Derfor truer minken ærfuglen
Det har blitt stille i det engang så livlige fuglefjellet. En av bidragsyterne til stillheten er den fremmede arten mink, som ble innført til Norge for pelsproduksjon.
Mink: Svært høy risiko (SE) på fremmedartslista (2023)
Ærfugl: Sårbar (VU) på rødlista (2021)
Minken rømte raskt fra pelsfarmene og trives godt i norsk natur. Opprinnelig hører arten hjemme i Nord-Amerika. Nå lever den livets glade dager i Norge og mange andre land i Europa, men fremmedarten utgjør en stor risiko for trua sjøfugl som står på randen til utryddelse.
Fremmede arter, som mink og hagelupin, hører ikke hjemme i norsk natur. Fremmede arter er arter som har blitt innført av oss mennesker, men det er veldig forskjellig fra art til art hvordan de vil påvirke artene som lever her fra før, såkalte hjemmehørende arter.
Ikke alle fremmede arter er en trussel mot norsk natur, men fremmede arter med evne til å spre seg raskt og å utkonkurrere andre arter, også kalt arter med «høy økologisk risiko», bør vi bekymre oss for.
Minken rømmer
I 1927 kom den første minkfarmen i Norge. Men minken lå ikke på latsiden, og rømte raskt ut fra pelsfarmene. Allerede rundt 1930 var det etablert en bestand av amerikansk mink i Sunnhordland, og i løpet av 1950- og 1960-tallet kunne man finne mink i nesten hele Norge.
Ettersom økosystemet og miljøet i Norge er relativt likt som i USA og Canada der arten hører naturlig hjemme, klarte den å overleve og få unger i norsk natur. Minken er blant de 20 verste fremmedartene i Europa med tanke på negative effekter for andre arter. Sånn starter historien om minken som trussel mot rødlista sjøfugl langs norskekysten.
Ærfuglene sliter
Ærfuglen er en sjøfugl som er kjent og kjær for mange med sin karakteristiske mintgrønne hals, og for varme, eksklusive og florlette dundyner. Den lever langs hele norskekysten og det er gamle tradisjoner for å passe på at den hadde gode reirplasser og var trygg mot rovdyr, så man kunne høste dun fra reiret når hekkesesongen var over.
Sjøfuglene sliter og er i sterk nedgang, ikke bare i Norge, men i hele verden. I norske kyst- og havområder lever det hele 54 forskjellige sjøfuglarter, og hold deg fast – så mange som 32 av disse er på rødlista (2021). Inkludert ærfuglen.
Ærfuglen og minken
Minken trives aller best i skjærgård med små øyer, vannpytter og rikt planteliv. Nettopp der man også kan finne sjøfugl, som ærfugl, hettemåke og makrellterne, som alle er på rødlista og står i fare for utryddelse.
Sjøfugl er et byttedyr for minken, som tar både voksne fugler, egg og unger. Fuglene som legger reir rett på bakken, som ærfugl, teist og alke, er særlig utsatt.
Ærfuglhunnen er utsatt når hun ruger på eggene. Og ungene som forlater reiret kort etter at de er klekt, er et lett byttedyr for minken, til tross for at de voktes av moren og andre hunnfugler, såkalte tanter.
Kampen mot mink
Det finnes en egen nasjonal handlingsplan mot fremmedarten mink, og det jobbes aktivt for å bekjempe den. Særlig i leveområdene for rødlista arter og i verneområdene langs kysten.
Så hva skjer med minken nå? Det er usikkert om det blir færre eller flere mink i norsk natur. Tall fra artsobservasjoner tyder på at bestanden har økt, mens jaktstatistikk tyder på en svak nedgang eller stabil bestand.
I 2019 kunngjorde FNs naturpanel (IPBES) at fremmede arter er en av de fem største driverne bak dagens tap av biodiversitet.
Høsten 2023 fikk vi både en ny nasjonal fremmedartsliste, og IPBES slapp en stor rapport som viste at fremmede arter er en stadig større trussel mot natur over hele verden.
60 % av de globalt utrydda artene vi kjenner til har hatt fremmede arter som viktig årsak til at de ble utrydda.
Nasjonalt viser fremmedartslista for 2023 at siden 2018 har det blitt funnet 29 nye fremmede arter i Norge. 42 av artene som i 2018 var dørstokkarter, er i 2023 blitt selvstendig reproduserende i Norge.
Antallet arter i de tre mest alvorlige risikokategoriene (potensielt høy risiko, høy risiko og svært høy risiko) har til sammen mer enn doblet seg siden forrige vurdering.
Er du opptatt av norsk natur?
Fremmede arter er bare én av mange ting vi i Naturvernforbundet jobber med, og vi vil gjerne ha med deg på laget.