Stadig strammere karbonbudsjett
Jo lenger vi somler med klimakutt, jo mer drastiske endringer må til, slår FNs klimapanel fast. Venter vi med utslippskutt til 2025 må de årlige kuttene være på hele 90 prosent.
Verden er i ferd med å sløse bort hele «karbonbudsjettet» vårt på rekordtid, slår FNs klimapanel fast. I sin siste klimarapport streker klimapanelet opp flere ulike scenarier. Dette melder Dagsavisen i dag. I ett av disse beregnes det at verden ikke kan slippe ut mer enn totalt 1.000 gigatonn karbon fra 1850 til 2050. Fra 1850 til 2011 har vi sluppet ut et sted mellom 460 og 630 gigatonn. Det betyr at vi ikke kan slippe ut mer på de neste 37 årene enn vi har gjort de siste161.
– Verden har brukt opp halvparten av karbonbudsjettet sitt, sier Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet.
Svært kostbart å vente
Helge Drange ved Bjerknessenteret har beregnet konsekvensene av å vente med utslippskuttene. Jo lenger vi venter, jo større må kuttene være. Hvis vi venter med kuttene til neste stortingsvalg vil det kreve langt større kutt enn om vi starter nå:
■Dersom vi starter i dag må de årlige utslippskuttene ifølge disse beregningene være på sju prosent fra til 2050.
■ Om vi venter fire år, altså til neste stortingsperiode, vil det kreve årlige kutt på 11 prosent.
■ Venter vi ytterligere fire år må kuttene være på 22 prosent.
■ Venter vi helt til valget i 2025 må de årlige kuttene ifølge Dranges beregninger være på hele 90 prosent.
– De som sier vi må vente med kuttene til vi har utviklet god nok teknologi får et kjempeproblem, for da må kuttene bli så mye større, sier Haltbrekken. Han legger til at rike land må ta ansvar for en større del av kuttene enn fattige land, og at det for Norges del vil kreve større kutt enn sju prosent årlig.
Stadig sikrere klimakunnskap
Haltbrekken viser til at det bare er 23 år tilbake til 1990, da den første rapporten fra FNs klimapanel gjorde verden oppmerksom på at klimaendringene kunne bli et alvorlig problem.
Siden den gang har FNs klimapanel med stadig større sikkerhet slått fast at en stor del av klimaendringene er menneskeskapte. I rapporten som offentliggjøres i september vil de trolig konkludere med at det er ekstremt sannsynlig (95 prosent eller mer) at minst halvparten av klimaendringene er menneskeskapte.
Så hva har skjedd siden den første rapporten kom i 1990?
– Utslippene våre har økt med seks prosent, slår Haltbrekken fast og retter fingeren mot oljeindustrien som den største bidragsyteren til norske CO2-utslipp.
Global avtale er ikke nok
Naturvernforbundet mener at en global klimaavtale er avgjørende, men at det ikke holder å vente på en slik avtale før man handler.
– Historien må ha vist oss at slik vi ikke kan sitte og vente på ny teknologi, kan vi heller ikke sitte og vente på en ny internasjonal avtale. Verden trodde vi skulle bli enige i København i 2009, da satte vi også vår lit til Obama, men man ble ikke enige. Så kan vi håpe at vi klarer det i 2015, men det er livsfarlig å legge alle eggene i den korgen. Derfor må land som Norge sette i verk tiltak som viser at det er mulig å kutte utslippene. Hvert land må ta større ansvar for egne kutt.
Norge har siden 1990 økt utslippene med seks prosent, Sverige og Danmark har redusert sine utslipp med 16 prosent, Finland har redusert dem med seks prosent.
– Dette viser at Norge har et stort potensiale til å kutte utslipp på eget initiativ, sier Haltbrekken.