Artikler

Dovreløvetann

Dovreløvetann ligner litt på vanlig løvetann, men er en helt egen art som ikke er direkte i slekt med vanlig løvetann.

Ryper

Mange av oss smiler gjenkjennende når lirypesteggen skrattende flyr opp fra et tett vierkratt.

Krever stans i nedbygging av natur

Naturens rettssikkerhet må styrkes, krever Naturvernforbundets landsstyre. De vil opprette en miljøklagedomstol i Norge, stanse naturødeleggende vei- og hyttebygging og bevare strandsonen.

Svaret på koronakrisa er en krisepakke for natur og klima!

Koronaepidemien stiller oss overfor en stor, global krise i økonomi, helse og samfunn. Krisen får store negative konsekvenser for enkeltmennesker og samfunnsfunksjoner. Vi har likevel en mulighet til å bruke krisen konstruktivt til å ta nye retningsvalg og omstille samfunnet i en mer miljøvennlig retning. Omstillingen må starte allerede med krisepakkene for norsk økonomi.

Vårlig sanking

Mange begynner å klø i fingrene nå når det spirer og gror rundt oss på våren. Men visste du at det allerede på våren bugner av spiselige godsaker ute i naturen?

Tiltakene må bidra til å løse klima- og naturkrisa

Helt feil når lederen i programkomiteen til Høyre, Linda Ofstad Helleland hevder at vi ikke har råd til å ta hensyn til miljøet. Tvert imot - om det er noe vi ikke har råd til nå, så er det å fortsette i de samme sporene som før.

Hvor bør turisthytta Dronningsetra bygges?

Plasseringen av DNTs turisthytte Dronningsetra i Oppland kan bli avgjort onsdag 22. april. Da har Fylkesmannen invitert DNT Gudbrandsdalen og Nord-Fron kommune for å drøfte om DNTs planlagte «Dronningsetra» kan flyttes til et mindre kontroversielt område.

Lær deg å kjenne igjen sommerfuglene

Å treffe på sommerfugler i hagen eller ute i naturen er alltid en hyggelig opplevelse. Lurer du på om det er en admiral eller neslesommerfugl du så ute på tur? Her kan du finne kjennetegnene til våre vanligste sommerfugler, og kanskje lære navnet på noen nye.

Framtidsretta motkonjunkturtiltak for natur og klima – innspill fra miljøorganisasjonene

Koronaepidemien stiller oss overfor en stor, global krise i økonomi, helse og samfunn. Krisen får store negative konsekvenser for enkeltmennesker og samfunnsfunksjoner. Vi har likevel en mulighet til å bruke krisen konstruktivt til å ta nye retningsvalg og omstille samfunnet i en mer miljøvennlig retning, og denne omstillingen må starte allerede med krisepakkene for norsk økonomi. Flere miljøorganisasjoner foreslår derfor ulike tiltak som tar samfunnet i denne retningen og som samtidig styrker sysselsetting og aktivitet i norsk økonomi. Flere av tiltakene kan med fordel utredes nærmere av Miljødirektoratet.

Har laget 5000 nye kasser til fuglene

Oppslutningen om Oppdrag fuglekasse har vært svært stor. Mer enn 11 000 deltagere har laget over 5000 fuglekasser. Nå ønsker Norsk Ornitologisk Forening, Naturvernforbundet og Miljøagentene å videreføre prosjektet.

Dronningsetra: DNT på sidespor

Mange av oss bærer på et bilde av et sted bak de bakerste blånene. Et sted hvor det fortsatt finnes områder med inngrepsfri natur og et intakt naturmangfold. Men det begynner å bli veldig langt mellom slike steder.

– Vern Børgin og Skarnsundet nå!

– Norge er en viktig havnasjon, og norske havområder er seks ganger større enn landarealet vårt. Likevel ligger vi langt etter med det marine vernet. Nå trenger vi fortgang i arbeidet med å verne verdifulle områder i havet og langs kysten, sier Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet.

Iskanten forklart

Iskanten er ikke en kant. Her skjer det en enorm biologisk produksjon, som gir mat til mange av havets skapninger. Og til oss. Vi forklarer hvorfor iskanten skaper så mye politisk debatt.

Takket Elvestuen for viktig elveengasjement

Naturvernforbundet, Norsk Friluftsliv, Sabima, WWF og DNT takket nylig klima- og miljøminister Ola Elvestuen for sitt engasjement for vassdragene våre. Han fikk overlevert en plakat med tittelen «Laks og ørret elsker livet langs elva», med statsråden selv tegnet inn der han står og fisker på elvebredden.

Bli kjent med vinterfuglene

Mange av oss får god kontakt med naturen ved å mate fugler om vinteren. Men kjenner du egentlig småfuglene som besøker hagene våre?

Norges største miljøkamp

En hær av politifolk marsjerer opp mot nullpunktet i Stilla. Der sitter nærmere tusen aksjonister og sperrer veien. De vil redde det fantastiske Altavassdraget og sikre samenes rett til å bruke sine egne områder. Blant dem er Alfred Nilsen. Han skal bli arrestert, fengslet og dømt for oppvigleri etter det som ble norgeshistoriens største miljøkamp.

Når fjellene ikke er høye nok

– Regjeringen og andre byer må følge etter Oslos framtidsrettede naturvern

Naturvernforbundet ønsker miljømålene i Oslos byrådserklæring velkommen, etterlyser flere detaljer for hvordan byrådet skal følge opp ambisjonene i dokumentet, og håper regjeringen og andre byer følger etter.

Naturmangfoldloven ti år

I går ble naturmangfoldlovens tiårsjubileum feiret i Klima- og miljødepartementet (KLD). Klima- og miljøminister Ola Elvestuen samt jurister, økonomer, forskere og naturvernorganisasjoner holdt innledninger.

Skarnsundet og Børgin vernes

Norge skal verne minst 10 prosent av de sine viktigste kyst- og havområder innen 2020, men arbeidet har gått sent. I framlegg av Statsbudsjett sier Regjeringen at den i løpet av høsten 2019 vil verne flere verdifulle marine områder, inkludert de fantastiske områdene Skarnsundet og Børgin i Trøndelag.

FN-ekspert svært kritisk til Norges «klimaparadoks» og gruvedumping

FNs spesialrapportør for menneskerettigheter og miljø, David Boyd, har kommet med midlertidige konklusjoner etter sitt besøk til Norge, som kritiserer «det norske paradokset» med klimapolitikk og fortsatt olje- og gassleting, og uttrykker seg overrasket over dumping av gruveavfall i norske fjorder.

Vindkraft i urørt natur – Appell holdt utenfor Stortinget søndag 8. september 2019

Appell holdt av Naturvernforbundets leder Silje Ask Lundberg og generalsekretær Maren Esmark.

Selger levende forurensning

Plantasjen, Hageland og en rekke andre hagesentre selger fortsatt mange av de verste fremmede plantene, selv om de gjør stor skade i naturen. En undersøkelse Naturvernforbundet har gjennomført viser at 20 planter med «svært høy risiko» er til salgs i Norge. Nå krever Naturvernforbundet at det innføres forbud mot flere høyrisikoarter.

Framand art: Spansk kjørvel

Dei seinare åra har hundekjeksen fått selskap av ei plante som liknar mykje. Ser ein nærare på dobbeltgjengaren, så kan ein legge merke til at blada er litt grovare, mattare, lysare og er noko håra.

Skogskjegg

Dei fleste som kjenner skogskjegg (Aruncus dioicus) veit at dette er ei ordentleg plante som det ikkje er noko tull med. Men det var før. Nye tider har gjort denne til ein versting.

Framand art: Blåhegg

Mispel er det ikkje, og ikkje søtmispel heller, sjølv om det er namn som er bruka om denne busken i lengre tid. Når busken blomstrar så kan ein kome i tankar om at han liknar hegg. Så har han blitt blåhegg, sidan fruktene er meir blåtona enn heggebæra.

Livsviktig dag for verdens miljø

Over hele verden markeres Verdens miljødag 5. juni med et særlig fokus på kampen mot luftforurensning og utslipp av klimagasser. I Norge derimot overskygges det hele av kampen for å bygge mer vei og kjøre mer bil uten å betale bompenger. Samtidig øker klimagassutslippene, og Regjeringen har lyst ut 90 nye oljeblokker. Mange piler peker i feil retning i norsk miljøpolitikk, men Naturvernforbundet tror at en miljøbølge er i ferd med å reise seg i Norge.

Artenes forsvinnelse – krise for verdens natur!

I dag lanserer FNs naturpanel sin rapport om status for verdens biomangfold og økosystemer. Mange naturforskere fra en rekke land står bak rapporten, som oppsummerer store mengder forskning og status for dyr, planter og økosystemer.  Opp mot en million arter kan forsvinne de nærmeste tiårene og mange verdifulle naturtjenester, som rent vann og mat, reduseres dramatisk.

Seier for mat og miljø i Vestby

Delijordet i Vestby skal fortsatt brukes til matproduksjon, ikke kjøpesenter. IKEA trakk seg fra sine utbyggingsplaner i vinter, og det var knyttet spenning til hvordan området nå skulle utnyttes.