Etterspørsel = Behov for gull?
Naturvernforbundet har hevda at det ikke er behov for å utvinne mer gull. Norsk Bergindustri svarer: «Så lenge det er etterspørsel er det behov».
Mineralnæringa er på offensiven i Norge, lokka av stor etterspørsel og høyere priser, særlig på metaller. Men alle jubler ikke for vår «nye oljenæring». Både store inngrep i landskapet og forurensing har ført til at gruveprosjekter har møtt motstand fra lokalsamfunn, naturvernere, forskere, sjømatnæringa og reindrifta. Gruveselskapa og deres organisasjon Norsk Bergindustri føler derfor behov for å forsvare seg. De argumenterer med at vi alle har behov for mineraler, og derfor bør de får lov å grave overalt der det kan være noe å finne.
Et av de mest ettersøkte mineralene er gull, og NGU har karakterisert hele 8 gullfunn som «av nasjonal betydning». Blant dem er Biedjovággi på Finnmarksvidda, der det svenske gruveselskapet Arctic Gold vil starte gruve, men så langt har blitt hindra av lokal motstand. Naturvernforbundets lokallag har påvist at det ikke eksisterer noe behov for nye gullgruver, ettersom det i verden finnes bortimot 100000 tonn gull på lager som rein investering, mens det årlige behovet for gull til medisinsk og industrielt behov ikke er mer enn vel 400 tonn. Lokalradioen i Kautokeino konfronterte Norsk Bergindustris generalsekretær Elisabeth Gammelsæter med dette. Hun holdt fast ved at internasjonalt er det knapphet på gull, og at gull har mange viktige bruksområder som det ikke finnes erstatning for, ikke minst i «grønn» industri. Så slapp katta ut av sekken: «Så lenge folk betaler for gull, så er det jo et behov for gull da.»
Det er sjelden å høre det sagt så rett ut: Er det etterspørsel er det behov! Men hvilket behov snakker vi da om? Det kan ikke være annet enn Norsk Bergindustris medlemsbedrifters aksjonærers behov for å tjene penger.
Norsk Bergindustri hevder at de er opptatt av miljø. Men gullutvinning er noe av det mest miljøskadelige virksomhet som kan tenkes. Det blir omlag 20 tonn avfall for å produsere gull til en giftering. Og store områder og vassdrag rundt om i verden er forgifta av cyanid, kvikksølv og andre gifter fra gullproduksjonen. Dersom behovet og miljøet skulle ligge til grunn, ville vi la gullet ligge i jorda i minst hundre år framover. Men for Arctic Gold og Norsk Bergindustri er det bare profitten som teller, enten man henter den opp av jorda eller henter den ut av børsen gjennom å skru opp forventningene til det store funnet.
Så langt har de imaginære gullpengene til Arctic Gold blitt brukt til å kjøpe opp flere lokale politikere og et reinbeitedistrikt. Ennå gjenstår det å se om de vil klare å kjøpe opp tilstrekkelig med reineiere og lokalpolitikere til å få drømmen sin gjennomført; å rasere Biedjovággiområdet ytterligere og slik bane veg for endevending av Finnmarksvidda etter metaller vi ikke har behov for.
Svein Lund
Naturvernforbundet i Ávjovárri