Av Hege Sjølie, landsstyrerepresentant for Naturvernforbundet i Hedmark, og Holger Schlaupitz, fagleder i Norges Naturvernforbund

Det er et stort trykk fra forskjellige aktører for å få bygd ny firefelts E 6 så fort som mulig fra Kolomoen til Moelv. Bygging av ny firefeltsvei framføres som viktig for regionens utvikling, for å ta unna trafikkmengden og som et trafikksikkerhetstiltak. Naturvernforbundet er tydelig på at ny firefeltsvei ikke er løsningen på disse utfordringene, tvert imot.

Det er flere problematiske sider ved ny firefeltsvei, blant annet hvorvidt veien skal utvides til fire felt gjennom Åkersvika, eller om den skal legges utenom og dermed ødelegge kulturlandskapet og legge verdifull matjord under asfalt. Spørsmålet om Åkersvika skal avgjøres av Miljøverndepartementet til våren, i påvente av befaring med representanter fra det såkalte Ramsar-sekretariatet, som koordinerer internasjonalt vern av våtmarksområder.

Men ingen av disse løsningene er akseptable. Debatten må dreie seg om hva slags veiløsning vi egentlig trenger nord for Kolomoen. Hvilken løsning kan både gi høy trafikksikkerhet og samtidig skåne naturen, kulturlandskapet og klimaet? Det innlysende svaret er at E 6 fra Kolomoen og nordover snarest må utrustes med midtrekkverk. Det er en fullgod løsning trafikksikkerhetsmessig. Dessuten vil vi unngå nye store naturinngrep og redusere behovet for nedbygging av matjord vesentlig.

Foruten at to- og trefeltsveiene i seg sjøl er minst like sikre som firefeltsveier, så er de langt rimeligere slik at en større del av veinettet kan sikres for samme pengesum – og det raskere. I tillegg viser mye forskning, bl.a. en fersk norsk studie, at utvidelse av motorveier skaper mer trafikk. Mer trafikk gir flere ulykker – på hele veinettet. Den nyskapte trafikken kommer også på småveier og andre veier som holder en lavere standard.

Det er ingen ideell løsning å beholde dagens E 6 gjennom Åkersvika, men det vil være langt bedre enn om veien utvides til fire felt. Dessuten vil det være langt å foretrekke framfor en løsning der E 6 legges gjennom kulturlandskapet ved Åker.

Argumentet om at E 6 må utvides til fire felt fordi trafikken er så stor, er heller ikke opplagt. Ifølge Vegdirektoratet får ikke dagens tofeltsveier kapasitetsproblemer før trafikken overstiger 15 000 kjøretøy i døgnet. Mellom Kolomoen og Åker ligger trafikken nå på ca. 8000–12 000. Nord for Åker er trafikken noe høyere, ca. 15 000–16 000, fallende til 13 500 nord for Rudshøgda og 12 400 øst for Mjøsbrua.

Tallene tyder på at strekningen nord for krysset ved Åker i stor grad fungerer som en lokalvei for trafikk mellom Ringsaker og Hamar. I Hamar og Ringsaker bor det om lag 60 000 mennesker. Her må det være grunnlag for bl.a. et langt bedre kollektivtilbud og andre tiltak som begrenser biltrafikken.

Naturvernforbundet er klinkende klare på at klimatrusselen tilsier at trafikken ikke kan fortsette å vokse. Natur og matjord trues også av trafikkveksten. Bygging av nye veier bidrar til at trafikkveksten og miljøutfordringene forsterkes. I tillegg gir økt fart høyere drivstofforbruk. 

Det er ingen tvil om at firefeltsveiene er dyre og må finansieres av både statlige bevilgninger og bompenger. Pengene som er planlagt brukt på firefeltsvei fra Kolomoen og nordover, bør heller brukes på å få bygd midtrekkverk raskest mulig på hele strekningen fram til Lillehammer. Da er det fortsatt penger igjen som kan brukes til mer veivedlikehold og veiutbedringer i hele fylket, til bygging av flere gang- og sykkelveier og etablering av et bedre kollektivtilbud. Det gir mer trafikksikkerhet for pengene og færre drepte og hardt skadde.

Den enkleste løsningen er den beste. Utbedring av dagens E 6 med midtrekkverk vil hindre nye store inngrep i Åkersvika, det gir større positiv effekt for trafikksikkerheten, og det er bra for klima og matjord. Denne løsningen må velges på hele strekningen Kolomoen–Moelv–Lillehammer.