre, og det er bare vi som kan ta vare på norsk natur.

Vi vet hva som skal til. For å ta vare på naturen, må vi slutte å bygge den ned. Vi må gi beskyttelse til de verdifulle områdene. Vi må sørge for at høstingen ikke går utover reproduksjonen. Da finanskrisen var et faktum og de økonomiske tapene overgikk hverandre, ble det vist handlekraft over natta fra våre statsledere. Milliardene trillet ut av statskassene for å berge økonomien. Men den stille ”finanskrisa” som skjer hver dag når arter utryddes og gratis tjenester fra naturen trues, den som vil gi oss en uhelbredelig bakrus og gigantiske økonomiske tap, må møtes med den samme handlekraft.

Presset på naturen er enormt. På pultene til Norges Vassdrags- og energidirektorat ligger det bunker med søknader om vind- og vannkraftutbygginger. I løpet av 2000-tallet har kraftutbygginger og kraftlinjer gjort at vi har tapt store mengder verdifull natur som tidligere var fri for større inngrep. Derfor mener vi det må satses langt mer på energisparing og energieffektivisering i kampen mot klimaendringene. Det er vårt viktigste bidrag både for å kutte utslipp og spare natur. Norge har et stort potensial. Vi kan frigjøre store mengder energi, og det er viktigere å hente ut denne krafta enn å hele tiden bygge nytt. Men det krever at vi støtter energieffektive bygg mer enn nye utbygginger.

I den nylige framlagte rapporten fra Økosystemtjenesteutvalget sies det at el-sertifikatordningen kan gi store og negative konsekvenser for økosystemene. Utvalget foreslår at ordningen må evalueres, særlig med vekt på å kartlegge konsekvensene av vann- og vindkraftutbyggingene. De sier også at man må minimere skadene av dagens avtale med Sverige. Det mener vi må gjøres gjennom en strengere konsesjonsbehandling med krav om langt bedre kartlegging av naturverdier, en nasjonal satsning på kartlegging og kunnskap, bedre planlegging, bedre vurderinger av samlet belastning og at det ikke tillates utbygginger i urørte eller andre verdifulle naturområder.

Før valget sendte Høyreleder Erna Solberg ut en brannfakkel som fikk oss til å reagere. Hun sa at naturmangfoldloven var et hinder. I et brev til oss i etterkant forsikret hun oss om at Høyre ikke ville svekke denne loven. Vi håper svaret gir grunn til optimisme, og vi regner med at Høyre framover vil bruke loven aktivt for å ta vare på naturen. Vi oppfordrer Høyre til å ta opp arven fra tidligere miljøvernminister Børge Brende. Han vedtok opprettelse og utvidelse av 20 nasjonalparker og landskapsvernområder mens han satt som miljøvernminister. Det er en norgesrekord Høyre kan være stolt av.

Det er ikke bare Børge Brende som er opptatt av å verne om naturskattene i Høyre. Tidligere byrådsleder for Høyre i Oslo, Erling Lae, som nå er fylkesmann i Vestfold, mente i fjor at det var et problem at nasjonalparker var forbeholdt fjellområder. Han gikk til daværende miljøvernminister Erik Solheim og foreslo opprettelsen av Færder nasjonalpark. For som Lae sa: Hva er Norge uten kysten? Midt i valgkampen fikk Lae nasjonalparken sin; Store Færder er vår andre marine nasjonalpark.

Vi trenger mer naturvern, ikke mindre. En robust og fungerende natur er et forsvarsverk også mot klimaendringene. Deler av naturen fungerer som et ypperlig karbonlager. Skogene, spesielt skogsjorda, på den nordlige halvkule er verdens største karbonlager på land. Hvorfor gjør vi ikke det samme her hjemme som vi gjør i regnskogen? Minimum ti prosent vern av den produktive skogen burde være et godt mål for den nye regjeringen. Halvparten av de trua plante og dyreartene bor i skogen. Et vern vil sikre deres leveområder.

Nordmenn er glade i og stolte av naturen vi har. Vi er et folk på tur. Derfor håper vi at dere etter forhandlingene kommer ut som en skikkelig naturvenn-regjering. En regjering som vil sikre de naturskattene vi har for all framtid både gjennom vern og en kunnskapsbasert arealforvaltning.

Lars Haltbrekken, Naturvernforbundet

Lasse Heimdal, Friluftslivets fellesorganisasjon

Christian Steel, SABIMA

Arild Hermstad, Framtiden i våre hender