Artikler

Naturvernforbundet har størst tillit på klima

På TNS Gallups årlige «Klimabarometer» har Naturvernforbundet størst tillit blant politiske aktører som jobber mot klimaendringene. – Det er gledelig, men vi skulle ønske regjeringen hadde gjort seg fortjent til like mye tillit, uttaler Naturvernforbundets leder Lars Haltbrekken

Naturvernforbundet gjør deg energismart

Fredag lanserer Naturvernforbundet nettstedet Energismart.no, for å gjøre det lettere å spare energi i hjemmet.

FrP vil sabotere det globale klimasamarbeidet

FrPs stortingsgruppe har i dag vedtatt at de er mot neste steg i de internasjonale klimaforhandlingene, Kyoto 2. – FrP vil gjøre Norge til bremseklosser i klimasamarbeidet, uttaler Naturvernforbundets leder Lars Haltbrekken.

Hva skjer på klimamøtet i Bonn?

Klimaforhandlingsmøtet i Bonn i juni er siste stopp før årets toppmøte i Warszawa i november. Nå gjelder det å få framgang ned på papiret, slik at arbeidet med en ny klimaavtale kan komme videre.

Flommen bør være en klimavekker

Gudbrandsdalen har opplevd sin tredje ekstremflom siden 2010. – Dette er den typen vær vi må venne oss til dersom vi ikke kutter utslippene av klimagasser kraftig, sier Naturvernforbundets leder Lars Haltbrekken.

Afrikanske miljøorganisasjoner vil verne Lofoten

Miljøorganisasjonene i den afrikanske avdelingen av miljønettverket Oilwatch har i dag sendt brev til statsminister Jens Stoltenberg, der de krever at Norge lar olja ligge utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.

Klimaendringene har nådd dørstokken

- Med klimaendringene står vi overfor en ødeleggelse av natur som knapt kjenner sidestykke i menneskehetens historie. I dette perspektivet blir den lokale innsatsen for vern av natur desto viktigere, sier Maren Esmark, generalsekretær i Naturvernforbundet.

Hva skjedde på klimamøtet i Bonn?

Årets første klimaforhandlingsmøte representerte på mange måter en ny start i de internasjonale klimaforhandlingene. Samtidig holder mange land fast ved gamle, kjente posisjoner. De viktigste skillelinjene og nøkkelspørsmålene i arbeidet med en ny klimaavtale, begynner nå å bli tydelig.

Klimagasssregnskapet viser at mer innsats trengs

Klimagassregnskapet for 2012 viser en nedgang på 0,8 prosent fra 2011. Naturvernforbundet krever sterkere tiltak overfor oljebransjen og transportsektoren.

Hva ble resultatet av klimatoppmøtet i Doha?

Over et døgn på overtid ble den såkalte Doha-pakken klubbet gjennom. Kyoto-protokollen ble videreført og øvrig klimaregelverk for perioden fram til 2020 ble ferdigstilt. Nå flyttes fokus til den nye avtalen som skal foreligge i 2015 og gjelde fra 2020. Samtidig er utslippskuttene som ligger på bordet for perioden før 2020, både fra land som er omfattet av en ny runde med Kyoto-protokollen og de utenfor, altfor små til å hindre alvorlige klimaendringer. I Doha ble det ikke lagt noe forpliktende løp for å skjerpe disse kuttene, kun milde oppfordringer om at det burde gjøres.

Magert resultat for klimaet fra Doha

Lørdag endte klimatoppmøtet i Doha med enighet om blant annet en videreføring av Kyoto-avtalen fra 2013 til 2020. Det samlede resultatet er likevel svært magert, og langt ifra nok.

Doha over et døgn på overtid

Lørdag ettermiddag nærmer klimatoppmøtet i Doha seg et helt døgn på overtid. Faren for sammenbrudd er reell. Selv om tekstutkastene som ligger på bordet er svake, mener Naturvernforbundet at et havari kan være svært farlig for klimaet.

Sterk tale fra Filippinene

- Jeg snakker på vegne av de hundrevis som har omkommet i tragedien hjemme, sa Naderev M. Saño, Filipinenes sjefsforhandler i Qatar. Han ga klimatoppmøtet en kraftig påminnelse om hva disse forhandlingene egentlig handler om. Fillipinene har de siste dagene vært hjemsøkt av en ufattelig storm.

Stille før stormen

Torsdag overtar miljøvernministrene for fullt her i Doha. Forslagene de overtar kan sende klimaforhandlingene ut i dyp krise, men de kan også bidra til i tolvte time å berge klimatoppmøtet.

På tide med kvotepause

Kvotesystemet er i dyp krise. Norge kjøper flere millioner kvoter fra utviklingsland for å oppfylle våre klimamål. Tanken var god - klimakvotene skulle gå til å kutte utslipp og skape en miljøvennlig framtid. Men flere av dem gir i stedet økte utslipp av klimagasser, forgiftning av lokalmiljøet eller beslaglegger store landområder som lokalbefolkningen tidligere har brukt til å produsere mat. Nå er det på tide vi tar større ansvar selv og kutter egne utslipp.

Norges klimastjerne faller

På en internasjonal rangering av lands klimainnsats faller Norge stadig lavere. Den ferske undersøkelsen ble lagt fram mandag morgen i Doha i Qatar.

Klimatoppmøte i Qatar – en selvmotsigelse

Som om McDonalds skulle holdt en konferanse for de overvektige, uttalte Jamie Henn i klimanettverket 350.org i forkant av klimatoppmøtet i Qatars hovedstat Doha. Naturvernforbundets Johanne Houge skriver om sine betraktninger rundt klimatoppmøtets vertsland Qatar.

Våre forventninger til Doha

På klimatoppmøtet i Doha skal klimaregelverket verden skal ha fram til 2020 ferdigstilles. Samtidig er forhandlingene allerede i gang om en ny klimaavtale som skal gjelde fra 2020. Naturvernforbundet mener Doha-toppmøtet har mye jobb å gjøre. Dette er våre forventninger til COP 18 i Doha.

Doha desember 2012

Små framskritt i Bangkok

Klimaforhandlingsmøtet i Bangkok ble avsluttet onsdag kveld. De ukelange forhandlingene har gjort enkelte framskritt, men etterlater mye jobb til årets toppmøte i Doha i desember. Ikke minst må politikerne bidra til å øke ambisjonene for klimatiltak på kort sikt.

Norges internasjonale klimapolitikk

En stor del av Norges klimapolitikk er internasjonal. I tillegg til å delta i FNs klimaforhandlinger støtter Norge en rekke klimaprosjekter i utlandet, både gjennom bevaring av regnskog, støtte til utvikling av fornybar energi og gjennom kjøp og salg av klimakvoter.

Klimaambisjoner i motvind

Klimaforhandlerne i Bangkok har tatt de første, forsiktige stegene inn i diskusjonen om en ny klimaavtale fra 2020. Men det blir vanskelig å lykkes i disse forhandlingene, så lenge rike land nekter å oppfylle løftene om økte ambisjoner på kort sikt.

Hva skjer på klimamøtet i Bangkok?

Etter mye krangling tidligere i år, møtes klimaforhandlerne igjen i Bangkok i månedsskiftet august/september for å forsøke på å oppnå ny framgang. Viktige avklaringer om klimareglene fram til 2020 må gjøres i løpet av året i år. Samtidig kan forhåpentlig forhandlingene om en ny avtale forbi 2020 endelig komme skikkelig i gang.

Bangkok september 2012

Kan spare mye energi i bygg og bolig

Regjeringa la i dag frem sin Stortingsmelding om bygningspolitikk. - Her viser regjeringa at de tar energisparing på alvor. Energieffektivisering er noe av det viktigste vi kan gjøre for å redusere klimagassutslippene og bevare sårbare naturområder, sier leder i Naturvernforbundet Lars Haltbrekken.

Hva skjedde på klimamøtet i Bonn?

De første internasjonale klimaforhandlingene etter toppmøtet i Sør-Afrika i desember, ble avholdt i Bonn i Tyskland fra 14. til 25. mai. Etter harde diskusjoner ble det enighet om hvordan de videre forhandlingene om en ny klimaavtale skal ledes og organiseres. Uenighetene vi så i Bonn er mer enn krangling om formaliteter: De dreier seg om hva slags klimainnsats verden vil gjennomføre i åra framover, og hvordan en ny klimaavtale skal se ut.

Klimameldingen oppsummert

Her kan du lese vår oppsummering av klimameldingen sektor for sektor.

Miljøbevegelsen krever tøff klimamelding

Miljøbevegelsen har samlet seg om felles krav til klimameldingen. Natur og Ungdom, Naturvernforbundet, WWF, Greenpeace, Framtiden i våre hender, Bellona og Zero krever at regjeringen legger frem en ambisiøs klimamelding som gir en betydelig reduksjon av de norske klimagassutslippene.

Legges raffineriet ned, må også kraftverket stenges

Ifølge NRK har Statoils raffineri på Mongstad tapt 9 milliarder kroner siden 2009. Det kan resultere i at anlegget legges ned. – Dersom dette skjer, tar vi det for gitt at også kraftvarmeverket på Mongstad legges ned, sier Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet.

Trekk Oljefondet ut av Shell!

Oljefondet må selge seg ut av Shell. Det mener 28 tidligere vinnere av Right Livelihood Award (en alternativ fredspris) som har skrevet brev til Statens pensjonsfond og bedt dem selge seg ut av Shell på grunn av alvorlige miljøskader forårsaket av selskapets virksomhet Nigeria.