Vi viser til utredningene fra NIVA i KU og til tilleggsvurderingene fra Sintef og DNV om målinger av
strømforhold og spredning av forurensning i forbindelse med omsøkt utslipp av gruveavfall til
Repparfjord fra Nussir. Vi viser også til modelleringa av partikkelspredninga som Havforskningsinstituttet har gjort.
I forbindelse med dette ønsker vi å komme med kommentarer og innspill med bakgrunn i lokal kunnskap om strømforholdene og hvordan de kan virke til å «pumpe» forurensningene utover som følge av tidevann m.m. Vi ber Miljødirektoratet om å ta med dette i det videre arbeidet i vurderinga av søknaden fra Nussir og be Havforskningsinstituttet om å gjennomføre ytterligere modellering av spredning av gruveavfall.

Komplisert og sterkt strømbilde som kan gi enda verre spredning
Havforskningsinstituttet har gjort et viktig arbeid ved å ha gjennomført en modellerering som viser
omfattende spredning av finpartikulære avgangsmasser ”svevestøv” ut Sammelsundet. Vi tror at
virkeligheten faktisk kan være enda verre med hensyn til spredning i området enn det som er vist
gjennom HIs første modellering. Tidevannet går stedvis i stor fart, og kan føre til stor omveltning.
Det er grunn til å minnes at det har vært tidevannskraftverk i Kvalsundet, og at det i den saman-
hengen ble gjort omfattende målinger av strømmene, målinger som er tilgjengelige.

Kombinasjon av strømmer ved stigende flo, vind og elvevann
Ser vi på kart 1 så kommer fløstrømmen inn NØ retning gjennom Vargsundet og fordeler seg deretter i N retning ut Strømmen mot Hammerfest samt NØ retning ut Kvalsundet og Sammelsundet. En Ø retning presser vann inn Repparfjorden og Kvalsundet som er smalt ca 6-700 m og generer en form for ”tunellstrøm” med meget høy hastighet på maks 250 cm/s ved normalt tidevann1 (og større ved springflo) fra overflate til bunn og medvirker til sterke botnstrømmer inn Repparfjorden der det har vært målt opp mot 100 cm/s noe som er ”usedvanlig” høyt. Den sterke botnstrømmen medvirker til omrøring og oppløft av vannmasser i bunnen av Repparfjorden der dumpingen skal foregå. Også andre faktorer spiller en rolle, som elvestrøm ut fjorden, dominante vindretninger som S-SØ og NV som gir kraftige vindstrømmer i overflaten. Forurensede vannmasser forflytter seg utover fjorden via en dominant overflatestrøm styrt av tidevann og elvevann spesielt om sommeren. Forurensingen kan etter hvert komme inn i fløstrømmen ut Sammelsundet og man får ”trinnvis” spredning ut Revsbotten (bilde 4) (som modellert av HI).

Strømmer ved fallende sjø
Når det gjelder fallstrømmen så er den dominant inn Sammelsundet og inn i Kvalsundet i SV retning. En del ”rotasjon” får man inn Repparfjorden som i sin helhet vil ”tømme” det forurensete vannet ut Kvalsundet og inn i Vargsundet i SV retning. Ved neste fløstrøm vil man få forurenset vann som også kan spre seg ”trinnvis”mot Strømmen/Hammerfest i tillegg tilbake mot Kvalsundet og Sammelsundet.
Det er å anta at den omrøring som fløstrømmen medvirker til, resulterer til mye forurenset vann som ved fallstrømmen føres i sin helhet ut SV ut retning Kvalsundet og inn i Vargsundet. At man fikk omrøring og forurensing ut over fjorden var noe lokalbefolkningen observerte ved forrige gruvedrift og fjorden var til tider grå og fiskeredskaper og fisk ble forurenset. Hele fjordfiskemiljøet vitner om nedsatt kvalitet og ”forbud” mot levering av fisk til fersk anvendelse som er beskrevet i delrapport i konsekvensutredningen.

Komplekst mønster med sterke strømmer i botn, overflate og vertikalt
Det er tidligere gjort mye målinger av strøm i Repparfjorden og strømbildet er komplekst med sterke bunn og overflatestrømmer samt vertikaltransport av vannmasser. Det bildet som er beskrevet er et ”hovedbilde” og mange detaljer er ikke tatt med. Tatt i betraktning at man til tross for dette ikke har foretatt strømmålinger i anbefalt utslippsområde verken ved overflate, bunn eller mellomsjikt, så vitner dette om et bestillingsverk.
I Kvalsundet er det gjort mye strømmålinger relatert til tidevannsdata og tidligere tidevannskraftverk.

Bør det bli gjennomført ytterligere vurdering/ modellering?
Vi mener at det komplekse strømmønsteret som vi har beskrevet, ytterligere vil påvirke spredninga
av partikler, og at Miljødirektoratet bør be Havforskningsinstituttet om ytterligere modellering. En
annen sak som lokalbefolkningen observerte ved forrige gruvedrift var at forurensingene utover
fjorden økte med tids drift, og nå snakker vi om betraktelige større mengder over lenger tid.
I forbindelse med spredninga av partikler, så er det verd å nevne at Vargsundet og området mot
Hammerfest har store oppdrettsområder og at området ut mot Håja/ Hjelmen er viktige fiskeom-
råder for sei, torsk og kveite.
For ytterligere informasjon om strømforhold og annen god lokal kunnskap kontakt Knut Altmann.

Hilsen
Lars Haltbrekken
Leder av Naturvernforbundet

Knut Altmann
knutaltmann@gmail.com
tlf 47385083

Mads Løkeland
mads.loekeland@gmail.com
95056726
Gruveutvalget i Naturvernforbundet

Vedlegg 1: Kart over strømmer når det flør

Vedlegg 2: Kart over strømmer når sjøen fell