Skrinlegg Lillesand vindkraftverk

ASKO vil bygge vindkraftverk i Lillesand og har funnet fram til et av de få gjenværende, intakte naturområdene i kommunen. På grensa til Birkenes rundt Nordbøknuten over et areal på nær 1,5 km2 skal selskapet anlegge tilførselsveier, fundamenter for å reise turbiner – 205 meter høye, trafostasjon, kraftledning og jordkabel. COWI beskriver området slik: Terrenginngrep skal foregå i et område med tidligere liten menneskelig aktivitet.

Lillesand er en relativt liten kommune i arealsammenheng og har hatt stor utbygging og forbruk av natur de seneste årene. Å etablere et vindkraftanlegg på Nordbø vil bety tap og ødeleggelse av et stort og særdeles verdifullt naturområde. De dominerende turbinene vil visuelt forurense et av landets viktige friluftsområder, skjærgården, folk som bor og bruker det aktuelle området får sine helsebringende, grønne nærområder omgjort til et industriområde for strømproduksjon, et rikt dyreliv med flere utrydningstruede arter vil miste sine leveområder og sannsynligheten er stor for svovelholdig avrenning til Fjelldalselva.

Asko vil fremstå med en «grønn» profil, men et vindkraftverk kan aldri bli «grønt» med de naturødeleggelsene de medfører. Men kan verket bli utslippsnøytralt?

I offentlige anbud er krav om et klimaregnskap; tiltak må framvise en oversikt over klimagassutslipp slik at naturmangfoldlovens prinsipp (§12) om beste miljøvennlige løsninger kan velges. Naturvernforbundet har krevd det i våre merknader til mta-planen for Lillesand vindkraftverk etter fra vugge til grav prinsippet – utvinning av råstoffer, framstilling av turbinene, transport, framføring av veier og oppstillingsplass for turbinene, montering, drift og vedlikehold og sanering etter en avfallsplan og «restaurering» av naturen.

Asko vil få offentlige støtte gjennom el-sertifikatordningen for å bygge vindkraftverket. Vi har sendt en anmodning til selskapet om konkrete tall. NVE har imidlertid svart oss på ett forhold vedrørende kraftverket. Asko har fått konsesjon gratis til tross for at offentlig ansatte fra NVE / OED, Fylkesmannen og kommuner har brukt hundrevis for ikke å si tusen arbeidstimer på konsesjonen. Et blikk på Lillesand kommunes gebyrregulativ for arealsaker forteller om en annen virkelighet for kommunens innbyggere.

Lillesand åpnet for vindkraftverket i juni i fjor da planutvalget dispenserte fra kommuneplanen. Slike avgjørelser kan bare innvilges om fordelene er klart større enn ulempene. Det er en forutsetning for dispensasjon. Rådmannen la vekt på at Lillesand vindkraftverk vil bidra til å oppfylle Norges internasjonale forpliktelser for fremskaffing av ny energi. Konsesjonen til verket ble gitt i 2016, da var Norges forpliktelser allerede innfridd. Ellers mente rådmannen det ville være positivt at Asko ville bli selvforsynt med strøm. Det var den positive begrunnelsen!

Norge har et stort, årlig kraftoverskudd. Dette er spådd å øke i årene framover på grunn av mer nedbør. Landet kan imidlertid framskaffe langt mer ny strøm gjennom energieffektivisering og oppgradering av eldre kraftverk enn alle gitte vindkraftkonsesjoner kan bidra med.

Et vindkraftverk er å betrakte som annen industri. Noen vil produsere en vare og tjene penger på det. I denne sammenhengen blir derfor natur en innsatsfaktor på linje med andre faktorer for å lage en vare.

Lillesand vindkraftverk møter stor motstand som alle andre kraftverk rundt om i landet. Folk i Agder har gått til kamp for naturen, og lokalpolitikerne har fulgt opp med blankt å avvise rammeplanens konsekvenser for landsdelen. Vindkraftverkene påfører landet naturødeleggelser vi aldri tidligere har sett og som våre etterkommere vil bebreide oss i sterke ordelag for. Vi oppfordrer Asko til å innstille planene for Lillesand vindkraftverk. Det vil gi selskapet et grønt, verdifullt omdømme.

Peder Johan Pedersen, fylkesleder i Naturvernforbundet i Agder