Havvind i Nordsjøen, problemfri grønn vekst?

Det er Nordsjø Syd og Utsira Nord det nå dreier seg om, men også planer for utbygging fram mot 2040 med mål om 30.000 megawatt eller 120 twh i følge regjeringen. Norge produserer i dag nær 150 twh pr år hvorav vi selv bruker ca 135, så det er løft over planene i Nordsjøen.

Nordsjø Syd ligger syd i vår sektor av Nordsjøen på grense til Danmarks sone, og dekker et areal på 2591 km2 hvor planene forutsetter 1500 turbiner med en årsproduksjon på 7 twh. Nordsjø Syd vil være 4 ganger større enn Kristiansand kommune!

Havvindsatsingen er gigantisk og vanskelig å fatte omfanget av. Men satsingen må ha et grunnlag i uhildede fagrapporter om de miljømessige konsekvensene etter prinsippet «fra vugge til grav» og å følge «føre-var- prinsippet» som naturmangfoldloven krever om forskning skulle gi usikre anbefalinger og konklusjoner.

Vi må ta lærdom av den konfliktfylte landvindutbyggingen når det skal satses i havet – blant annet gjennom tillitbasert dialog med miljøinteresser, fiskerinæringen mfl fordi havvind vil få konsekvenser for fugl, fisk, sjøpattedyr, marine økosystemer og med forurensing som vi må ha kunnskap om. Hva vil det til eksempel innebærer at Nordsjø Syd skal etableres med bunnfaste turbiner i vårt viktigste gyteområde for nøkkelarten tobis?

På tilsvarende måte må vi vite hvor og hvordan turbinene er produsert. I dag vet vi også lite om konsekvensene av plastavskalling fra turbinbladene. Vest i Jylland er det nå mistanke om alvorlige forgiftning av kyr etter havskum med pfasinnhold fra turbinblader. De lar seg for øvrig ikke resirkulere. Vi kan derfor ende opp med svært arealkrevende avfallsdeponier når disse må byttes ut.

Svært sjeldne jordarter og mineraler inngår i vindturbinene og noen av disse magnetiske jordarter (REE – rare earth elements) som neodym – utvinnes i dag bare i Kina, i Indre Mongolia. BBC Future laget en rapport fra stedet med overskriften «It feels like hell on earth». Omkring byen Baotou var det tidligere frodige landbruksarealer. Der er det i dag en enorm innsjø med boblende, giftig og radioaktivt avfall. Ett av verdens mest forurensende områder. Andre sjeldne og begrensede mineraler til vindturbiner og produkter vi trenger til «Det grønne skiftet», utvinnes av gruveselskaper noen med et frynsete rykte i land som Indonesia og Kongo mfl med alvorlige miljømessige og sosiale konsekvenser. En ubehagelig, men nødvendig kunnskapsinnhenting.

Strømmen fra Nordsjø Syd forventes å bli ilandført i Norge. Vi vet imidlertid at vinden er ustabil og varierer fra dag til dag, fra årstid til årstid. Når det derfor er vindstille i Nordsjøen, vil turbinene ikke produsere strøm. Det innebærer at strømmen fra et ferdig utbygget Nordsjø Syd, 7 twh,( prognoser i 2040 på hele 120 twh! fra Norges havvindsatsing) må ha tilsvarende balansekraft i Norge når den føres i kabler m.a. til Agder. Hvor skal den komme fra? Ikke fra Danmark siden vindstille i Nordsjøen også stopper strømproduksjon utenfor Jylland. At ulike krefter nå varsler utbygging av vernede vassdrag og forbereder oss på atomkraftverk i Agder, må vi sette i denne sammenhengen.

Verden klarer ikke å begrense den globale temperaturøkningen til 1,5 grader. Det brukes ukritisk for å forsere havvindutbygging. Vi har ingen tid å miste! Men vi kan ende opp i uforutsette problemer fordi vi ikke har tid til trygge, faktabaserte beslutninger. Lokalt ser vi alt nå i flere kystkommuner hva tidspresset forberedelser til havvindindustri fører til. Uerstattelig natur i strandsona sprenges ned for å klargjøre industritomter med omfattende miljøbelastninger som konsekvens for folk og artsmangfold. Prosessene preges av hastverk som det er god grunn til å stille spørsmål ved; som begrunnelse og lovavklaring. Folk har til eksempel påvist at motivet for å sprenge i stykker uerstattelig kystlandskap i Lyngdal og Lindesnes i første rekke må være for å selge stein mer enn å legge til rette for industrietablering 10 – 12 år fram i tid.

Havvindutbygging i Nordsjøen har ført til en klondykestemning. Men først må vi ha svar på kompliserte spørsmål. Ett som det av plasshensyn ikke kan utdypes nærmere her, er hvilke primærbehov som strømmen fra havvindsatsingen skal dekke. Det er også nødvendig å se på samfunnsområder der vi kan og må redusere forbruk, energi inkludert. Det er et pålegg til oss i «Det grønne skiftet», like viktig som grønn vekst.  

Peder Johan Pedersen, fylkesleder i Naturvernforbundet i Agder