Artikler

Norges klimamål

Norge har mål om å redusere utslippene med 30 prosent innen 2020 sammenliknet med 1990-nivå. Men hva betyr dette egentlig?

Klimaendringer og mat

Det er få ting som er like grunnleggende for oss mennesker som muligheten til å produsere mat. Vi trenger mat for å kunne overleve. Klimaendrignene endrer mulighetene til å produsere mat. Endringer i teperaturer, nedbørsmønstre og ekstremvær endrer mulighetene til å produsere mat, både på land og i havet. I hovedsak er klimaendringenes konsekvenser for matproduksjon negative, men noen land, som Norge, vil kunne få bedre muligheter for matproduksjon. Særlig verdens fattigste vil rammes hardest av klimaendringene og mulighetene til å produsere mat er en av klimakonsekvensene som vil ramme hardest.

Hva skjedde på klimamøtet i Bonn?

Fraværet av stor konflikt eller prosedyrekrangler gjør at klimaforhandlingsmøtet i Bonn kanskje kan betegnes som en suksess. Men det er vanskelig å overskue hvordan veien videre skal føre til en ny global klimaavtale i Paris om 18 måneder.

Alt skal vekk innen 2050?

Forhandlingene om en ny internasjonal klimaavtale går sakte men sikkert framover. I lys av ny kunnskap fra FNs klimapanel har diskusjonen nå begynt blant klimaforhandlerne om et langsiktig mål for utslippskutt fram mot 2050. Hvor store klimagassutslipp har verden råd til å ha ved midten av dette århundret, om noen?

Samling i Bonn?

500 dager gjenstår til klimatoppmøtet i Paris skal vedta en ny, internasjonal klimaavtale. Per nå finnes ikke en eneste side tekstutkast. Når klimaforhandlerne møtes i Bonn 4.-15. juni må de skifte gir i forhandlingene.

– Økende klimaengasjement

Klimabarometeret som ble presentert i dag, viser en klar økning i klimaengasjementet i befolkningen. – Vi ser et økende klimaengasjement, noe vi i Naturvernforbundet også opplever gjennom medlemsvekst, sier Lars Haltbrekken leder i Naturvernforbundet.

Bygger ned klimaløsning

Bakvendtlandbruksminister Sylvi Listhaug prøver å fremstille naturødeleggende, statssubsidierte skogsbilveier som et miljøtiltak. - Det er en useriøs miljøbløff, denne typen subsidiering av miljøødeleggelse må avskaffes, mener miljøorganisasjonene WWF, SABIMA, Naturvernforbundet og Natur og Ungdom.

Gass er ingen klimaløsning

Dagens Næringslivs kommentator Kjetil B. Alstadheim og bransjeforeningen Norsk olje og gass mener miljøbevegelsen tar feil når denhevder at norsk gass ikke er en klimaløsning. Vi mener de umulig kan ha lest hele rapporten fra FNs klimapanel.

-Varsko fra klimapanelet til Olje-Norge

FNs klimapanel presenterte i dag tredje del av sin hovedrapport, om tiltak for å stoppe klimaendringene. Klimapanelet sier store utslippskutt trengs fram mot 2050. - Å åpne nye oljefelt nå er å gamble på at klimadugnaden mislykkes, sier Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet.

FNs klimapanel i grafer

Med 30 kapitler som siterer mer enn 12 000 vitenskapelige artikler og rapporter inneholder FNs klimapanels siste rapport mange ord og mye detaljer. Men rapporten har også mange illustrative firgurer. Vi har plukket ut noen av disse.

Hva gjør vi?

De fattigste rammes hardest

FNs klimapanels siste rapport om konsekvensene av klimaendringene viser hvordan en urettferdig verden vil bli enda mer urettferdig med klimaendringer. Her er ti viktige utdrag fra rapporten.

FNs klimapanel: Rapport om konsekvenser

FNs klimapanel kom 31. mars 2014 med sin siste hovedrapport om konsekvenser av klimaendringer og tilpasning til disse. Her kan du lese rapportens hovedfunn og bli ledet videre til annen relevant informasjon.

Hva skjedde på klimaforhandlingsmøtet i Bonn?

Begynnelsen av det som blir et hektisk år med klimaforhandlinger ble ikke preget av hastverk. Klimaforhandlingsmøtet i Bonn 10.-14. mars ble likevel enige om å komme seg videre fra seminarstadiet og over til mer reelle forhandlinger.

Karbonavgift til begeistring

Fysiker, klimaforsker og tidligere NASA ansatt James Hansen besøkte Bergen, da Naturvernforbundet nylig inviterte til Naturlig onsdag om «Karbonavgift til fordeling / Fee and dividend»

Hva ble resultatet av klimatoppmøtet i Warszawa?

Mens forhandlingene om en ny global klimaavtale gjeldende fra 2020 sliter med å komme seg ut av startgropa, reduserer flere rike land klimaambisjonene sine for tida fram til 2020. Og mens striden rundt spørsmålet om tap og skade knyttet til klimaendringer dro ut til toppmøtets siste minutter, endte forhandlingene om regnskogbevaring med enighet om et omfattende rammeverk.

Warszawa – Et stort tilbakeskritt

Lørdag ble klimatoppmøtet i Warszawa avsluttet på overtid. På flere sentrale spørsmål har møtet satt klimasamarbeidet tilbake. Arbeidet med en ny klimaavtale i 2015 er nå omgitt av usikkerhet.

Styrer mot fire grader

Klimatoppmøtet i Warszawa kan bli et kappløp mot bunnen. I dag ble analyse av de utslippsløftene som så langt har kommet lagt fram, etter at blant andre Japan gjorde dramatiske endringer forrige uke.

– Vi kan stoppe galskapen!

Filippinenes sjefsforhandler Yeb Sano holdt denne talen 11. November under åpningssesjonen ved det pågående klimatoppmøtet i Warsawa. Sano kommer fra en av byene som er hardest rammet av Supertyfonen Haiyan.

Fem kjappe om klimatoppmøtet i Warszawa

Våre forventninger til Warszawa-toppmøtet

Bare to klimatoppmøter gjenstår før verdens land skal enes om en ny, global klimaavtale i Paris i 2015. For at dette skal kunne lykkes, må vesentlige framskritt gjøres på COP 19 i Warszawa.

For svake klimaløfter fra Solberg

Statsminister Erna Solberg viste ingen vilje til å la en stor andel av de norske olje og gassressursene ligge på dagens Zero-konferanse, på tross av krystallklare råd fra de andre foredragsholderne. – Altfor svakt, mener Naturvernforbundet.

Over 100 organisasjoner krever ny klimapolitikk

Over 100 organisasjoner leverte i dag et felles opprop om klimahandling til den nye regjeringen. - Vi håper de borgerlige viser vilje til klimahandling, sier Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet.

– Et kraftig klima-varsko til Erna

FNs klimapanel har i dag lansert sin femte rapport. – Vi har aldri hatt sikrere bevis for at klimagassutslippene må kuttes raskt. Ny kurs i klimapolitikken må bli Erna Solbergs hovedoppgave de neste fire årene, sier Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet.

– Forventer en tøffere klimapolitikk

Norge trenger en langt tøffere klimapolitikk. Før valget var de borgerlige partiene skjønt enige om at de rødgrønne ikke har gjort nok for å redusere de norske klimautslippene.

Stadig strammere karbonbudsjett

Jo lenger vi somler med klimakutt, jo mer drastiske endringer må til, slår FNs klimapanel fast. Venter vi med utslippskutt til 2025 må de årlige kuttene være på hele 90 prosent.

– 100 års naturvern trues av klimaendringer

- Ola Borten Moes oljepolitikk er den største trusselen mot norsk natur, hevder leder Lars Haltbrekken på Naturvernforbundets landsmøte i dag. Han frykter at klimaendringer vil undergrave miljøbevegelsens historiske seire.

Enda sikrere på klimaendringene

Lekkasjer fra den neste klimarapporten fra FN viser at forskerne er enda mer sikre på at klimaendringer er menneskeskapt, og anbefaler radikale utslippskutt. - Dette viser at klimaet er det viktigste spørsmålet før valget, uttaler Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet

Ny klimaplan fra Obama

USAs president Barack Obama lanserte en ny plan for klimahandling i dag. – Det er svært viktig at USA øker ambisjonene, sier Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet.

Hva skjedde i Bonn?

Mens Russland sørget for havari i en av de tre organene som møttes i Bonn, ble en viss framgang gjort på andre felt. Diskusjonen om en en ny global klimaavtale innen 2015 går med små skritt mot en mer formell og fokusert modus.