Dialogverksted: Rettferdig grønn omstilling

Naturvernforbundet i Finnmark og fylkessekretæren samarbeidet med alliansen Broen til framtiden og Naturvernforbundet sentralt om å lage et dialogverksted i Finnmark om rettferdig grønn omstilling.

Vi diskuterte disse problemstillingene:

Noen punkter fra diskusjonene gjengis nederst i denne artikkelen.

Foredrag

Til temaet var det invitert inn ulike foredragsholdere:

• Grønn utvikling eller grønn kolonialisme?
  av Tina Andersen Vågenes, Naturvernforbundet
• Rettferdig, grønn omstilling? Kompetansen i petroleumsnæringen og behov i grønne næringer
  av Camilla Houeland, forsker i Fafo og medforfatter av rapporten Rettferdig grønn omstilling
• Naturbaserte levedyktige lokalsamfunn
  av Per Olaf Persen fra rådgivningsselskapet Gávcci, forfatter av rapporten Naturbaserte levedyktige lokalsamfunn
• Utvikling av byen og kommunedelplan for naturmangfold, og hvordan kommunen jobber med å ivareta fuglelivet
  av Tom Eirik Ness, natur- og miljøfaglig rådgiver i Hammerfest Kommune

Årsmøtet

Årsmøtet og fagdagen samlet engasjerte naturvernere fra hele Finnmark fylke. Her er en oversikt over lokallagene som hadde mulighet til å møte, samt de ansatte og gjester på arrangementet:

Lone Bjørkmann

Her kan du laste ned og lese årsberetningen som ble godkjent av årsmøtet:

I tillegg var det invitert politikere og representanter for flere organisasjoner til arrangementet. Av disse møtte:

• Kristiane Mauno Krystad, leder LO Hammerfest og omegn
• Vegard Kongsbak, leder av innovasjonsselskapet Pro Barents
• Lodve Anders Svare, leder for SP i Hammerfest
• Linn Nybråten Tjønsø, kommunestyre-representant for MDG i Hammerfest
• Tom Eirik Ness, natur- og miljøfaglig rådgiver for Hammerfest kommune

Honnør til Annie

Fredag avsluttet vi fagdagen med en hyggelig middag på restaurant Bølgen i Hammerfest. Her fikk vår flotte Annie spesiell honnør for sitt engasjerte arbeid for Naturvernforbundet i Finnmark over en årrekke, med lokalprodusert kunst fra Kribleverket i Finnmark. Annie har vært en varm og lojal arbeidskraft, med brennende lidenskap for naturen som har inspirert til endringsvilje for de rundt henne i lang tid. Takk, Annie, for alt du har fått til.

Litt om foredragene

Foredrag: Grønn utvikling eller grønn kolonialisme?

Fagrådgiver Tina Andersen Vågenes i Naturvernforbundet holdt innlegg med utgangspunkt i sin prisbelønnede masteroppgave om grønn utvikling/grønn kolonialisme. Hun informerte om 420-kV kraftlinjen Skaidi-Hammerfest, og tok opp tema som arealpress på reindriften i området, samiske rettigheter og spørsmålet om rettferdig omstilling. 

Masteroppgaven konkluderer:

Det er på overtid at grønn kolonialisme forstås som en del av klimadebatten.

Den nye 420-linjen fra Skaidi til Hammerfest legger enda større press på reinbeitedistriktene Fiettar og Fálá, som allerede er utsatt for et stort samlet arealpress. Samiske rettighetshavere ekskluderes fra avgjørelser i energiomstillingen, samtidig som staten snakker om «bedre dialog». Måten regjeringen ønsker å bygge kraftlinjer, gruver og vindmøller i samiske reinbeiteområder legger ikke opp til en rettferdig omstilling, men heller flere menneskerettighetsbrudd. Når regjeringen konsulterer reindriften etter de har konkludert med resultatet, bryter det med prinsippet om fritt, forhåndsinformert samtykke. Regjeringens energipolitikk fortsetter å true den samiske reindriften, både i Kvalsund og resten av Sápmi.

Tina Andersen Vågenes, fagrådgiver for Naturvernforbundet

Foredrag: Rettferdig grønn omstilling

Forsker i Fafo Camilla Houeland presenterte en smakebit med nøkkelfunn fra rapporten Rettferdig grønn omstilling, som ble offentliggjort 23 april. Rapporten analyserer hva stans i leting etter petroleumsressurser i 2024 og avvikling av all petroleumsvirksomhet i 2050 vil si for sysselsetting og kompetanse i petroleumssektoren. I Hammerfest er mange ansatt i petroleumsindustri (og mange pendler), men det er stor omstillingsevne i feltet og høy kompetanse. Det er også mange i denne industrien som setter pris på industribaserte jobber, og ønsker omstilling til jobber med like god lønn, arbeidsvilkår, pendlerordninger og spennende teknologi. Mange arbeidsplasser i petroleumsindustrien kan omstilles til andre næringer ettersom de ikke direkte jobber med petroleum, men jobber i bygg, anlegg, service, avfall, montering, osv.

Foredrag: Naturbaserte levedyktige lokalsamfunn

Foredragsholder Per Olaf Persen, rådgiver i Gávcci, snakket om Naturbaserte levedyktige lokalsamfunn i Finnmark. Persen argumenterte for at vi må klare å stikke hull på de påståtte sannheter som vi får servert «sørfra» for å bygge ned Finnmarks natur. Vi har i følge ham ingen kraftkrise i Finnmark. Sannsynlige, reelle kraftbehov i Finnmark er på 83 MW, og kraftindustrialiseringen som nå er foreslått skal produsere over 10 000 MW. Det sier i følge han seg selv at denne kraften ikke produseres til oss.

Samtidig blir ikke konsultasjonsplikten med reindrifta overholdt i Finnmark. Reineiere har ikke tid, penger eller kompetanse til å gå inn i forhandlinger med store kraftaktører, og Persen argumenterte for at Landbruksdepartementet skulle vært innkalt til konsultasjonene sammen med reindrifta – som tross alt er en primær landbruksnæring. En kommentar fra salen var at reineiere kvier seg for å gå inn i samtale og prosess med myndighetene, fordi det da kan hevdes at de har vært i dialog – selv om konklusjonen fra myndighetenes side var forhåndsbestemt og ikke reelt opp til forhandling.

Næringslivet i Finnmark har også i følge Persen mange ledige jobber, både innenfor helse og sosial, opplæring, bygg, service og varehandel [Per 25.04 er det 530 ledige stillinger på finn.no i Finnmark (red.anm.)]. Vi trenger ikke å bare ha fokus på arbeidsplassene innenfor industri og såkalt «utvikling» når denne utviklingen går på bekostning av resten av samfunnet. Fremtidige investorer vil ifølge Persen heller ikke ønske å investere i Finnmarks industriprosjekter, fordi de ikke oppfyller bærekraftsmålene og ESG-kravene, som tar for seg hvordan bedrifter hensyntar miljø-, sosiale- og forretningsetiske forhold (Kilde: Visma.no). Dette ser vi med Storebrand, som trekker seg ut av prosjekter som går på tvers av menneskerettighetene.

Persen viste også til at måten samfunnet industrialiseres på er med på å overskride planetens tålegrenser. Planetens tålegrenser er et forskningsbasert rammeverk som angir hvor mye intakt natur vi trenger for at mennesker fortsatt skal ha muligheten til å leve trygt på Jorda. Både FNs naturpanel og FNs klimapanel er tydelige på at stadig flere av tålegrensene er overskredet (Kilde: SNL.no).

Så langt er følgende tålegrenser identifisert og kvantifisert:

• klimaendringer
• tap av naturmangfold
• endret arealutnyttelse
• forandrede biogeokjemiske strømmer av nitrogen og fosfor
• bruk av ferskvann
• kjemisk forurensing
• havforsuring
• reduksjon av ozonlaget
• opphoping av aerosoler i atmosfæren

De to første på listen over, klimaendringer og tap av naturmangfold, er identifisert til å være mer viktig for jordsystemets stabilitet enn de øvrige. Overskridelser av disse to første tålegrensene, er ventet å gi større konsekvenser for menneskers framtid, enn de øvrig så langt identifiserte grensene. Fordi disse to tålegrensene er overskredet, i tillegg til fire andre, så er vi inne i det som omtales som både en klima- og naturkrise (Kilde: SNL.no).

Foredrag: Naturmangfold i Hammerfest

Natur- og miljøfaglig rådgiver i Hammerfest kommune Tom Eirik Ness ga oss en innføring i arbeidet for naturen i kommunen. Vi fikk høre om utvikling av byen og arbeidet med kommunedelplan for naturmangfold, og hvordan kommunen jobber med å ivareta fuglelivet i byen. Hammerfest har krykkjer i kryssilden for tiden, og forsøker å løse det med minst mulig konflikt mellom lokalbefolkningen og fuglene. Krykkja er en sterkt truet rødlista art, som søker tilflukt i byen for havørn, ravn og kråker. Ifølge Ness hekker det mellom 25 000-30 000 krykkjer i naturreservatet på Seiland, hvor Hammerfest kommune har forvaltningsmyndighet. Det finnes også et større korallrev nordøst for Sørøya, kalt «Korallen».

Tusen takk til alle foredragsholderne for innsatsen 🌸

Noen løsninger/tiltak (fra diskusjon om rettferdig omstilling):

• Mindre og færre arealinngrep
• Naturen er viktigst mtp. karbonlagring
• Snakke på tvers / være ærlige
• Vi trenger flere folk med ny og riktig kunnskap – mer utdannelse.
• Uavhengige utredninger, legitime prosesser
• Svært mange i Finnmark har opparbeidet seg rettigheter til områder gjennom «all tids bruk»
• Bedre kulturforståelse i Finnmark – forsoningsarbeid
• Styrke primærnæringene: fiske, landbruk, reindrift
• Barentshavet er grunnlag for mye natur – ikke bare industri
• Naturbasert reiseliv
• Skape og ta vare på bolyst, forhindre fraflytting sørover
• Inngrepsfri natur og gode samfunn skaper bolyst!
• Styrke omsorg og opplæring – mange ledige jobber her
• ENØK. Oppgradere kraftindustrien
• Oppdatere og få gehør hos kommunepolitikere

Om prosess og rettferdighet (fra diskusjon om rettferdig omstilling):

• Hvordan defineres rettferdig? Den som definerer dette, gjør det ut fra sitt personlige ståsted. Hadde vært fint å kunne definere dette utfra vårt eget ståsted. Rettferdighet for naturen og dens mangfold, også for fremtiden og fremtidens generasjoner. Noen må prate fuglenes sak.
• Kommunestyret i Porsanger i avgjørelsen om vindkraftanlegg: kommunen sier ja til vindkraftanlegg på grunn av dårlig økonomi. Blir i praksis at man selger naturen for å få mer penger fordi man har dårlig råd. Organisatorisk svikt i nasjonale rammer, kommuner må ha midler til å drive forsvarlig uten å selge natur.
• Vi må bygge videre på det som finnes i Finnmark fra før (ikke fjerne grunnfjellet). Rettferdighet krever at andre interesser ivaretas.
• Naturmangfoldloven må tas i bruk – kunnskapsbasert forvaltning. Bruke de systemene vi allerede har. Høringsuttalelser må faktisk tas hensyn til. De demokratiske prosessene må bli bedre (høring / lover / konsekvensutredning).
• Konsultasjonsplikten må følges, den følges ikke alltid. En konsekvensutredning krever også veldig mye jobb for reindriftsnæringa. Kraftløft Finnmark = Mye arbeid for reindriftsutøvere som ikke har fått noen ressurser for å jobbe med dette. Det er urettferdig.
• Kraftpakke Melkøya (bevisst, ikke Kraftløft Finnmark) -> utløser stort arbeidspress for mange med få ressurser til å jobbe med dette. Skjeve maktforhold og systematisk skjevfordeling er et problem.
• Kommunedelplan for naturmangfold (fikk avslag i Hammerfest). Det burde kartlegges mer natur i Finnmark. Mer naturkartlegging og bedre kunnskapsgrunnlag gir mer rettferdighet i behandling av saker. Hammerfest og Alta kommune har god oversikt, sier representant fra kommunen.
• Burde vært krav til en vurdering i KU: en vurdering av hvem som vinner og hvem som taper i saken.
• Kartlegge naturverdier i forkant – preventivt.
• Bruke artsobservasjoner.no – man kan også bidra selv til å legge inn arter man finner.