Fikseglede
Første fiksefest i Bergen på 2. mai var en virkelig fest for mange som fikk deres greier fikset og samtidig lærte å reparere ting selv.
Det var ikke i Bergen, men i Cuba der hun lærte å fikse paraplyer. Nå står Suzanne Michelle Rødseth på det offentlige biblioteket i regnbyen Bergen, mens hun demonterer en paraply med en knipetang. Ingunn, som er eieren til paraplyen, sitter stille på en stol og kikker nysgjerrig på henne. ‘Paraplyen har ingen stor sentimental verdi,’ smiler hun. Men nok til å ta den med til den allerførste fiksefesten i Bergen, organisert av Naturvernforbundet Hordaland. Bortsett fra paraplyer kan det også fikses klær, datamaskiner og mobiltelefoner i kveld.
Suzanne har i mellomtiden klippet løs alle paraplyens spiler og legger dem på en ryddig haug på bordet. På stativet monterer hun en ny metaltråd. ‘Da jeg var i Cuba, var jeg veldig opptatt av gjenbrukt håndverk og møtte en profesjonell paraplyreparatør. Det er så lett å fikse ødelagte paraplyer selv. Jeg bare bytter ut de delene som er i stykker og paraplyen er igjen som ny.’ Men det tar relativt mye tid, innrømmer hun. ‘Men på festivaler eller fiksefester som nå er det veldig gøy å gjøre det.’
Fra hul i gensere til knuste telefonskjermer, mange ting kan fikses. Men vi vet ikke alltid hvordan vi må gjøre det og det er ofte lettere å kjøpe noe nytt. Synd, for du kan selvfølgelig spare penger og miljøet hvis du ikke gjør det.
Men det er også noe annet med å fikse ting, understreker Marte Julia Dalsbø, som hjelper folk i kveld med å reparere klær. Tre symaskiner og mange tråder av forskjellige farger finnes på bordet ved siden av henne. ‘Jeg vil gjerne gi andre gleden man får når man lager noe. Det er alltid litt trist når man kaster noe, mens det egentlig ikke er nødvendig, mens det er bare sømen som er løs eller glidelåsen som ikke virker lenger.’ Hun lærte å sy av mormoren sin og da hun som barn var på SFU. ‘Der lærte jeg masse ting, også å snekre og male. Det var veldig flott.’ Hun er ikke en profesjonell syerske, sier hun. ‘Men jeg kan hjelpe andre og vise dem å ikke gi opp: du kan fikse det.’
Det er også det som Ingunn begynner å tro, som tar nye spiler forsiktig av bordet og fester dem en etter en på den ringen som Suzanne har laget. Denne paraplyen kaster hun aldri, nikker hun nå. ‘Den har blitt mer verdifull enn jeg kunne tenke meg før jeg kom hit.’