Vindkraftverket i Birkenes – å la seg forføre
Før jul ga NVE konsesjon til et vindkraftverk i Birkenes. Konsesjonene sitter løst med dagens regime i Oed, og Stortinget har latt seg forføre av den gode hensikt; at alle vindkraftverk vil redde kloden fra de dramatiske klimaendringene.
Naturvenner fortviler over de ca 100 konsesjonene som er gitt til vindkraftverk i landet, 9 på Agder, der enorme villmarksråder blir ødelagt for all tid. Begrunnelsen for konsesjonen til den tyske energigiganten E.on bør interessere. Tidligere har hovedbegrunnelsen for konsesjonene til verkene på Agder vært for å oppfylle internasjonale forpliktelser og å følge henstilling fra Stortinget om å fremskaffe mer fornybar energi. Senest i juni i fjor var det hovedbegrunnelsen for konsesjonen til Hovatn Vindkraftverk i Bygland. Men altså ikke nå ved vindkraftverket i Birkenes. NVEs begrunnelse, sitat: Den viktigste fordelen av tiltaket vil være etablering av inntil 270 GWh ny fornybar energiproduksjon. I tillegg vil tiltaket medføre positive økonomiske virkninger for Birkenes kommune og lokalsamfunnet. Dette fremstår som en ren påstand fra et statlig direktorat som ikke engang tar seg bryet med å forklare behovet for den kraften verket skal produsere. Og det forstår vi, for landet ”renner over” av el-kraft.
De seneste årene har el-produksjonen i Norge vært fra ca 140 TWH til rekordåret 2016 med 149 TWH. Når landets forbruk ligger på ca 130 TWH blir det et stort overskudd som vil øke i årene framover uten ett eneste nytt kraftverk. Forklaringen er særlig virkningen av forskjellige tiltak innen energieffektivisering ogøkte nedbørsmengder. Det er ingen grunn til å etablere et kraftverk i Birkenes for å produsere en vare landet har mer enn nok av, et overskudd det ikke engang er god anvendelse for. Så den økonomiske begrunnelsen. Verket forutsettes å være i drift i 20 – 25 år. Da vil Birkenes få eiendomsskatt, fra starten 5 mill årlig. Skatten vil bli redusert ettersom årene går med nedskriving av verdien på verket. I tillegg kommer kjøp av lokale varer og tjenester ved etablering og drift av verket, et fond til kulturtiltak og skatt fra grunneierne.
NVE har ikke beregninger for de positive økonomiske virkningene som de legger til grunn for konsesjonen. De økonomiske fordelene som verket vil ha for kommunen, fremstår som en påstand. Med god vilje kan inntektene for samfunnet Birkenes i løpet av driftsperiode vanskelig komme opp i mer enn anslagsvis 150 millioner. I et økonomisk regnskap må utgifter føres. Vindkraft er underskuddsforetak. Det er grunnen til at Statkraft og Agder Energi har stoppet ethvert engasjement i landbasert vindkraft i Norge som i Sverige i motsetning til utenlandske selskaper. For disse er både subsidier og eksportgarantier avgjørende, og det ligger nok også et politisk motiv bak for en sterkere innlemmelse av norsk energi i EUs indre energimarked (Acer).
Prisen på el-sertifikater har gått fra ca 36 øre pr. kwh til dagens 4-5 øre. Dersom det forutsettes at Oddeheia / Bjelkeberget vindkraftverk produserer 270 GWH (270 mill kwh) med en sertifikatpris på 5 øre pr. kwh, blir det en subsidiering på 202 mill kr i løpet av de 15 årene sertifikatordningen varer. Et svært forsiktig anslag. Om prisen skulle bli 10 øre pr. kwh, vil altså subsidiene bli ca 400 mill kr. El- sertifikater er en støtteordning for kraft produsert av fornybare energikilder.Strømkundene i Norge betaler for el-sertifikater over strømregninga, uavhengig av strømleverandør.
Denne subsidieringen alene vil trolig langt overstiger inntektene til Birkenes i verkets driftstid. I tillegg må her også regnes inn en vesentlig verdiforringelse på eiendommer som grenser til verket. Så de ikke prissatte verdiene. Miljødirektoratet skriver om disse: Tradisjonelt har man i tillegg til naturens egenverdi sett på den eksistensielle verdi naturen har for mennesket. Det kan være økonomiske, estetiske, etiske, moralske og kulturelle verdier. Det får betydning ved vurdering av vern og nytte av naturen. Bruks- og nytteverdien gjør også at det blir en viktig samfunnsoppgave å ta vare på naturen. Naturens eksistensielle verdier for nåværende og framtidige slekter må også inngå i det økonomiske regnskapet. Heller ikke dette er vurdert i konsesjonen til vindkraftverket i Birkenes. Konsesjonsområdet er på 10,5 km2, det meste villmarkspreget og ligger mellom Oggevatn og Tovdalsvassdraget, 22 turbinder hver med høyde på nær 200 meter. Selve konsesjonsområdet vil bli ødelagt med enorme inngrep, videre vil influensområdet, 10 ganger konsesjonsområdet, bli forurenset visuelt.
Kan vi sette en prislapp på naturen og bruke økonomiens prinsipper ved å bruke maktens eget språk? Vel, naturens egenverdi er noe helt annet enn markedsverdi. Fjell, trær, tjern, myrer, frosk, hubro, flaggermus osv er verdifull i seg selv fordi alt er uerstattelige. Det kan ikke byttes på et marked uten at noe går tapt. Naturens myriader av livsmangfold er et finstemt system der forholdet mellom de utallige livsformene er avgjørende for helheten. Dessverre har markedets mekanismer fått herje med naturen slik at andre måter å forholde seg til den på er blitt fortrengt. For Oddeheia og Bjelkeberget må samfunnsoppgaven være vel så mye å se vindkraftverket som en moralsk utfordring som snever bedriftsøkonomi.
Å stoppe naturødeleggelsene vil være en investering til framtidens slekter. NVEs begrunnelse for vindkraftverket i Birkenes er en snever og udokumentert påstand om behov og økonomi som ikke kan legges til grunn for en beslutning med så store konsekvenser.
Peder Johan Pedersen,
Naturvernforbundet i Vest-Agder