Miljøgifter i offshoreinstallasjoner:

Avleiringer i rørsystem:
kvikksølv og radioaktive stoffer

Maling:
PCB, klorparafiner, tungmetaller, andre organiske miljøgifter

Brannskumrester:
PFOS og fluorerte miljøgifter

Oljerester og maskindeler:
PAH, klorparafiner
Antibegroingsbunnstoff: TBT og andre miljøgifter

Isolasjonsmateriale, elektrisk utstyr og elektronikk: miljøgifter av typene bromerte flammehemmere og mykgjørere

Klima – og forurensningsdirektoratet (KLIF) sin rapport ”Avvikling av utrangerte offshoreinstallasjoner” viser hvordan oljeinstallasjoner kan hugges opp på en miljømessig forsvarlig måte.

– Det er viktig med en forsvarlig opphugging av utrangerte plattformer, og at farlige stoffer som kvikksølv og PCB destrueres, sier Per-Erik Schulze.

Naturvernforbundet har også foreslått at betongplattformer kan være aktuelle som kunstige rev for å trygge Nordsjøens fiskebestander.

– Slike områder er svært attraktive for fisk. Fiskebestandene i Nordsjøen er i ferd med å forsvinne og betongplattformene er oaser for fisk med høyere tetthet enn i de åpne områdene rundt.

– Vi har foreslått at det lages et marint beskyttet område med radius på minst 2 kilometer rundt Friggfeltets utrangerte betonginstallasjoner. Dessuten bør det forskes på effekten av dette så man kan vurdere om det også bør gjøres det samme med fremtidige utrangerte betongplattformer. Vi er derfor glade for at KLIF nå følger opp dette med et forslag om at kunstige rev bør utredes videre, sier Schulze.

Cocktail av ulike miljøgifter
Schulze er imidlertid bekymret fordi plattformene er innsauset med noen av de minste men likevel farligste miljøgiftene vi kjenner, f.eks kvikksølv og PCB.

Han sier at det basert på rapportens anbefalinger og videre innspill må lages strenge nasjonale retningslinjer for miljøsanering og opphugging av både oljeinstallasjoner og skip, og at det bygges opp spesialtilpassete anlegg/verft regionsvis i Norge. Rapporten dokumenterer svikt i utslippskravene til de fire anleggene som finnes i Norge dag. 

Dessverre spesifiserer ikke rapporten hvordan de ulike farlige avfallsfraksjonene skal finnes, plukkes ut og behandles, eller hvor mye bransjen og myndighetene er villig til å betale for dette.

– For eksempel nevnes det at malingen på plattformene inneholder en hel cocktail av ulike miljøgifter uten at dette på noen måte gis noen konkrete løsningsforslag. Dermed skyver man problemet foran seg, påpeker Schulze.

Hvem skal ha ansvaret for opphuggingen?
Ansvaret for å gi tillatelser til opphugging har med vekslende resultat vært delegert til fylkesmennene. I rapporten foreslår KLIF å ta tilbake ansvaret med å dele ut tillatelser til opphugging. Dette støttes av Naturvernforbundet.

Stålplattformer inneholder mange av de samme typer miljøgifter og miljøfarlige stoffer som skip, og i tillegg kvikksølvavleiringer i rørsystemer. Dagens skipsverft er ikke i stand til å hugge opp dette forsvarlig i lukket system/uten utslipp. Heller ikke skraphandlere og den eneste spesialbedriften for plattformopphugging, AF Decom, har et tillitsvekkende miljøsaneringsapparat. Tvert imot har miljøgifter som TBT, Oktylfenol, Nonylfenol, Dioksiner og furaner , PAH, PFOS, PCB fra plattformhuggingen til nå fått lekke til sjø, luft og grunn samt følge restmetallet inn i smelteverk og ført til økte utslipp der.