Artikler

U-landene sto for klimaframskrittene i New York

Under klimatoppmøtet i New York i dag var det i all hovedsak utviklingslandene som kom med de mest oppløftende lovnadene. President Obama var dessverre skuffende lite konkret.

Varsler strengere energikrav i bygninger

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa ba byggebransjen forberede seg på tøffere energikrav i årene som kommer da hun åpnet ”Bygg reis deg”-messen i dag. Naturvernforbundet er fornøyd med statsrådens signaler. - Nå må Kleppa følge opp og konkretisere ambisiøse krav i neste byggeforskrift, sier Audun Randen Johnson, energirådgiver i Naturvernforbundet.

– Norge kan presse rike land til tøffere klimamål

Statsminister Jens Stoltenberg går inn for å skjerpe de norske klimaforpliktelsene. Norges Naturvernforbund er glad for statsministerens budskap og mener tiden er inne for å annonsere en slik skjerpelse på klimamøtet i New York som starter tirsdag. Situasjonen i forhandlingene er svært kritisk.

Hva skjer på Ban Ki-Moons klimatoppmøte i New York?

Bakteppet er dystert når mer enn hundre statsledere møtes til ekstraordinært klimamøte i New York den 22. september. Frontene i forhandlingene om en ny klimaavtale har blitt hardere den siste måneden, og avstanden mellom de politiske løftene og hva klimaet trenger blir stadig større. Statsleder-møtet i New York må gi tydelige signaler om økt ambisjonsnivå dersom forhandlingene fram mot toppmøtet COP 15 i København skal komme tilbake på rett spor.

Oppsummering: Hva skjedde på klimaforhandlingene i Bonn?

10.-14. august ble det avholdt uformelle forhandlingsmøter i Bonn, Tyskland, for å komme videre i arbeidet med en ny internasjonal klimaavtale. I løpet av en intens uke ble det tatt noen første skritt framover i arbeidet med teksten i en ny avtale. Men tempoet var lavt, og ambisjonsnivået enda lavere. Både FN og klimautsatte utviklingsland advarer nå om at en avtale på København-toppmøtet vil bli svært vanskelig.

Bakgrunn: Veikartet fra Bali til København

Da verdens ledere på Bali bestemte seg for å sette i gang forhandlinger om en ny klimaavtale, var det i erkjennelsen av at man trenger en betydelig økt innsats etter at Kyoto-protokollens første forpliktelsesperiode går ut i 2012. Dette gjelder først og fremst for USA, som i dag står uten forpliktelser, og de andre rike landene, men det er også et økende behov for å unngå at utviklingslandenes utslippsvekst fortsetter.

Klimarettferdighet mellom nord og sør

Vi vet at verden må kutte utslippene dramatisk, men hvordan skal kuttene fordeles? Kan klimatiltak bidra til en mer rettferdig global fordeling? Rettferdighet og fordeling er kjernespørsmål i de internasjonale klimaforhandlingene.

Historisk ansvar for klimaproblemet

Den siste dagen av klimaforhandlingene i Bonn har vært dominert av diskusjoner om hvordan man skal forholde seg til det historiske ansvaret de enkelte landene har for klimaendringene. De industrialiserte landene har stått for rundt tre firedeler av alle klimagassutslipp så langt. Utviklingslandene mener det må bety større utslippskutt for rike land i framtiden.

Hva skjer på klimaforhandlingene i Bonn?

Seks måneder unna det avgjørende toppmøtet COP 15 i København møtes klimaforhandlere fra hele verden nok en gang i Bonn, Tyskland, for å fortsette arbeidet med en ny internasjonal klimaavtale. For første gang vil diskusjonene dreie seg om et konkret forslag til ny avtale. Men fortsatt er det svært langt igjen til enighet, både om hvor store utslippsreduksjoner rike land skal forplikte seg til, og hvordan klimatiltak i utviklingsland skal finansieres.

Oppsummering: Hva skjedde på klimamøtet i Bonn?

Forhandlingsmøtet under FNs klimakonvensjon i månedsskiftet mars/april i Bonn markerte starten på et hektisk forhandlingsår fram mot København-toppmøtet i desember. Selv om møtet var preget av en mer konstruktiv stemning enn i tidligere forhandlinger, var framgangen liten. Avstanden mellom utviklingslandenes forventninger og den politiske innsatsviljen i rike land er fortsatt svært stor. Møtet avslørte også at de tekniske delene av forhandlingene kan gi store smutthull i framtidige klimaforpliktelser.

Utålmodige utviklingsland krever klimakutt

De fattige landene er i ferd med å miste tålmodigheten i diskusjonen om nye utslippsmål for rike land. Øystater som trues av stigende havnivå krever at land som Norge reduserer sine utslipp med mer enn 40 prosent innen 2020. Under forhandlingene i Bonn krever utviklingslandene at rike land dropper unnskyldningene og setter nye, tøffe utslippsmål.

USA på plass i klimaforhandlingene igjen

- Vi er glade for å være tilbake, og vi lover å ta igjen det tapte, sa Todd Stern, Barack Obamas spesialutsending for klima, da han i går holdt Obama-administrasjonens første innlegg i forhandlingene om et nytt internasjonalt klimaregelverk. Sammen med lørdagens nyhet om at president Obama oppretter et eget diskusjonsforum for land med store klimagassutslipp, betyr dette at USAs nye politiske ledelse nå definitivt er på plass i forhandlingene fram mot København-toppmøtet. Spørsmålet er hva de er villige til å bidra med.

Klimamøte i Bonn kan bli avgjørende for utfallet i København

- Møtet som begynner 29. mars i Bonn blir en viktig test på om rike land er villige til å forplikte seg til nødvendige utslippskutt. Hvis ikke de rike landene viser vilje til å skjerpe egne mål fram over, er sjansene små for at utviklingslandene bidrar til en avtale på toppmøtet i København, mener Norges Naturvernforbund. Bård Lahn følger forhandlingene.