Last ned rødlista:

Det er Artsdatabanken som gir ut rødlista. Den kan lastes ned her.

– Vi bygger ut veier, kraft, hytter, kraftlinjer og industri på feil områder. Slik øker vi presset på de mest sårbare delene av vår fantastiske natur, sier Lars Haltbrekken, leder i Norges Naturvernforbund.

Han mener blant annet at skogene hogges for hardt. At det blir mindre av den tradisjonelle måten å bruke naturen på, er også et problem for mange arter som er avhengig av kulturlandskap for å overleve.

– Den nye naturmangfoldloven kan hjelpe oss til å stanse artstapet. Men da må næringsaktørene pålegges et langt større ansvar for å ta vare på naturrikdommen, sier Haltbrekken.

Bedring for rovfuglene
Den nye rødlista viser positiv trend for rovfuglene. Vandrefalk og fjellvåk som i 2006 var nær truet, er nå definert som livskraftig. Hønsehauk har endret kategori frå sårbar til nær truet, mens Vepsevåk har gått frå å være sterkt truet til sårbar.

– Situasjonen for rovfuglene viser at naturvern nytter. Etter flere års negativ utvikling jobber rovfuglene seg nå ut av Rødlista, sier Haltbrekken.

– Dette viser at vi kan klare å ta vare på naturrikdommen når vi erkjenner problemet og setter inn målrettede tiltak.

Skogdrifta truer artsmangfoldet
Rødlista viser at det fortsatt er i skogen vi finner mange av de truede artene. Halvparten av alle truede og nært truede arter lever i skogen. Mange truede arter av sopp, lav, biller og insekter har sine leveområder i sjeldne og spesielle deler av vår varierte skognatur.

– Skogbruket er fortsatt en altfor stor trussel på naturrikdommen, sier Haltbrekken. 

Han mener skogvernet må økes betydelig, og det er helt avgjørende at vi får etablert et mye mer miljøvennlig skogbruk om vi skal greie å stanse artstapet i norsk skognatur. 

I dag er litt over 1,7 prosent av den produktive skogen vernet, mens skogforskerne mener vi må verne nærmere 5 prosent på kort sikt for å sikre naturrikdommen i skogen.

Norge har internasjonale forpliktelser
På naturtoppmøtet i Japan i oktober signerte Norge en ambisiøs bevaringsplan for naturmangfoldet. Ett mål er å stanse artstapet innen 2020, et annet er at  minst 17 prosent av alle naturtyper skal vernes.

– En enkel måte å sikre mer av naturen på er å stanse alle miljøfiendtlige subsidier, som i dag stimulerer til hogst av de mest verneverdige skogene i landet, mener Haltbrekken. 

Mindre kulturlandskap
I kulturlandskapet er artsrikdommen også på tilbakemarsj, mye fordi vi har sluttet med bruksmåter som artene der er avhengige av.

Naturvernforbundet har tidligere sammen Norsk Bonde- og Småbrukarlag bedt om en kriseplan for kulturlandskapet.

– Det må gis støtte til de tradisjonelle driftsformene slik at vi kan ta vare på artsrikdommen i kulturlandskapet, mener Haltbrekken. 

Bekymringsfullt for sjøfugl
Naturvernforbundet er også svært bekymret for sjøfuglene. Teist, alke, polarlomvi, fiskemåke, havhest og krykkje er arter som har en negativ utvikling. Lunde, lomvi og makrellterne er fremdeles i tilbakegang.

– Sjøfuglene seiler i kraftig motvind. Flere arter som hekker i områdene rundt og i Lofoten og Vesterålen er i dyp krise. Økt temperatur framover som følge av klimaendringer vil sette bestandene under ytterligere press, sier Haltbrekken.

Han påpeker at petroleumsvirksomhet i disse områdene vil øke presset på allerede hardt pressede sjøfuglbestander.

– Hvis svake sjøfuglbestander rammes av oljesøl vil det kunne få fatale konsekvenser for bestandene, sier Haltbrekken.

En annen grunn til at sjøfuglene sliter er manglende tilgang på mat. Viktige nøkkelarter i havet som tobis og kolmule fiskes til fôr for oppdrettsnæringa.

– Disse artene er også mat for mange sjøfugler og sentrale byggesteiner i våre havområder. Derfor er det avgjørende å redusere uttaket av arter som er viktige for sjøfuglene, avslutter Haltbrekken.