Artikler

Siste forhandlingsrunde før klimatoppmøtet i Cancún

Seks dager med møter i havnebyen Tianjin, Kina, er alt som gjenstår av forhandlinger før statsråder og toppdiplomater møtes til klimatoppmøtet COP 16 i Cancún, Mexico, i desember. Ingen forventer at COP 16 skal levere den helhetlige klimaavtalen som egentlig skulle vært fullført i København i 2009. Men møtet i Tianjin kan avgjøre om Cancún-toppmøtet likevel blir et skritt framover i klimaarbeidet.

Anbefaler ny struktur i klimapanelet

En ekspertkomité har gjennomgått hvordan FNs klimapanel arbeider. De har ikke vurdert innholdet klimapanelets rapporter. Komiteen anbefaler endringer i klimapanelets struktur og oppbygning for å sikre bedre kontroll og bedre kommunikasjon til allmennheten.

Tianjin oktober 2010

Hva skjedde på klimaforhandlingene i Bonn?

For tredje gang i år møttes forhandlere fra hele verden til forhandlinger om en ny internasjonal klimaavtale i Bonn, Tyskland. Møtet avslørte stor enighet om å nedjustere forventningene til Cancun-toppmøtet i desember. Samtidig viste møtet med all tydelighet at utslippsmålene som ligger på bordet er for dårlige og må skjerpes betydelig dersom det skal være mulig å nå målet om å begrense temperaturstigningen til to grader.

Tips til energisparing

Det haster: klimapolitikk i dag

Det er fullt mulig å holde global oppvarming under 1,5 grader hvis vi kutter utslipp raskt og dypt, og øke og verne skogområder, ifølge FNs klimapanel og forskere. Verden må kutte utslipp minst 45 prosent innen 2030 på vei mot netto null utslipp i 2050. Dessverre ligger verden - og Norge - ikke an til å nå klimamålet. Vi trenger derfor en mer ambisiøs klimapolitikk.

Klimaendringer og helse

En stor helsefare ved global og lokal oppvarming er økt utbredelse av vektoroverførte sykdommer, altså sykdommer som overføres av en bærer som for eksempel mygg, flått eller snegler.

10 arter som trues av klimaendringer

FNs klimapanel advarer om at 20-30 prosent av jordens arter kan bli utryddet som følge av menneskeskapte klimaendringer. Vi gir deg historien om ti av disse.

Om klimakrisen: vår tids største utfordring

Klimaendringer påvirker oss her hjemme i Norge. De påvirker oss nå. Og de rammer de fattigste og de minst ansvarlige for global oppvarming hardest.

Stiller krav til Stoltenbergs klimagruppe

De to siste dagene har Jens Stoltenberg ledet møter i FNs høynivågruppe for finansiering av klimatiltak. – Gruppen blir uten tvil viktig for å sikre framgang i de fastlåste klimaforhandlingene, sier Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet.

Bonn-møte skapte usikkerhet om bindende klimamål

Forhandlingsmøtet i Bonn, Tyskland, i begynnelsen av juni begynte med positiv stemning og konstruktive diskusjoner. Avslutningen to uker senere var derimot preget av pessimisme og harde fronter. Den steile holdningen til enkelte industriland skaper stor usikkerhet om hvor bindende utslippsmålene i en ny klimaavtale vil bli.

Uenighet om Stoltenberg-ledet klimagruppe

I dag ble det offentliggjort at Jens Stoltenberg overtar lederansvaret for den rådgivende gruppa om klimafinansiering som FNs generalsekretær etablerte i februar. Håpet er at gruppa skal bidra til en ny klimaavtale i Mexico i desember. Men forhandlingene som pågår i Bonn viser at gruppa er kontroversiell, og at Stoltenberg har en vanskelig jobb foran seg.

Ny sjanse for ny klimaavtale?

Forhandlingsmøtet i Bonn de to første ukene i juni vil fortelle oss om det er mulig å håpe på en ny internasjonal klimaavtale i løpet av 2010. For første gang siden København-toppmøtet skal forhandlingspartene nå diskutere et helhetlig nytt avtaleforslag. Men det er langt fram til enighet om en avtale som vil sikre store nok utslippsreduksjoner.

Finanskrisen gir lavere klimautslipp

Norske utslipp av klimagasser ble kraftig redusert i 2009. Hovedgrunnen til dette er finanskrisen. – Det er svært gledelig med reduserte utslipp, men uten nye tiltak vil utslippene øke i årene som kommer, sier Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet.

– Krever krisepakke for klimaet

Naturvernforbundet krever at regjeringen legger fram en krisepakke for klimaet. – Norsk klimapolitikk er i krise. Utsatte klimatiltak og høye utslipp gjør at det trengs akuttiltak som kan få ned utslippene, sier Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet.

Klimaendringer i Norge

Klimaendringene vil gi store konsekvenser også i Norge. Vann- og avløpssystemene vil i mange byer ikke takle den forventede økte nedbøren. Fiske vil endre seg da torsk og sild vil gyte på nye områder. I tillegg vil en rekke planter og dyr ha problemer med å tilpasse seg et endret klima.

Klimakur viser vei

Klimakur dokumenterer Norges store potensial for utslippskutt. Og det for en billig penge. Deler vi regninga på alle i Norge, må vi bare ut med mellom 3 og 6 kroner dagen for å kutte utslippene slik Stortinget har vedtatt. Det haster nå få satt i gang tiltakene slik at vi kan komme i gang med den livsviktige jobben, sier Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet.

Uakseptabel utsettelse av klimameldingen

Regjeringen har utsatt den varslede klimameldingen til sommeren 2011. – Etter klimaforhandlingene i København er det handling verden trenger, ikke flere utsettelser, sier Lars Haltbrekken, leder i Norges Naturvernforbund.

Stoltenberg vil øke klimagassutslippene med 40 prosent

Statens vegvesen har gjennomført et utredningsarbeid som viser at ny firefelts E 18 på strekningen Langangen–Grimstad (Telemark–Aust-Agder) vil øke klimagassutslippene fra veiene i området med ca. 40 prosent. I går kunngjorde regjeringen at den vil ha det alternativet som gir den største utslippsøkningen.

Hva skjedde på klimatoppmøtet i København?

To år med forhandlinger og deltakelse fra et stort antall statsledere til tross: København-toppmøtet COP 15 ble en stor nedtur for det internasjonale klimaarbeidet. Resultatet av møtet ble at de fleste landene stilte seg bak en politisk erklæring på litt over to sider med overordnede mål men uten forpliktelser. Det mest konkrete vedtaket som ble gjort var at forhandlingene ble forlenget med ett år. Fristen for å fullføre forhandlingene som ble satt i gang på Bali i 2007 er nå COP 16 i Mexico i desember 2010.

Stoltenberg bør gå i bresjen for økte klimaambisjoner etter København

- København ble en nedtur først og fremst fordi de rike landene ikke la nok på bordet. For å få forhandlingene i gang igjen bør Jens Stoltenberg øke Norges utslippsmål til 40 prosent og ta kontakt med EU, Australia og Russland for å få dem til å gjøre det samme, mener Lars Haltbrekken, leder i Norges Naturvernforbund.

Klimaforhandlingene i København er nå over

Toppledere fra noen utvalgte land ble i går, fredag, enige om en klimaavtale i København. Diskusjoner pågikk gjennom hele natten og fram til kl. 15 lørdag for å sikre enighet med resten av verdens land.

Mulig smutthull kan ødelegge klimaavtale

Overskuddskvoter fra østeuropeiske stater står i fare for å ødelegge en ny klimaavtale i København. De samlede utslippskuttene som så langt er lovet kan bli halvvert dersom spørsmålet om utslippskvoter ikke løses.

København desember 2009

Klimatoppmøtet COP 15 i København, 7.-18. desember 2009, skulle være endestasjonen i forhandlingene om en ny internasjonal klimaavtale. I stedet førte to kaotiske uker med møter til en tynn politisk erklæring og et nytt år med forhandlinger.

Norge dropper klimakrav til skipsfarten i København

Norge vil ikke lenger bruke Københavnmøtet til å sette mål for hvor mye den internasjonale skipsfarten skal kutte utslippene med. Norge ønsker nå i stedet at disse kravene skal settes av den Internasjonale Maritime Organisasjonen (IMO). Norges Naturvernforbund frykter skipsfarten med dette vil kunne fortsette som før og at utslippene vil øke kraftig.

Hva skjedde på klimaforhandlingene i Barcelona?

Det siste forhandlingsmøtet før København-toppmøtet ga liten framgang, men viste tydelig at alvoret nå har innhentet forhandlingene. Afrikanske land markerte at de ikke vil godta en avtale med dagens lave utslippsløfter fra rike land, og de små øystatene protesterte mot planene om å gjøre avtalen mindre bindende. Om det fortsatt er mulig å oppnå en klimaavtale i København kan bli avgjort av tre møter på høyt politisk nivå.

Barcelona november 2009

Forhandlingene i Barcelona fra 2. til 6. november var det siste forhandlingsmøtet før København-toppmøtet. Møtet ga liten framgang, men viste tydelig at alvoret nå har innhentet forhandlingene. Afrikanske land markerte at de ikke vil godta en avtale med dagens lave utslippsløfter fra rike land. Oppsummering av forhandlingsmøtet i Barcelona Offisiell nettside for møtet

Skuffende fra EU om klimafinansiering

EU-lederne ble i dag enige om sine posisjoner foran de vanskelige forhandlingene om finansieringen av en ny internasjonal klimaavtale. Norges Naturvernforbund er skuffet over at EU ønsker å skyve en stor del av klimaregningen over på fattige land, og at de ikke kommer med konkrete pengeløfter. - Dette gir ikke den drahjelpen til forhandlingene fram mot København-toppmøtet som vi hadde håpet på, mener leder Lars Haltbrekken.

Hva skjedde på klimaforhandlingene i Bangkok?

Klimaforhandlingene i Bangkok sluttet med en sterk advarsel fra utviklingslandene om at København-toppmøtet kan kollapse dersom rike land prøver å svekke forpliktelsene i Kyoto-avtalen. Spørsmålet om hvor bindende en ny klimaavtale skal være seiler nå opp som et av de vanskeligste temaene fram mot København. Norges økte klimamål var ett av få lyspunkter i forhandlinger som stadig blir vanskeligere.

Bangkok-møte avgjørende for klimaavtale i København

Klimaforhandlere fra hele verden møtes mandag i Bangkok for å fortsette arbeidet med teksten i en ny klimaavtale til København-toppmøtet COP 15 i desember. Forhandlingene kommer bare dager etter viktige klimasamtaler i FN i New York og G20 i Pittsburgh, der en rekke statsledere forsikret om at de ønsker å bli enige om en ny avtale. Møtet i Bangkok vil vise om de politiske festtalene følges opp av forhandlingsvilje og økte ambisjoner. De to kommende ukene kan bli avgjørende for utfallet av København-møtet.