Vindmøller truer fugl
Erfaringene fra vindkraftanlegg er svært negative for det biologiske mangfoldet. Kollisjon med vindturbiner dreper årlig millioner av flaggermus og fugl verden over.
Leserinnlegg i «Fædrelandsvennen» av Peder Johan Pedersen, fylkessekretær i Naturvernforbundet i Vest-Agder
Vindmøller truer fugler over hele verden!
Dette er overskriften på en artikkel i siste nummer av ”Vår Fuglefauna”, Norsk Ornitologisk Forenings medlemsblad. Det refereres her til undersøkelser som andre fuglevernorganisasjoner m.a. i Spania har gjort i områder med vindturbiner. Det er anslått at 18000 vindturbiner i Spania årlig dreper mellom 6 og 8 millioner fugl og flaggermus. Pr turbin er dette ca 400 i året. Tallene fra Spania samsvarer godt med tall fra Tyskland og Sverige fra begynnelsen av 1990-tallet.
Den amerikanske vindindustrien derimot, opererer med helt andre tall med anslag på 2 – 4 fugl pr. turbin pr. år. Vindmøllenes negative innvirkning på fuglebestanden er blitt et viktig miljøspørsmål. Det er derfor god grunn til å trekke påliteligheten til vindkraftindustriens tall i tvil. En ørneart er i følge amerikanske fugleorganisasjoner allerede utryddet og bestanden av kongeørn er i klar tilbakegang som følge av vindmøllene. Den spanske fuglevernorganisasjonen mener at ansatte ved vindmøllene bevisst fjerne døde individer for å hindre registrering.
Norsk Ornitologisk Forening har over lengre tid arbeidet med problematikken fugl – vindturbiner lokalisert til Smøla. Erfaringene er nedslående. Nærmere 50 havørn er til nå drept av rotorbladene, og hekketettheten for arten er svært redusert i området for vindturbiner. Det er også andre arter som her blir drept etter kollisjon med turbinene, særlig ryper. Resultatene fra Smøla har ført til at Norge har fått problemer med sine forpliktelser overfor Bernkonvensjonen (om beskyttelse av truede arter).
Kvinesdal kommune gjorde nylig et positivt vedtak om Kvinesheia vindkraftanlegg, 10,4 km2 med 32 vindturbiner. Saken ligger nå hos NVE til konsesjonsbehandling.
Storheia, sentralt i området er kjent for å ha et eget rovfugltrekk, og en rekke utrydningstruede arter i Norge har dette området som leveområde. Saksutredningen fra rådmannen var, etter vår oppfatning, mangelfull om de krav naturmangfoldloven stiller til å belyse konsekvensene for naturmiljøet. Det kan derfor stilles spørsmål ved gyldigheten av vedtaket fra Kvinesdal.
Faginstanser som Direktoratet for naturforvaltning og Fylkesmannen i Vest-Agder har pekt på de rike naturverdiene området i Kvinesdal har og de problemene anlegget her kan føre til. Lokalpolitikerne har imidlertid lagt vekt på de økonomiske fordelene vindkraftanlegget kan få for kommunen. At utbygger, SAE VIND, kort tid forut for kommunens behandling av saken tilbød Kvinesdal omfattende utbygging av infrastruktur og serviceanlegg, kan oppfattes som å påvirke en politisk avgjørelse.
For Naturvernforbundet er rapportene fra utenlandske fugleorganisasjoner en tankevekker. ”Føre-var prinsippet” i naturmangfoldloven må derfor her tillegges stor vekt ved konsesjonsbehandlingen. De rike naturverdiene i Kvinesdal – intakt natur og nasjonalt viktige biologiske verdier må her overstyre økonomiske interesser og udokumentert klimaeffekt.