Fakta:
I saken vurderes ikke følgende helt vesentlige biologiske forhold:
1.    De to største flokkene er allerede skutt etter at registreringene er gjort i vinter. Dette omfatter totalt 19 ulver i Osdalsflokken og Julussaflokken. 
2.    Totalt er 31 ulver registrert drept siden lisensjakta startet sist sesong (01.10. 2017 tom dd), 29 i Hedmark, en i Oppland og en i Østfold. Denne omfattende reduksjonen i den norske ulvebestanden må vektlegges særdeles tungt, men blir i stor grad ignorert.
3.    Samtidig er antall revirmarkerende par blitt færre i Norge, noe som reduserer framtidig potensiale for reproduksjon. 
4.    Svenskene åpna ikke for jakt pga sterkt nedadgående bestand på 30 %.
5.    Det er også dokumentert at en rekke alfadyr i de helnorske flokkene er borte, noe som også vil kunne redusere muligheten til å nå bestandsmålet inneværende år. (https://www.nrk.no/ho/13-ulver-sporlost-forsvunnet-1.14023260).
6.    Innavlsgraden er stadig økende pga. at alle frie ulver skytes i Norge og nødvendig påfyll av nye alfadyr må skje fra eksisterende valpekull, slik som i Østmarkareviret. Årets ynglekull er resultat av at sønnen parra seg med sin innavlede mor (datter av en far-datter-parring), noe som reduserer overlevelsen betydelig for valpene.

Der er det dokumentert 70-71 helnorsk ulver vinteren 2017-2018, inkludert de 30 drepte dyrene fra sist vinters jakt, dvs 40-41 levende ulver i Norge før årets yngling (per siste overvåkingsrapport www.rovdata.no 01.06. 2018).

– En så omfattende nedskyting av den norske ulvebestanden er etter vårt syn ulovlig og klart i strid med både Stortingets rovviltforlik, naturmangfoldloven og våre internasjonale forpliktelser knyttet til Bernkonvensjonen og konvensjonen om biologisk mangfold (CBD), sier generalsekretær Maren Esmark i Naturvernforbundet.
– Vi mener at vedtaket må oppheves, dette er uforsvarlig forvaltning av en truet og fredet art, sier Esmark videre.

Her kan du lese hele klagen

I klagen ber Naturvernforbundet om at nemda opphever vedtaket om skyting av de tre stabile familiegruppene i Slettås, Hobøl og Mangen og at fellingskvoten på 12 ulver på utsiden av ulvesonen må reduseres betydelig. Naturvernforbundet etterlyser videre en ambisiøs og offensiv tiltakspakke med forebyggende og fryktdempende tiltak, inkludert omstillingsmidler til f.eks omlegging fra sau til ammeku i de mest ulveutsatte områdene.

Rovviltnemdene har også ansvar for å hindre konflikt mellom ulv og beitedyr gjennom midler til forebyggende tiltak. Men det ansvaret tar ikke rovviltnemdene, sier Esmark.
Naturvernforbundet viser i klagen til at tilleggsforslaget om å skyte ut tre flokker inne i ulvesonen kom dagen før vedtaksmøtet. Dermed fikk ikke verken medlemmene i nemndene eller naturvernorganisasjonene mulighet til å komme med faglig innspill til møtet. Forslaget inneholdt ingen biologiske vurderinger knyttet til lovverk eller faglig vurdering av faktiske konsekvenser.  Og det forelå heller ingen vurderinger om bestandsmålet vil kunne realiseres neste år, slik forskriften og loven forutsetter.

Naturvernforbundet mener at vedtaket som rovviltnemda fattet ikke i tråd forskrift og lovverk, hvor det er et tydelig krav om at forvaltningen skal være kunnskapsbasert. 

En slik saksbehandling kan ikke aksepteres. Den er i strid med demokratiske prinsipper og allmenne retningslinjer for god forvaltning, sier Esmark videre.

Naturvernforbundet påpeker at masseskyting av norske ulver langt fra er noen garanti for at det kan oppstå nye store skader enkelte steder. Skadene i Tolga og Rendalen i sommer  og på Hadeland i fjor skyldes unge streifdyr fra Sverige. Forskere har påpekt at å skyte ut stabile ulveflokker som ikke gjør skade kan virke mot sin hensikt fordi ulverevir kan virke som «buffer» mot streifdyr.

Skytes disse flokkene kan det åpne for flere streifulver og mer skade, avslutter Esmark.