Fra Lagabøter til Solhjell
– De fleste av våre 17 miljøvernministre har vært politiske parenteser, glemt ei uke etter de sluttet, kommenterte Karl H Brox under foredraget «Naturvernet i historisk og politisk perspektiv» på Naturvernforbundets landsmøte.
Brox trakk lange linjer da han redegjorde for hvordan «myndighetsstyrt vern» har røtter hundrevis av år tilbake. I mer enn tusen har det vært nødvendig å overstyre lokalt overforbruk for at ikke «skoven skulde uthugges», elgen utryddes og laksen sikres gjennom fri gytevandring. Til rettighetshavernes fortørnelse …
Baktungt Norge
Det moderne naturvernet fikk likevel først sitt gjennombrudd med opprettelsen av Yellowstone nasjonalpark i USA, og gradvis fulgte andre land etter. Blant de aller mest baktunge var Norge som mnge tiår etter Sverige og andre europeiske land fikk sin første nasjonalpark i 1962, og de neste 45 i løpet av de neste 50 årene.
Men grunnlaget var lagt lenge før. Nasjonalromantiske strømninger som identifiserte norsk natur som mytisk, som råstoff for eventyr og premiss for å forstå hvordan den norske folkesjela var skrudd sammen, ble fanget opp og fortolket i malerkunst, musikk og litteratur ut gjennom hele attenhundretallet. Engelske overklasseturister inspirert av Rousseau og dragningen mot det ekte og ubesudlede fikk også bemidlede nordmenn til å ta beina fatt. Synet på skog og fjell som dystert, øde og knugende fikk vike til fordel for er syn på naturen som livgivende arena for mangfoldig friluftsliv. På nittenhundretallet ble nasjonalromantikken gradvis avdempet, mens naturen som kilde for glede og helsebringende opplevelser kom i forgrunnen.
Tilbake mot start?
De første spede områdefredningene, som Bygdøy og Bøkeskogen utenfor Larvik, kom på plass i god tid før 1900, bever, sangsvare og rådyr ble vernet for å hindre utryddelse i 1900. Den første naturloven kom i 1910, og det som etter hvert ble Naturvernforbundet ble stiftet i 2014. Men områdevern og overgripende artsvern lå likevel langt fram i tid.
Den første store områdefredningen som ble gjennomført her i landet var Nedalen i Sylene ved en kgl. resolusjon av 6. juli 1917. Ironisk nok ble også «dette vakre stykke norsk natur, som for alle tider skal forbli uforandret i nationens eie» i 1968 det første eksemplet på at «varig vern» bare betyr varig så lenge våre politikere og myndigheter vil, og ikke mener at det kan brukes til noe annet.
I 2013 er vi så inne i en ny periode hvor selv områder med strengest vernestatus blir lagt ut til kraftlinjer, veier og vindkraftverk.