Gabriel Fliflet fra klima- og transportgruppa i Naturvernforbundet Hordaland innleder Novembermånedens Naturlig Onsdag i Boksalongen i Litteraturhuset i Bergen, foran 60 personer i salen, og våre følgere på Youtube. Han starter det hele med å sette fokus på temaet for kveldens møte: «Vi vil jo så gjerne at noen ny smarte dingser skal fikse ting for oss, men i kveld skal vi spørre om vi i vår fascinasjon for teknologien har glemt biologien?».

Foto: Borgar Emanuelsen Bohlin

Skogens ufattelige karbonlagring
Kveldens første innlegg kommer fra forstkandidat Trygve Refsdal som har bakgrunn i både norsk og tropisk skog. Refsdal guider oss gjennom en del bakgrunnsinformasjon om karbonsyklusen på jorda. Det kommer frem at utslippene av karbondioksid og naturens opptak av disse utslippene begge to er blitt firedoblet siden 1980. Viktigheten av fotosyntesen blir fremstilt med en graf over svingninger i karbondioksid i atmosfæren som endres med sesongene på den nordlige halvkula. Refsdal presiserer at jordas evne til å ta opp karbondioksiden som blir sluppet ut i atmosfæren er ganske stor; havet og landjorda tar opp og lagrer ca. 9000 millioner tonn karbon hvert år. For å illustrere hvor mye dette er, forteller Trygve at det tilsvarer energien som brukes for å gjennomføre 9000 fullskala «månelandinger» (og refererer Stoltenberg-regjeringens planer for renseanlegg på Mongstad, som vel kunne ha bundet omtrent en million tonn CO2 per år). Trygve trekker frem sine erfaringer i både tropisk og boreal skog – sistnevnte er den vi har her i Norge – og han konstaterer at det kan lagres en del mer karbon i de boreale skogene, da det lagres mye mer humus i jordsmonnet der. Tilvekst av skog i Norge kan føre til mange ting, for eksempel at man fanger og lagrer karbon, at trærne brukes til bioenergi eller biodrivstoff eller andre ting. Av det Trygve nevner, så er det fangst og lagring av karbon som er mest effektiv og vil spare oss for mest utslipp senere. Grunnen til dette er at karbonet da kan lagres i hele trær, og kan dermed lagres i stubber, grener, nåler og røtter. Til slutt avslutter Trygve sin presentasjon med å oppfordre publikum til å bruke mindre energi, han mener dette er en av de viktigste løsningen på utfordringene våre.

Kystskogbruket
Nestemann opp er Jan Ivar Rødland, daglig leder i Kystskogbruket, han sier om seg selv at han er en skogbruker med stor respekt for skogen. Jan Ivar sier at store deler av skogen i Norge er naturskog, og at det kun er 15% av skogen det drives skogbruk på. Han mener vi må lære av tidligere feil, og forteller om skogen på Vestlandet som ble veldig hardt brukt i 1900, da vi hugde flere trær enn det vokste opp. Det har skjedd store endringer i skogbruket i de seneste årene. Da Jan Ivar var student var ikke biologi en del av utdannelsen, men man måtte velge økologi som valgfag. I 1995 kom «Levende Skog» som handlet om at man skulle drive skogbruke bærekraftig, og i 1999 skulle man registrere artene i skogene. 

Jan Ivar Rødland (daglig leder i Kystskogbruket) innleder på Naturlig onsdag. Foto: Borgar Emanuelsen Bohlin

Videre snakker Jan Ivar om klimaskog, som er noe de ønsker å plante på gjengroingsarealer. På den måten mener Jan Ivar at det vil hindre at man ødelegger det biologiske mangfoldet. Denne skogen plantes for drive med karbonfanging. Fordi Sitkagran er den skogtypen som binder mest karbon er dette blitt plantet mye av. Men nå tas denne skogen bort, dette fører til at vi ender opp med snaumark som er veldig dårlig for karbonlagring. Et annet problem er hvor lenge skogen må stå før den faktisk begynner å lagre karbondioksid. I følge Jan Ivar vil dette skje ette 6-11 år ved planting av Sitkagran. Til slutt presisere Jan Ivar at kunnskap er viktig og det er noe som trengs innenfor skogbruk. 

Reduksjon av utslipp er ikke nok – opptak av karbon må til
Neste innleder er Holger Schlaupitz som er fagsjef for natur og klima i Naturvernforbundet. Holger sier at vår største utfordring i dag er klima, men at tap av artsmangfold også er viktig. Vi har noen løfter som sier at vi skal stanse tapet av artsmangfoldet innen 2020, og vi har den nye Paris-avtalen. Disse to henger godt sammen, dersom vi klarer å stanse global oppvarming vil det føre til at vi har gjort en god del for å stanse tapet av biodiversitet i samme slengen. Holger forteller også om viktigheten av å bevare de naturlige økosystemene da de kan bidra til å dempe konsekvensene av global oppvarming. For å nå 1,5 graders målet må vi innen 2040-2050 være på negativ utslipp totalt på jorda. Dermed må vi jobbe for å ta opp karbon også, ikke bare hindre utslipp.

Norge har i dag cirka 15 milliarder tonn karbondioksid lagret i naturen, 89 % av dette er i jorda, og halvparten av dette ligger i den totale mengden av skog og skogjord. Ja, skogen tar opp mye karbon og mer og mer de siste årene. Men skogen betaler tilbake gammel gjeld da vi har hugget ned så mye skog tidligere. Hogst som vi tillot oss for noen hundre år tilbake, er det som kommer tilbake til økosystemene nå.

Biodrivstoff er en dårlig plan. Effekten per masse trevirke er dårlig, og bioenergi fra skog skaper ny karbongjeld. Det kunne vært en løsning dersom vi kunne tatt oss råd til å slippe ut litt karbon, da det henter seg inn igjen senere, men det argumenterer Holger for at vi ikke har råd til. Enkelte snakker om at man må hugge gammel skog før trærne råtner og slipper ut karbonet i atmosfærene. Dette mener Holger er feil da det finnes mye mykorrhiza (sopp som lever i symbiose med røtter) i gammel skog, og disse tar opp og lager mye karbon. 

Holger argumenterer for heller å legge om skogbruket til å ha lukket hogst der man hugger ned ett og ett tre spredt rundt om, istedenfor flatehogst. Slik beholdes mykorrhizaen, og trærne vil også stå lengre og dermed lagre karbon lengre. Dette vil også føre til økt biodiversitet da en naturskog med trær i forskjellige aldre vil føre til flere planter i skogbunnen og gir dermed flere muligheter for andre arter til å bo der. Av andre konkrete forslag kommer Holger med disse forslagene; mer vern av skog, bruke trær istedenfor betong og stål da dette slipper ut mer karbon i produksjonen. Den avsluttende konklusjonen derimot er at vi totalt må minimere ressursbruken.

Debatt
Det er tid for paneldebatt, som innledes av ordstyrer Siri Vatsø Haugum fra naturmangfoldsgruppa og styret i Naturvernforbundet Hordaland. Deltakere i debatten, I tillegg til innlederne, er Geir Harald Ingeborgrud (daglig leder, Eco-1 Bioenergi AS) via Skype, Une Aina Bastholm (MDG, nasjonal talskvinne og stortingsvara) og Brita Toppe (Sp, bystyremedlem i Bergen).

F.v.: Trygve Refsdal, Jan Ivar Rødland, ordstyrer Siri Vatsø Haugum, Holger Schlaupitz. Foto: Borgar Emanuelsen Bohlin

Det første som diskuteres er biodrivstoff, hvor ordstyrer først spør Trygve om hvorfor han er imot biodrivstoff. Trygve påstår at biodrivstoff gir større utslipp av karbon enn fossilt drivstoff. Geir Harald fra Eco-1 Bioenergi svarer at man må bruke forskjellige typer biodrivstoff, og er enig i at bioenergi fra tømmer ikke er like effektivt da disse stokkene kunne blitt brukt til andre ting. Samtidig påpeker Geir Harald at biodrivstoff er under utvikling. Jan Ivar bygger videre på dette og sier at dette tømmeret kan brukes i bygninger hvor karbonet kan lagres mye lengre.

Neste spørsmål fra ordstyrer Siri er om vi har råd til å begynne med en karbongjeld ved å hugge ned den skogen vi har nå for så å plante ny skog som skal brukes til diverse. Skogbrukeren Jan Ivar sier at vi ligger på plussiden nå, men at den bjørkeskogen vi har samler veldig lite karbon og bør derfor erstattes med for eksempel Sitkagran. Holger fra naturvernforbundet påpeker det at Sitkagran er en kjempetrussel for artsmangfoldet, og mener derfor at det å plante sitkagran svært vanskelig kan forenes med biomangfoldløftene vi også må huske at vi har. 
Må vi da velge naturmangfold eller karbonlagring i skog, spør Siri. Jan Ivar påstår at granskogene har et stort biologisk mangfold til et visst nivå, og mener at det er kostnads- og arealeffektivt å plante denne typen skog.

Levende skog (se faktaboks) er noe Naturvernforbundet har trukket seg ut av. Siri henvender seg til Holger i Naturvernforbundet og spør; hvorfor? Holger sier at det er de dårlige forholdene for naturmangfoldet som gjør at Naturvernforbundet ikke støtter opp om dette lenger.
Økonomien i skogbruket er svært svak, og er derfor et stort problem konstaterer Trygve. De som driver med skog mister interessen på grunn av den lave prisen på tømmeret, og det er vanskelig å drive slik som man kanskje burde. Trygve trekker frem ungskogpleie av gjengroingsområder, som vil si å hugge noen trær for å sørge for at de beste trærne og en stormsterk skog. Ungskogpleie blir det dessverre ikke betalt for, og dette hindrer et arbeid som kunne ha ført til mye lagring av karbon.

Holger slår et slag for naturskog (som er skog som nesten ikke er påvirket av mennesker) og argumenterer for at denne typen skog er mye mer robust enn plantet skog da diversiteten er vesentlig større. Videre forteller Holger hva naturvernforbundet ønsker å støtte. Det er å satse på en gradvis omlegging av skogbruket fra å bruke mye penger på kjøretøy som skal drive flatehogst. Han innrømmer også at det kan godt være at det trengs mye mer penger, og at dette er noe de vil jobbe for. 

Bruk av riktige maskiner er også viktig for å få minst mulig utslipp når man henter ut tømmer, konstaterer Jan Ivar.

Kommentarer fra Une Aina Bastholm (MDG) og Brita Toppe (SP)
Ordstyrer spør: hvorfor fokuserer vi så mye på tiltak for utslippsreduksjon og ivaretakelse av skogens økosystemtjenester i utlandet, men glemmer Norge? Og hvordan skal skogbruket drives i Norge?

«Dersom det hadde vært like mange biologier/økologer bak hver politiker som det er kommunikasjonsrådgivere ville vi hatt en helt annen politikk.» Une Aina Bastholm (MDG)

Miljøpartiet mener at det grønne skiftet ikke bare handler om endringer i energibærere, men også om et skifte i hvordan vi forholder oss til naturen rundt oss. Bastholm kommenterer at MDG vil verne skog, og sier at det ikke bare er karbonlagring som er viktig men også hvordan vi driver skogbruket.
Senterpartiet er enig i at vi må verne skog for å beholde artsmangfold, men at vi også trenger tømmer for å bygge hus. Vi som forbrukere må være villige til å betale prisen for tømmer som er produsert på en bærekraftig måte. Det sies også at kunnskap er viktig og vi må bygge videre på kunnskapen vi har.
Dette spiller Miljøpartiet videre på og sier at det er viktig å få et skifte i hvilken kunnskap vi statser på. I dag satses det mye på fossilt i Norge, men vi kan lite om alle andre naturressursene som Norge har. 

Klimaregnskap
Trygve Refsdal kommer igjen på banen. Lagring av karbon i skog er ikke med i klimaregnskapene, da det ville være ugunstig for land som Russland, Canada og Sverige å få lov til å si at de var karbon-negative. Dette har ført til at man ikke får penger for karbonlagrende skog, og Trygve mener at et så feil regnskap gjør at vi ikke kan få en fornuftig politikk.
Hvordan kan vi gjøre noe med dette regnskapet? Geir Harald spør: hvordan kan man sette en verdi på lagring av karbon? Skal man få betalt for å holde skog istedenfor å betale formueskatt? Hva om man tar bort subsidiene på fossil energi i Norge? Geir Harald ønsker å støtte biodiesel istedenfor.

Publikum involveres
Tradisjonen tro for Naturlig onsdag, kom det mange interessante innlegg og spørsmål fra salen i siste del av debatten, før diskusjonen fortsatte videre i Boksalongen over snacks og drikke.

Sivert Straume (Naturvernforbundet Hordaland) med spørsmål til innlederne. Foto: Borgar Emanuelsen Bohlin

Nils Tore Skogland og Øystein Lunde Heggebø fra Naturvernforbundet Hordaland var svært skeptiske til argumentasjonen for bruk av biodiesel og poengterte noen av problemene:
– Det er for sent å begynne å bruke biodiesel fordi vi har for altfor mye karbon i atmosfæren allerede.
– Det er ikke nok ressurser i Norge til å kunne dekke behovet for biodrivstoff i Norge.
– Vil det bare bli et alternativ for de som ikke vil kvitte seg med dieselbiler?

Sivert Straume, også fra Naturvernforbundet Hordaland, spurte Trygve Refsdal om hvor mye karbon det er mulig å binde dersom man har alle ressursene man trenger tilgjengelig. Trygve svarer på dette og sier at man må stelle godt om skogen, tynne den litt her og der, og rydde den når det trengs. Brannvern måtte også satses på, da brann i skog fører til mye svart karbon. Før diskusjonen fortsatte i hyggelige omgivelser i Boksalongen, avsluttet Refsdal med å si at det nok ikke er penger – men kompetanse – som kreves for å løse utfordringene som har vært fremme på møtet.

Referent,
Ragnhild Gya
Naturmangfoldsgruppen, Naturvernforbundet Hordaland

---

Foto: Borgar Emanuelsen Bohlin. Faglig og sosialt på Naturlig onsdag 2. november 2016.

---

Naturlig onsdag i Bergen
Første onsdag hver måned arrangerer Naturvernforbundet den sosiale og faglige møteplassen Naturlig onsdag i Bergen. Vi tar opp ulike temaer som framtidens energiløsninger, oppdrett, grønn hverdag og miljødebatt. Følg med for oppdatert program og nærmere informasjon på våre nettsider.

• Flere aktiviteter finner du i vår kalender.
• Bli med i Facebookgruppen til Naturvernforbundet Hordaland for å bli invitert til flere arrangementer i regi av Naturvernforbundet Hordaland.
• Lik Naturvernforbundet Hordaland for å bli oppdatert på mer av alle de spennende tingene som skjer.
• Les mer og meld deg inn her dersom du vil bli aktiv i klima og transportgruppen eller en av de andre gruppene.