Til eierkommunene i Agder – om Å Energis planer på Kvinesheia

I 2019 ble rammeplanen for vindkraftutbygging i Norge skrinlagt av Solbergregjeringen etter at et samlet Storting hadde gitt uttrykk for klar motstand mot å påtvinge landet en nedbygging av villmark med vindkraftanlegg som verken befolkningen eller lokalpolitikerne ville ha.

I Agder som i resten av landet var det lokalbefolkningens engasjement som var årsak til at disse omfattende planene ble stoppet. Lokalpolitikerne lyttet til sin befolkning og kommunene i Agder gjorde klare vedtak mot vindkraftutbygging med høringsuttalelser til regjeringen.

I oktober i fjor hadde Fædrelandsvennen et oppslag med bakgrunn i regjeringens forslag til nye skatteregler for vindkraft. I den forbindelse ble flere ordførere spurt om det ville endre kommunenes negative innstilling til å etablere vindkraftanlegg. Det fleste spurte ordførerne mente at så ikke ville skje. Det viser at den folkelige motstanden mot de sterkt naturødeleggende vindkraftverkene, er en maktfaktor i Agder som lokalpolitikerne lytter til. Saken er et godt eksempel på et velfungerende demokrati; fra et grasrotengasjement via lokalpolitikere til sentrale myndigheter som tok folkets klare vilje til følge.

Vi regner med at kommunenes klare vedtak om vindkraft forplikter med overføring til nye planer vi nå registrerer for industriproduksjon av strøm i flere kommuner. I Grimstad arbeides det med planer for to vindkraftanlegg og Å Energis planer for et solcelleanlegg på Kvinesheia over et areal opp mot 15 km2 som to aktuelle er eksempler. I desember i fjor hadde representanter for kraftselskapet et møte med formannskapet i Kvinesdal der de orienterte om selskapets planer.

Området på Kvinesheia må betegnes som ren villmark der enkeltarter med status som kritisk truet / truet i Norsk Rødliste har sine leveområder. Området grenser opp til konsesjonsområdet for Kvinesheia vindkraftverk.

Vi mener en realisering av planene for industriproduksjon av strøm fra et solcelleanlegg er like naturødeleggende som et vindkraftverk da det i realiteten vil medføre vel så omfattende nedbygget av natur som et vindkraftanlegg med solcelleelementer, tilførselsveier, kabelstrekk, m.m.

Strømproduksjon fra solcelleanlegg kan være en måte å produsere ny strøm på, men ikke gjennom å bygge ned natur. Slike anlegg bør etableres på bygg og arealer som er regulert til utbyggingsformål. Som et eksempel på hvilket potensial solkraft i Norge representerer uten å bygge ned natur, vil vi vise til en rapport som Multiconsult la fram i august 2022 presentert av  Byggeindustrien, med følgende sitat: På egnede tak og fasader på forretningsbygg, hus, fjøs og garasjer kan det produseres 66 TWh strøm i året. Det er omtrent halvparten av det vi bruker her i landet. …….Tas utbyggingspotensialet for allerede beslaglagt mark, som jordbruksarealer antatt å være ute av drift, parkeringsplasser og avsluttede deponier med, så kan solcelleanlegg bidra med til sammen 199 TWh årlig.

NVE ved Kjetil Lund fremholder også at betydelig ny strømproduksjon kan produseres fra anlegg på bygg og arealer som er bygget og opparbeidet.

Kommunene i Agder er den største eieren i Å Energi, med 40 % eierandel og har på den bakgrunn innflytelse på selskapets politikk med de signalene kommunene måtte tilkjennegi overfor konsernledelsen.

Med bakgrunn i kommunenes vedtak om vindkraft, vil det overraske oss om kommunene i Agder er komfortabel med Ås omfattende planer for industriproduksjon av strøm ved Kvinesheia gjennom nedbygging av og tilrettelegging i uerstattelig villmark med et svært arealkrevende solcelleanlegg.

Vi vil henstille til kommunene i Agder å videreføre det standpunktet som kommunene uttrykte i 2019 med klare uttalelser til rammeplanen mot nye vindkraftverk i Agder. Saken var et fint eksempel på et velfungerende demokrati der lokalpolitikerne videreførte et sterkt folkelig engasjement til forsvar for naturen.

Avslutningsvis tillater vi oss å vise til arbeidet med og enigheten om Naturavtalen i Montreal med målsetting om å stoppe tap av natur og biologisk mangfold.  I denne sammenhengen har kommunene et særlig ansvar fordi de forvalter arealene i landet gjennom plan- og bygningsloven.

Naturavtalen innebærer at vi skal stoppe nedbygging av natur nå og restaurere 30% innen 2030. Å Energis planer på Kvinesheia er ikke forenelig med den arealforvaltningen vi etter Montreal nå må forvente også i Agder.

Med hilsen 

Birdlife avd Vest-Agder v Tor Egil Høgsås

DNT Sør v Per Thomas Skaanes

NJFF Austagder v Olav Schrøder

NJFF Vestagder v Kari Røyseland

Norsk zoologisk forening, Sørlandsavdelingen v Lars Jøran Sundsdal

Agder botaniske forening v Asbjørn Lie

Nei til vindkraft i Agder v Carl Omlie ( en overbyggende «paraply» av lokale  neiorganisasjoner til vindkraftverk)

Motvind Sørvest v Tove Rasmussen 

Naturvernforbundet i Agder v Peder Johan Pedersen

Kontaktpersoner for initiativet:

Tove Rasmussen, telefon 97158954

Peder Johan Pedersen, telefon 45605646