Fosensaken – nå er det også naturens tur!

Norge har latt seg imponere av aksjonistene fra Natur og ungdom og Samisk ungdom. I løpet av ei drøy uke beveget ungdommer fra disse to organisasjonene og gode støttespillere en motvillig og låst regjering. Nå vil regjeringen Støre følge opp høyesterettsdommen. Fosensamene fikk en uforbeholden unnskyldning og regjerningen vil sammen med samene og Sametinget følge opp dommen med nødvendige tiltak. Både demontering av turbiner og tilbakeføring av ødelagte beiteområder kan bli nødvendig. Å se olje og energiminister Åsland med stram maske gjennom over 500 dager etter dommen fra høyesterett endre seg til en medfølende og unnskyldende minister etter endelig å ha møtt reindriftsamene ansikt til ansikt for første gang minner nesten om vekkelse. Så viktig er det altså å ha nærkontakt med dem saken berører og ikke bare sitte på et trygt kontor i et regjeringsbygg. Men slike raske omvendelser har ofte vist seg å bli kortvarige.

Fosensaken har avdekket alvorlige feil i forvaltningen fordi de samiske interessene og urfolksrett fremkom tydelig i klagene på konsesjonen, men for NVE og OED var samfunnsinteressene viktigere å legge til grunn for konsesjonen. Denne saken dreier seg om urfolks rettigheter og brudd på menneskerettigheter, men kan forvaltningen på andre områder ha gjort tilsvarende feil? Spørsmålet er aktuelt å stille om vedtak forvaltningen foretar der naturverdier taper mot til eksempel motorveier og energiverk.

At naturen har svak lovbeskyttelse når kapitalen melder sine interesser, er ingen overdrivelse. Ett av de mest talende eksemplene her i Agder, er Buheii vindkraftverk i Kvinesdal. Det nær 10 kvadratkilometer store konsesjonsområdet er ei enestående og svært fuglerik høyfjellsvidde hvor 15 registrerte rødlistede fuglearter hadde sine leveområder, til eksempel hubro, fjellrype, myrhauk, fjellvåk, hønsehauk. Det ble registrert kritisk truet naturtyper i tillegg til at Buheii ligger inne i Setesdal Ryfylke villreinområde som er klassifisert som nasjonalt villreinområde. Buheii var trolig Agders mest verdifulle villmark uten at det fikk avgjørende betydning for myndighetene. Det fikk naturvenner selv se da anleggsarbeidet startet i den mest sårbare hekketiden våren 2020. Vi ble da vitne til at pågående hekking av kongeørn ble oppgitt på grunn av anleggsarbeider med en tilførselsvei til kraftverket.

På samme tid var det en tilsvarende sak nord på Gotland hvor et konsesjonsgitt vindkraftverk ikke ble påbegynt fordi det lå 2 km fra et kongeørnrede. Avgjørelsen ble fattet av den svenske «Mark og miljødomstolen», en egen rettsordning for naturen noe flere land har. I Sverige avgjorde «Mark- och miljödomstolarna», over 3.000 saker i 2021, og i tillegg var det 1.700 saker som innen året ikke var sluttført. Sakene som behandles er både saker der domstolen er første prøvingsinstans og påklagde saker der domstolen overprøver en myndighets beslutning.

Regjeringen med statsråd Espen Barth Eide uttalte til Dagsavisen i januar i fjor at naturens rettsikkerhet er god og at det derfor ikke er aktuelt med en tilsvarende ordning i Norge da det foreligge klagemuligheter på forvaltningens avgjørelser og at saker kan bringes inn for sivilombudsmannen.

Det motsatte er imidlertid tilfellet, at naturens rettstilstand i Norge er svak, hovedsakelig fordi lovverket på miljøområdet er utpreget skjønnsbasert, og at forvaltningen i sine avgjørelser i hovedsak gir økonomiske interesser større vekt enn naturverdier. Det politisk styrte og skjønnsbaserte systemet gjør at forvaltningen i svært liten grad overprøver egne vedtak. Den «normale» klageadgangen gjennom forvaltningen viser seg dessverre igjen og igjen å være en blindvei.

Domstolene er så en mulighet, men det er ikke noe hvem som helst kan ta seg råd til. En privatperson gikk til sak ved Lister Tingrett for brudd på naturmangfoldloven ved konsesjonen til Buheii Vindkraftverk. Det endte med ei regning på nærmere 200.000 og tapt sak. Politianmeldelser er blitt henlagt.

I dag finnes det klagenemnder for det meste i Norge, som for eksempel pakkereiser, parkering og pasientskader. Mange, miljøorganisasjoner, advokater, partier og andre, har etterlyst ei miljøklagenemnd i tillegg. To ganger er det blitt stemt over dette i Stortinget, senest i 2019, uten at forslagene fra SV og MDG fikk flertall. Både Ap og Sp var blant partiene som stemte imot ved begge anledningene.

«Hvorfor har ikke Norge et uavhengig klageorgan for miljøsaker tilsvarende det man finner i Sverige og Danmark»? Spørsmålet ble reist i Stortinget i 2020 til miljøminister Rotevatn.

«Slik det er nå, står forvaltningen fritt til å bestemme hvor stor vekt hensynet til miljø skal ha i forhold til andre hensyn og interesser, påpekte Sem-Jacobsen fra Sp som stilte spørsmålet. Svaret fra Rotevatn var nærmest en blåkopi av det Espen Barth Eide ett år senere uttalte til Dagsavisen.

Fosendommen viser forvaltningens lovstridige avgjørelser om menneskerettigheter. Naturvernforbundets erfaring med klager er at det blir foretatt en rekke skjønnsmessige avgjørelser om natur på ulike forvaltningsnivåer der samfunnsmessige og økonomiske interesser overstyrer naturlovene, Buheii Vindkraftverk er ett regionalt eksempel, Lågendeltaet et nasjonalt. Vi har trodd at økologi skal ha forrang framfor økonomi, at hensyn til livsgrunnlaget vårt og velfungerende økosystemer skal tillegges større vekt i møte med næringsinteresser. Det trodde vi også at regjeringen lovet oss i «Hurdalsplattformen» gjennom formuleringen «naturens tålegrense danner rammen for all politikk». Dessverre viser dette seg at erkjennelsen av grenser for inngrep i naturen ikke er en grense når naturbeskyttelse står mot utbygging.

Vi så en beveget Aasland i møte med en reindriftssame. Kan vi regne med en vekkelse også hos naturminister Barth Eide? Må han ut av kontoret og se en kongeørn mate ungene sine? Noe må skje etter hans proklamasjon i Montreal; «Nå er det naturens tur».    

Peder Johan Pedersen, fylkesleder