22.01.2015 er Nussir-direktør Øystein Rushfeldt intervjua av Kommunal rapport, der han sier:

– Det ligger svært grundige rapporter til grunn for myndighetenes beslutning. Repparfjord er i dag helt frisk, og det er ingen metaller i næringskjeden fra gruvedriften på 70-­tallet, slik miljøvernerne hevder.

Skal tru det? Regional vannforvaltningsplan for Finnmark vannregion og grensevassdragene (2016-2021) har nylig vært til høring. Denne er et ledd i oppfølginga av vannforskriften og EUs vanndirektiv, og kan på ingen måte sies å være laga av «miljøvernerne». Her heter det i Tiltaksanalyse Sørøya, Seiland, Kvaløya med innland:

«Repparfjorden indre (0421010500-2-C) er miljøtilstanden satt til moderat på grunn av forhøyede nivåer av kobber (Tilstandsklasse 3) i sedimenter på en stasjon (en prøve). Årsaken til de forhøyde nivåene av kobber kommer som følge av gruveaktiviteten som pågikk på 1970-tallet. Folldal verk i Kvalsund slapp ut avgangen til Repparfjorden.»

Dette blei skrevet 36 år etter at utslippa fra Folldal Verk opphørte. Dette stemmer svært dårlig overens med det Rushfeldt hevder i samme intervju: «– Det er riktig at man forstyrrer

bunnmiljøet når man holder på, men etter driften går det fem til syv år og så er miljøet korrigert til normal tilstand.»

Nussir ASA bruker å skryte av å ha norgeshistorias grundigste konsekvensvurdering. Der er bl.a. samla inn fortellinger fra fiskere om hvordan de opplevde Folldal Verks deponi. Her er et utdrag av en av flere beretninger:

«– Det ble mindre fisk etter hvert og utslippene fra gruvedrifta har hovedskylden. De hadde en slange ut i fjorden, og der ble det 15 meter grunnere. Det la seg et lag med slam på bunnen helt utafor Fægfjord. Når det ble brukt snurrevad så ble slammen som lå på bunnen rota opp. … Når man drog garnan så båten ut som et skyllekar, og fisken var helt grå. Når man skar i den så knasa det. Fisken lukta og var ikke etanes.»

La oss se tilbake til da Folldal Verk starta opp, hvordan utslippet blei presentert i bladet Bergverks-Nytt nr. 2-1972: «Avgangen føres ut i sjøen gjennom en 6–700 meter lang plastledning, til ca. 50 meters dyp. … Avgangen man får etter grovfloteringen består vesentlig av finmalt kvarts- feltspat-, glimmer- og kloritt-mineraler. Den er blandet med kalk og vann og inneholder ingen giftige stoffer eller syrer. Ingen av avfallsproduktene antas å representere noen fare for luftforurensning eller beskadigelse av plante-, fiske- og dyrelivet ved og i Repparfjorden.»

Samme år blei daværende Kvalsund-ordfører intervjua på NRK:

«– Og noen forurensningkilde er denne bedriften visstnok ikke?

– Nei så vidt vi er bekjent så er det ikke noen forurensing som skjer i tråd med det som utvikles her i kommunen. Det som slippes ut på Repparfjorden synes å være uskadelig og det er vi selvfølgelig glad for, ikke minst på bakgrunn av at Repparfjorden er en meget rik fiskefjord. Og vi håper selvsagt at den fortsatt skal være like ren som tidligere.»

Fra 1971 til 1978 blei det tatt ut 3,1 mill. tonn kobbermalm ved Repparfjorden og Folldal Verk slapp ut vel 2,5 mill. tonn avgang. Nussir ASA vil ta ut den malmen som kan utvinnes innafor det området der de har utvinningsrett. Dette er etter siste tall minst 74 mill. tonn, eller omlag 25 ganger mer enn det Folldal Verk tok ut. Og tilsvarende mer utslipp. Med planlagt årlig utvinning/

utslipp rundt 2 mill. tonn har man nå ressurser for ca. 37 år, men Rushfeldt har sjøl sagt han har godt håp om 100 års drift. Da er det i såfall snakk om 70 ganger større utslipp enn det som fortsatt påvirka fjorden 36 år etterpå.

Nussir ASA har hittil brukt et par hundre millioner kr. på leiting, planlegging og påvirkning for å få ta ut en kobberforekomst, som med nåværende priser kan være verdt 40–50 milliarder kr. Direktør og andre aksjonærer i Nussir ASA har altså en svært sterk motivasjon for å skjønnmale en plan som innebærer norgeshistorias største planlagte forurensing. Sterk nok til at de ikke bare skjønnmaler sine egne planer, men også benekter godt dokumenterte virkninger av tidligere gruvedrift.

Naturvernforbundet i Vest-Finnmark

Annie Henriksen

leder