Her er noen skitne fakta om bildekk:
■ Bildekk er den største kilden til utslipp av mikroplast på land i Norge.
■ Materialgjenvinning av bildekk sprer mikroplast og miljøgifter i naturen.
■ Forbrenning av dekk til energiproduksjon fører til utslipp av klimagasser.

– Bildekk representerer et kjempeproblem. Foreløpig finnes det ingen god løsning på hvordan vi kan stanse utslippet av mikroplast eller håndtere de enorme mengdene med kasserte bildekk, sier Joakim Sandvik Gulliksen, fagrådgiver med ansvar for plast og avfall i Naturvernforbundet.

– Den eneste virkelig gode løsningen på dekkproblemet er færre biler på veiene, sier Gulliksen.

Med bildekk i næringskjeden

Hva skal vi gjøre med alle bildekkene? Hver bil har fire sommerdekk og fire vinterdekk. Etter et par års bruk, avhengig av hvor langt du kjører, må du bytte dem ut. Tar du en titt på de gamle dekkene, vil du se at store deler av mønsteret er borte. En rapport konsulentselskapet Mepex leverte til Miljødirektoratet i fjor viser at 1,9 kilo mikroplast årlig blir slitt av dekkene på norske biler, per kjøretøy. Dekk er laget av syntetisk gummi, gummi, ulike tilsetningsstoffer og kjemikalier. Det som virvles ut i naturen er en blanding av plast og miljøgifter. Det havner i jordsmonn, elver, innsjøer og havet, hvor mikroplasten påvirker og skader naturlige økosystemer. Det er funnet en lang rekke organismer som spiser eller får i seg mikroplast. På den måten ender plast fra bildekkene i næringskjeden.

Dekkstøv dreper laks

En studie av coho-laks på stillehavskysten av USA viser at dekkpartiklene faktisk kan være dødelige. Når laksen trekker opp i elver og bekker for å gyte, har det oppstått flere hendelser med akutt død. Forskere fra to universiteter i Washington mener at de nå har funnet årsaken: en sammensetning av kjemikalier (6PPD-kinon) fra bildekk. Tilsetningsstoffet forhindrer at dekkene brytes ned for raskt, men for laksen er det svært giftig. Når det regner, skylles dekkstøvet fra veiene og ut i elvene.

– De fleste tror at vi vet hvilke kjemikalier som er giftige, og alt vi trenger å gjøre er å kontrollere mengden av disse kjemikaliene for å sikre at vannkvaliteten er bra. Men dyr er faktisk sårbare for denne gigantiske kjemiske suppen, og mange av kjemikaliene kjenner vi ikke til, sa Edward Kolodziej i en artikkel om saken på Universitetet i Washingtons nettside i desember 2020. Kolodziej er førsteamanuensis ved universitetet og en av forfatterne bak studien.

To coho-laks svømmer opp en elv i Tillamook-skogen i Oregon på vestkysten av USA for å gyte. I bekker i urbane strøk tar et tilsetningsstoff fra bildekk livet av denne laksen, ifølge en studie fra to universiteter i Washington. Foto: Oregon Department of Forestry

Tok livet av krepsdyr

Også norske forskere advarer mot miljøgiftene som lekker ut fra kasserte dekk. I en studie utført av Sintef ble små krepsdyr (copepoder) utsatt for sigevann fra gummigranulat fra bildekk, den samme typen som er brukt på norske kunstgressbaner.

«Utvaskingen var giftig ved høye konsentrasjoner, vist ved høy dødelighet i løpet av få dager. Svært lave konsentrasjoner førte derimot ikke til dødelighet, men så ut til å bli tolerert av organismene, i det minste på kort sikt, skriver Sintef i en artikkel om saken på egen nettside.

8325 tonn mikroplast

I 2020 ble det årlige utslippet av mikroplast på land beregnet til drøye 19 000 tonn, ifølge rapporten Norske landbaserte kilder til mikroplast, som Mepex laget på oppdrag fra Miljødirektoratet. Den viser at bildekkene er den store synderen. Hele 41,6 prosent, eller 8325 tonn, kommer fra veitrafikken. 85 prosent av dette er mikroplast fra slitasje av dekkene. Den nest største kilden til mikroplast er kunstgressbaner, som står for utslipp av nesten 30 prosent av det årlige utslippet mikroplast. Også denne plasten stammer i stor grad fra bildekk i form av gummigranulat. Dermed er bildekk både den største og nest største kilden til spredning av mikroplast på land.

Et berg av bildekk

Men det er ikke bare som kilde til mikroplast at bildekkene skaper problemer. Hvert år kasseres et berg med nedslitte bildekk. Ifølge tall fra Dekkretur kom det i 2020 inn mer enn 67 500 tonn bildekk. Det var ny rekord. I perioden fra 2001 til 2020 ble det samlet inn nesten 1 million tonn med bildekk. Produksjon av nye dekk krever enorme fossile ressurser. Rundt 26 milliarder liter ikke-fornybar olje brukes årlig til produksjon av bildekk. For å produsere ett dekk trengs det 26,5 liter råolje, ifølge teknologimagasinet gizmag.com.

Ved en overgang til en sirkulær økonomi er det avgjørende at materialer ikke går tapt, men kan gjenbrukes. Hvordan er dette regnskapet for bildekkene? Tall fra Dekkretur viser at hele 70 prosent brennes for å gi energi til produksjon av sement. Dette gir betydelige utslipp av klimagasser. I 2020 gikk 43 406 tonn med dekkavfall fra Norge til forbrenning ved sementfabrikker i Norge, Tyrkia og Marokko.

– Naturvernforbundet er kritisk til at så store ressurser brennes. Det er en voldsom sløsing av ressurser, sier Gulliksen.

Kunstgress og bildekk

30 prosent av de innsamlede dekkene gikk i 2020 til materialgjenvinning, ifølge Dekkretur. Dette ble brukt til dekkmasse, underlag og fyllmasse ved bygging av veier og næringsbygg, skytematter, fendere, lekeapparater og lignende. Heller ikke den delen som gjenvinnes er uproblematisk. Gummidekke, gummibiter og granulat fra bildekk er kilde til forurensning og spredning av miljøgirfter.

Tidligere ble gummigranulat fra norske dekk også brukt på kunstgressbaner. Nå importeres gummigranulat fra bildekk fra utlandet til dette formålet. Store mengder havner i naturen, fordi gummibitene blir spredd av vær, vind, snømåking og fotballsko. Hvert år etterfylles det tonnevis med granulat. Utregninger som konsulentselskapet COWI utførte for Miljødirektoratet i 2016 viser at mellom tre og fem tonn med gummikuler årlig havnet på avveie fra hver enkelt kunstgressbane. Ifølge rapporten fra Mepex var det samlede utslippet av mikroplast fra kunstgressbaner i 2020 nesten 6000 tonn.

Siden begynnelsen av 2000-tallet er det bygget over 1800 kunstgressbaner her til lands. I tillegg kommer 552 løkker og 2395 ballbinger, ifølge tall fra Norges Fotballforbund. Samlet dekker alle disse kunstgressbanene over 12 200 dekar.

– Feilslått sirkulærøkonomi

– Det er en kjempedårlig løsning å bruke dekk til granulering og plastdekke. Dekk skal være myke, trafikksikre, fleksible og flammehemmende, de samme egenskapene som gjør dem giftige når de brukes på en fotballbane eller en lekeplass. Det er feilslått sirkulærøkonomi. Målet må være å lage nye dekk av de kasserte dekkene, sier Gulliksen.

Det foregår i dag regummiering av dekkstammer fra brukte dekk, men det har vist seg å være vanskelig å bruke gummien fra dekkene på nytt. Det jobbes nå med å utvikle en teknologi for pyrolyse av dekk for å gjenbruke materialer, men det er for tidlig å si om det vil lykkes.

Tusenvis av tonn med gummigranulat fra bildekk er spredd på norske kunstgressbaner. Store mengder er spredd i naturen. Foto: Angela Kotsell Istockphoto

Forbud mot gummigranulat

EU arbeider nå med reguleringer som skal redusere utslippene av mikroplast.

– Utilsiktede utslipp av mikroplast er sterkt knyttet til produksjon og forbruk av plast. Den mest effektive måten å redusere disse utslippene på vil være å regulere tilgangen på plast, skrev Naturvernforbundet i en høring til EU i februar i år.

EU har også et forslag til forbud mot bruk av gummigranulat i kunstgressbaner til behandling. Et slikt forbud kan bli vedtatt av EU-parlamentet i løpet av 2022. Hvis det skjer, vil forbudet også bli gjeldende i Norge. I Norge har det vært sterk motstand mot dette, både fra idretten og returbransjen. Myndighetene har latt seg påvirke, og i 2021 ble det innført en ny forskrift. Den begrenser ikke bruken av gummigranulat på idrettsbaner, men skal kun redusere spredningen av mikroplast derfra. Det er nå krav om fysiske barrierer rundt kunstgressbaner og krav om forsvarlig håndtering av snø som inneholder granulat, blant annet.

– Jeg tror bevisstheten om hvor stort miljøproblem mikroplast representerer har sunket inn hos EU-politikerne. Vi trenger et forbud mot gummigranulat i kunstgressbaner og langt strengere regulering av miljøgifter i plastprodukter, sier Gulliksen og understreker:

– Den eneste gode løsningen er færre biler på veiene. Det betyr mindre mikroplast i naturen, reduserte avfallsmengder, mindre svevestøv og lavere klimagassutslipp.