– Nå er det på tide at politikerne våkner. Vi er i ferd med å miste mange av de siste gamle naturskogene våre. Hvis ikke noe gjøres, frykter vi at skognæringen vil hogge det som er igjen av verdifulle gammelskoger i stykker. Vi krever full gjennomgang av hele systemet, fra registrering av skog til hogst og miljøsertifisering, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.

Flatehogst i naturarv

Natur & miljø har tidligere skrevet om en rekke hogster i gamle naturskoger ved Follsjå i Notodden kommune i Telemark. Det er funnet hele 116 rødlistearter i området, som har verneverdier av internasjonal betydning. Trolig finnes det ikke tilsvarende skoglandskap noe annet sted i Skandinavia. I disse skogene har Naturvernforbundet registrert 13 store og alvorlige flatehogster de siste årene. Dette er hogster som er foretatt til tross for at de ansvarlige skogeierforeningene er gjort kjent med funn av unike naturverdier i området. Og det hogges stadig mer. Fortsetter det i dagens tempo, vil et helt skoglandskap med unike naturverdier være fragmentert innen ti år, ifølge en beregning foretatt av BioFokus.

Innsynskrav til Viken Skog

Har skogbruket selv registrert disse skogene før de ble hogd, slik miljøsertifiseringen krever? Natur & miljø har bedt Viken Skog om dokumentasjon for tre spesielt graverende hogster i Vikåsen, Hea og Flæun ved Follsjå. Men Viken Skog kan ikke fremlegge noen slik dokumentasjon. Skogeierforeningen henviser oss til karttjenestene Kilden og Naturbase, hvor de hevder at miljøregistreringene er lagt inn.

De tre skogene har så stor naturrikdom at det burde vært fullt av miljøregistreringer i Kilden. Det rare er at kartet tegner et helt annet bilde. For de tre områdene er det knapt lagt inn noen miljøregistreringer i Kilden. Ingen i Flæun (132/1), bare to i Vikåsen (131/1-2) og ingen i Hea (130/6). Hvorfor er det slik?

Skogeier, kjenn din skog

Skogloven pålegger skogeier å kjenne til miljøverdiene på egen eiendom og ta hensyn til dem i driften av skogen. Før det kan hogges, skal naturmangfoldet registreres i alle områder som er aktuelle for hogst. Det følger av skogbrukets miljøsertifisering PEFC og regler for miljøregistrering. Skogbruket har utviklet en egen metode for dette, såkalt Miljøregistrering i skog (MiS). Metoden er enkel og kan utføres av folk uten biologisk kompetanse. Ved å registrere livsmiljøer i skogen skal man kunne identifisere områder med særegent biologisk mangfold. Man registrerer ikke arter, men forskjellige miljøfaktorer som død ved, trær med hengelav, gamle trær, bekkekløfter og brannflater, for å nevne noen. Dette er skogmiljøer som tyder på rikt biologisk mangfold, og slike forekomster skal kartfestes i såkalte MiS-figurer.

Nasjonalt verdifulle

BioFokus-rapport 2020-13 «Nasjonalt viktige lavlandsskoger rundt Follsjå» viser en helt annen virkelighet. Her er Hea, Vikåsen og Flæun klassifisert som «nasjonalt verdifulle og svært viktige». Rapporten er laget av biologen Sigve Reiso i Bio-Fokus og viser funn av et stort antall rødlistearter, verdifulle gammelskoger og sjeldne skogsmiljøer. I området Ramsås-Hea er det funnet 47 rødlistearter. Her er det gammelskoger med rik forekomst av død ved og en rekke av miljøfaktorene som skal med når skogbruket gjør MiSregistrering. Hvorfor er det ingen slike miljøregistreringer på Kilden i området Viken Skog var ansvarlig for i Hea, hvor store hogster er gjennomført de siste årene?

Sommeren 2020 ble det flatehogd i Flæun nordvest for Follsjå i et skogområde hvor BioFokus kartla skog med de høyeste verdiene, såkalt A-lokalitet. I skogen var det rikelig med grov død ved av furu i flere nedbrytningsstadier. Men det er ikke lagt inn noen MiS-figurer i Kilden fra dette området heller.

Viken skog har ikke MiS-data

I en e-post til Natur & miljø 1. juni i år forteller Viken Skog at miljøregistreringen av området ble foretatt i perioden fra 2007-2010 av et firma som heter Prevista. I 2008 ble det meldt oppbud i Prevista, og Viken skog overtok avtalen og avsluttet jobben. Etter oppbudet overtok Viken Skog de digitale databasene, men de omfatter ikke MiS-registreringene, får vi vite.

– Det er kun informasjon i Naturbase og Kilden som er tilgjengelig, skriver biolog Diana Eckert i Viken Skog i sitt svar til Natur & miljø.

I slutten av oktober tok Natur & miljø igjen kontakt med Viken Skog for å få svar på flere spørsmål om miljøregistreringen i Hea, Vikåsen og Flæun. Eckert ba om å få spørsmålene på e-post.

– Hvordan forklarer Viken Skog at det knapt er lagt inn noen MiS-figurer i de tre områdene, samtidig som biolog fra BioFokus har funnet naturverdier i høyeste klasse i alle de tre områdene?

– MiS-registrering fokuserer på 12 hovedtyper av livsmiljøer med spesiell betydning for biologisk mangfold i skog, ikke registrering av enkeltarter. For øvrig blir både etter-rapporterte naturverdier og høy konsentrasjon av rødlisteregistreringer tatt alvorlig av skogbruket, står det å lese i svaret fra Eckert.

– Er det foretatt MiS-registrering av hele området i de nevnte eiendommene?

– Disse eiendommene er registrert, skriver Eckert.

– Det er et viktig prinsipp i sertifisering at den sertifiserte virksomheten kan etterprøves av en uavhengig tredjepart. Hvordan kan hogstene i de tre områdene etterprøves?

Dette svarer ikke Eckert på. I stedet sender hun oss dette svaret:

– Vi, og hele det sertifiserte skogbruket, blir jevnlig kontrollert av sertifiseringsorganene som uavhengig tredjepart, svarer Eckert.

– Hvordan mener Viken Skog at naturverdiene som er funnet i skogene i Follsjå-området blir ivaretatt av skognæringen?

– Her har det under hogsten blitt tatt hensyn til gjeldende lover og sertifiseringsregler, står det i svaret fra Eckert i juni.

Omfattende mangler dokumentert

Men er det så sikkert at gjeldende lover og sertifiseringsregler er fulgt? Rapporter fra BioFokus, Norsk institutt for naturforskning og NIBIO viser store mangler og avvik i miljøregistreringen av Follsjå og skoger andre steder i landet. Rapportene viser at registratorene bare kartlegger deler av området som er aktuelt for hogst og at registreringene av MiS-figurer er mangelfulle.

– Konklusjonene er nedslående: Skogbruket fanger kun opp 1/7 – altså 14 prosent – av skogsarealet uavhengige biologer avgrenser som særs viktig for bevaring av naturmangfoldet, skriver BioFokus om sin rapport fra 2019. 

Der tok BioFokus for seg en rekke skogområder på til sammen tusen kvadratkilometer og sammenlignet skogbrukets registreringer med kartlegging utført av uavhengige fagfolk.

En NIBIO-rapport fra juli 2021 støtter konklusjonene til BioFokus. NIBIO har gjort nye MiS-registreringer i Follsjå-området og sammenlignet dem med registreringer fra 2009. De nye undersøkelsene viste 2-3 ganger så mange livsmiljøer som dem fra 2009. NIBIO konkluderer med at «en god del areal» som skulle vært med ikke ble fanget opp i 2009, ifølge rapporten «En sammenligning av gamle og nye miljøregistreringer i Follsjå-området». Prosjektet ble finansiert av skognæringen ved Norges Skogeierforbund, Norskog og AT-skog.

Men manglende registrering av naturverdier knytter seg ikke bare til Follsjå-området. I en rapport fra 2020 har NIBIO dokumentert at hele 74 prosent av prøveflater fra ulike steder på Østlandet burde vært registrert som MiS-figurer.

Skogeier får tilskudd fra staten til å gjennomføre miljøregistreringer, og det er gjerne skogeierforeningene som står for registreringene. I Follsjå-området har staten og skogeierne betalt store beløp for at skogene skal bli skikkelig registrert, men særlig mange MiS-figurer ble det ikke.

Tømmeret fra de unike gammelskogene i Follsjåområdet er miljøstemplet med skogbrukets eget miljømerke PEFC, som gir bærekraftsgaranti til kundene: «Garantert bærekraftig tre … Med PEFC får du tre fra skog som er bærekraftig forvaltet,» står det på nettsiden til PEFC.

– Systematisk juks

Gjermund Andersen, leder i Naturvernforbundets skogutvalg, mener at skognæringen jukser systematisk. Nå krever Naturvernforbundet full oppvask.

– MiS-registrering skal gjennomføres i alle områder som er aktuelle for hogst, og de skal være etterprøvbare. Det er de ikke. Det er helt umulig å få ut registreringsskjemaene både for områdene som er plukket ut som verdifulle, for skogteigene som er hogd og for annen gammelskog som står for tur til å bli hogd. Vi påstår, inntil dokumentasjonen legges fram, at de jukser; at de registrerer vesentlig mindre enn det de påstår. Resultatet er at skoger med store naturverdier kan hogges og tømmeret selges som miljøsertifisert, sier Andersen.

– Hvorfor unnlater skogeierforeningene å legge inn alle MiS-figurene som faktisk finnes i skogene?

– Svaret er enkelt. De vil unngå at virkesrike skoger blir registret som verdifulle, og de vil unngå at områdene kommer inn i verneprosesser som reduserer deres tømmertilgang. Skogeierforeningene lever høyt på skogeiernes tømmer, og er ikke interessert i at denne ressursbasen reduseres, sier Andersen.

– Naturkartleggingen av Follsjå-området er så slett utført at den bør kjennes ugyldig og hele området registreres på nytt. Hvis miljøregistreringene og PEFC-sertifiseringen skal ha noen troverdighet etter disse avsløringene, må registreringene utføres av uavhengige fagfolk, og de må være etterprøvbare, understreker Andersen.